Hvor ulike er vi og hvor mye vil vi betale i skatt?
På tvers av politiske partier i Norge er det enighet om at små forskjeller er bra for tillit til hverandre og en effektiv økonomi. Likevel har vi de siste tiårene sett en betydelig økning i forskjeller, målt både etter inntekt og formue, og også i Norge.
Økonomiske forskjeller har fått en stadig større plass i den offentlige debatten, både i Norge og internasjonalt. Inntektsforskjellene øker, og årlige beregninger fra Teknisk Beregningsgrunnlag for inntektsoppgjørene (TBU) viser svak lønnsvekst nederst i lønnsfordelingen. I privat sektor har det blant de lavest lønte knapt vært reallønnsvekst de siste ti årene. Formuesulikheten øker enda mer.
En økende andel av norske husholdninger har det vi kaller vedvarende lavinntekt, mange av disse står utenfor eller bare delvis inne i arbeidsmarkedet. Det betyr også at et økende antall barn vokser opp i slike fattige familier. Innvandring er en del av dette bildet, fordi mennesker som kommer til Norge med begrensede norske språkkunnskaper og uten formell eller godkjent utdanning, i mindre grad deltar i arbeidsmarkedet, eller jobber i lavtlønnsyrker. Men fattigdommen øker også uavhengig av innvandring.
Lønnsdannelse og velferdsstat er utvilsomt de viktigste bidragene til å utjevne forskjeller. Men både for å finansiere velferdstjenester og for å omfordele, er skatt også viktig. Det er et etablert prinsipp i Norge at skattesystemet skal være progressivt, det vil si at du betaler mer skatt desto mer du har. I praksis betales mindre skatt for hver krone du eier og tjener, over et visst nivå. En viktig skillelinje i politikken handler om skattenivå, men også om skattesystemer.
Dette korte notatet redegjør for en spørreundersøkelse gjennomført av YouGov på vegne av Tankesmien Agenda. Vi har spurt et representativt utvalg av befolkningen hva de tror om formuesfordelingen i landet, hva de synes den bør være, hva de tenker om økonomiske forskjeller, og om synspunkter på skatt.
