Hyttebygging og naturvern: Hva mener de politiske partiene?

Sammendrag

Dette notatet tar for seg den økende konflikten mellom hytteutbygging og bevaring av norsk natur. I takt med at stadig flere områder bygges ut for fritidsformål, står Norge overfor et potensielt betydelig naturtap – både i areal og i artsmangfold. Målet med notatet er å belyse hvordan hyttebygging påvirker norsk natur, og hvilke politiske virkemidler som kan bidra til å redusere problemet. Vi gjør rede for hvordan de ulike partiene stiller seg til disse utfordringene i sine forslag til partiprogram for stortingsperioden 2025–2029, og avslutter med konkrete anbefalinger til politiske tiltak for å bevare den norske naturen.

Hyttebygging er en av hoveddriverne bak bit-for-bit-nedbyggingen av norsk natur. Norske kommuner har allerede satt av mer enn tre ganger så mye areal til hyttebygging som allerede eksisterende areal med tettbygde hytter, og en fjerdedel av all årlig naturødeleggelse skyldes nye fritidsboliger. Myr – som er særlig viktig for karbonlagring og artsmangfold – er blant de naturtypene som er mest truet. Likevel finnes det få nasjonale begrensninger mot utbygging i slike sårbare områder.

Notatet gir en oversikt over partienes politikk på fem sentrale områder: arealnøytralitet, hytteutbygging, bygging på myr, konsekvensutredninger og forvaltningens organisering.

Det er store variasjoner mellom partiene i hvor høyt de prioriterer naturvern. Rødt, SV, MDG og Venstre har de mest ambisiøse tiltakene, inkludert forslag om forbud mot nye hyttefelt og bygging på myr, samt lovfestet mål om arealnøytralitet. Arbeiderpartiet og KrF gir uttrykk for moderat prioritering, mens Sp, Høyre og FrP i liten grad omtaler utfordringene knyttet til naturtap.

Notatet avsluttes med fem anbefalinger til politikk som både enkeltvis og samlet vil begrense naturtap: forbud mot nye hyttefelt, vern av myr, lovfesting av arealnøytralitet, reform av systemet for konsekvensutredninger og styrking av statsforvalternes myndighet. Samlet understreker dette behovet for sterkere og mer helhetlige grep for å stoppe naturtapet knyttet til hyttebygging i Norge.

Naturtap og hyttebygging

Det foregår en gradvis nedbygging av natur i Norge, og en fjerdedel av dette skyldes hyttebygging.1 Regjeringen har selv beskrevet hytteutbygging som en av flere faktorer som bidrar til bit-for-bit nedbyggingen av norsk natur.2 På samme tid har norske kommuner satt av enorme områder til hytteutbygging: 3,5 ganger mer enn eksisterende areal med tettbygde hytter.3

Pilene i alle rapporter og kartlegginger peker i samme retning. Vi bygger ned naturområder i et høyt tempo for å rydde plass til hytter, boliger og industri. De siste 35 årene har vi mistet over 10.000 kvadratkilometer med inngrepsfri natur. I år 1900 var omtrent halve landet regnet som villmarksprega natur, mens det i dag bare er 11 prosent.4 En gruppe NRK-journalister har ved hjelp av satellittbilder og kunstig intelligens avdekket 44 000 naturinngrep de siste fem årene. De samme journalistene anslår at vi bygger ned 79 kvadratmeter natur hvert eneste minutt.5

Lite tyder på at nedbyggingen av natur vil bremse med det første. Kommuner over hele landet har allerede reservert store arealer til fremtidig utbygging – og en betydelig del er satt av til hytteformål. I dag er hele 2166 kvadratkilometer avsatt til utbygging i kommunale arealplaner, hvorav 987 kvadratkilometer gjelder hyttebygging.6 Naturens rettsvern er svakt og utbygging skjer i stor grad uten statlig oversikt og styring.

Denne nedbyggingen utsetter plante- og dyrelivet for enormt press. Arealendring er den soleklart største trusselen for artsmangfoldet i Norge - over fem ganger høyere enn blant annet forurensing og klimaendringer.7 Naturmangfoldet har ikke bare verdi i kraft av seg selv. Vår egen velferd avhenger av at naturen rundt oss er frisk. Når økosystemet svekkes, svekkes også mange av «økosystemtjenestene» vi ofte tar for gitt. Planter renser luften vi puster, jordsmonnet filtrerer vannet vi drikker og innsekter pollinerer planetene vi spiser. Når økosystemene svekkes, vil det også medføre direkte økonomiske tap for jordbruk, skogbruk og fiske som avhenger av naturen. I ytterst konsekvens står vi i fare for total systemkollaps.8

Selv om norsk natur er under tydelig press, er det stor variasjon knyttet til hvor seriøst de politiske partiene tar utviklingen, og i hvilken grad de har konkrete forslag i sine partiprogrammer som vil begrense hyttebygging.

Politiske virkemidler og partienes standpunkt

Politikk kan bremse, stanse og reversere naturtapet i Norge. Her gjør vi rede for en rekke politiske tiltak fra debatten rundt hyttebygging og naturvern, og kartlegger hvordan de ulike partiene forholder seg til disse. Vi ser utelukkende til partienes utkast til partiprogram for stortingsperioden 2025–2029 for å sikre et standardisert datagrunnlag. Partiprogrammene er ennå ikke formelt vedtatt, men gir likevel et tydelig bilde på hvor partiene står i naturvernsaker.

Begrense hytteutbygging

Hytteutbygging har blitt et tema i debatten om naturvern. De siste 10 årene har fritidsbygg utgjort en fjerdedel av den årlige nedbyggingen av norsk natur.9 Det finnes allerede nærmere 500.000 hytter i Norge, men kommunale arealplaner legger til rette for 500.000 flere.10 Dette betyr ikke at 500.000 nye hytter vil bli bygget, men tallet gir likevel et bilde på at kommunene nå legger til rette for hyttebygging i høyt tempo.

Ifølge Naturvernforbundet opptar en gjennomsnittlig hytte tusen kvadratmeter med tomteareal, og veier og infrastruktur kommer i tillegg.11 Nye hytter med innlagt vann, strøm, kloakk og oppkjørsel krever betydelig mer utbygging enn eldre hytter bygget på søyler.

Hva mener partiene?

Rødt, SV, MDG og Venstre ønsker forbud mot utbygging av nye hyttefelt.12 I praksis betyr det at hytter bare kan bygges som fortetting av allerede eksisterende hyttefelt. Venstre vil derimot innrette forbudet etter modellen fra strandloven, slik at kommunen kan gi utbygger dispensasjon fra forbudet.13

Sp og KrF vil ikke forby hytteutbygging, men ønsker likevel å begrense den. Sp vil i større grad ta i bruk allerede nedbygde områder og tilrettelegge for bærekraftig hyttebygging.14 KrF vil på sin side begrense utbygging av hytter i sårbar natur og prioritere turisthytter foran nybygging.15

Arbeiderpartiet, Høyre og FrP identifiserer ikke hytteutbygging som noe som bidrar til nedbygging av natur i sine partiprogram. I Høyres program, beskrives hyttebygging i kontekst av næringsmuligheter: under delkapittelet for Bærekraftig skogbruk vil de «bidra til å utvikle mangfoldet i næringer knyttet til skogen, inkludert kommersielle muligheter innen […] hytteutbygging.»16

Bygging på myr

Hyttebygging kan komme i konflikt med naturvernhensyn. Et eksempel på dette er når hyttebygging skjer i områder med myr. Myra lagrer enorme mengder karbon og huser et yrende naturmangfold. Grøfting og drenering av myrområder innebærer dermed store karbonutslipp og tap av naturmangfold. Ifølge Miljødirektoratet har myra lenge vært «under sterkt press», og den største driveren er hytter og fritidsbolig.17 En NINA-rapport fra 2023 anslår at 164 kvadratkilometer med myr er satt av til utbyggingsformål.18 Det vil i så fall medføre klimagassutslipp på mellom 19 og 55 millioner tonn CO2-ekvivalenter; omtrent det samme som Norges samlede klimagassutslipp i 2022.19 Selv om Regjeringen har anbefalt at nedbygging av myr må «unngås så langt som mulig», er det ikke forbudt.20

Hva mener partiene?

Rødt, SV, Arbeiderpartiet, MDG, Venstre og KrF ønsker alle å forby utbygging på myr. Sp ønsker ikke forbud eller vern, men vil «øke oppmerksomheten» rundt naturområder som myr.21 Høyre nevner heller ikke forbud eller vern, men vil redusere nedbyggingen av «karbonrik myr».22 FrP står igjen som det eneste stortingspartiet med et partiprogram hvor myr ikke nevnes.

Arealnøytralitet

Etprinsipp om arealnøytralitet vil kunne begrense naturtap knyttet til hyttebygging. Arealnøytralitetinnebærer null nettotap av natur og at dersom man bygger ut i nye områder må man eventuelt restaurere tilsvarende naturområder i andre enden.23 I NOU 2023:25 foreslås det at det må «legges tydeligere og mer bindende nasjonale rammer for bruken av arealer», men det finnes ennå ingen nasjonale mål om arealnøytralitet.24 Likevel har allerede 80 kommuner tatt initiativ for å bli arealnøytrale.25 Nordre Follo kommune har blant annet utmerket seg ved å forankre arealnøytralitet i kommuneplanen. Paragraf 16.6 i kommuneplanen etablerer arealnøytralitet som prinsipp for hele kommunen, mens paragraf 18.4 sier at tiltakshaver må sikre økologisk kompensasjon dersom natur eller økologiske funksjoner går tapt som følge av utbygging.26

Hva mener partiene?

Rødt, SV, MDG og Venstre ønsker alle en form for lovfestet arealnøytralitet, med noen tekniske forskjeller. Arbeiderpartiet og KrF har valgt litt rundere formuleringinger, og ønsker et «mål» om arealnøytralitet.27 Sp, Høyre og FrP nevner ikke arealnøytralitet i sine partiprogram.

Konsekvensutredninger

Dagens ordning for konsekvensutredninger kan også forklare hvordan naturen bygges ned. Forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften) har til formål å «sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning» i arealplaner og utbyggingsprosjekter.28

I forskriften om konsekvensutredninger er det den som foreslår utbygging (privat aktør, kommune, fylkeskommune eller stat) som også bestiller og leverer konsekvensutredningen. Det kan skape interessekonflikter. At den samme aktøren som tjener eller taper på resultatene av en utredning, er den samme som bestiller den, kan så tvil rundt kvaliteten og redeligheten til undersøkelsen. Ifølge en rapport fra Holth og Winge, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, ligger det antakeligvis ofte en «klar forventning» mellom utbygger og utreder om at konsekvensutredningen skal bidra til at prosjektet lar seg gjennomføre.29

Hva mener partiene?

Forskriften om konsekvensutredninger er tema i flere av partiprogrammene. Rødt, SV, Arbeiderpartiet, MDG, Venstre og Høyre nevner alle at de ønsker mer uavhengighet og økt kvalitet fra konsekvensutredninger. Partiprogrammene til Sp, KrF og FrP nevner ikke konsekvensutredninger.

Nasjonale reguleringer vs. kommunalt selvstyre

Debatten om hytter og myr har også reist spørsmål rundt selve systemet for arealutbygging. Det lokale selvstyret står sterkt i Norge, og plan- og bygningsloven sikrer at arealansvaret ligger hos kommunen. Gjennom kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner bestemmer kommunen selv hvordan de disponerer arealet sitt. Ringsaker kommune velger for eksempel hva og hvor det kan bygges på Sjusjøen, og utbyggere på Beitostølen søker tillatelse fra Øystre Sildre kommune.

Selv om kommunen kjenner naturområdene sine best, kan en desentralisert arealforvaltning også skape utfordringer. Utbygging i kommuner er ofte resultatet av sterkt press fra private aktører. I en case-studie av Frøya kommune nevner alle intervjuobjektene at det var en høy forventning fra private aktører om å realisere prosjekter på kort tid.30 Utbyggere står i kø med utbyggingsplaner og lovnader om bedre kommuneøkonomi, men også trusler om advokater og rettsak, bemerker forfatter av studien, Anders Tønnesen.31

Den samme studien finner at en del av utbyggingspresset også kommer fra kommunen selv. Kommunen må vekte mange, ofte motstridende, hensyn. På den ene siden skal de ivareta verdifull natur og sikre en redelig utbyggingsprosess. På den andre siden må de sørge for arbeidsplasser og et levende lokalsamfunn.32 Systemet bærer preg av allmenningens tragedie, hvor en felles ressurs blir overbelastet fordi alle bruker ressursen til eget beste, men som på sikt også skader dem selv. I dette tilfellet skjer det ved at kommuner som ønsker å prioritere naturvern taper inntekter og arbeidsplasser til kommuner som stiller løsere krav til utbygger. En rapport beskriver tilstanden som «en kamp om arealene», hvor hensyn til natur taper mot utbyggings- og næringsinteresser.33

I tillegg er det få og svake sikkerhetsmekanismer for å motvirke kampen om arealene. I dag må Statsforvalteren forholde seg til svakt rettslig vern av naturen og svekket myndighet til å fremme innsigelse. Statsforvalteren får myndighet til å fremme innsigelse gjennom plan- og bygningsloven, mens naturmangfoldloven gir det faglige og juridiske grunnlaget for å vurdere hva som er et alvorlig nok naturinngrep til å gripe inn. Kunnskaps- og distriktsdepartement har tidligere gitt uttrykk for at innsigelse skal brukes med større grad av varsomhet,34 og i 2017 bestemte regjeringen Solberg at Statsforvalteren skal «legge stor vekt på hensyn til det kommunale selvstyret» ved overprøving.35 Kommunene har i tillegg svært gode sjanser for å få medhold i tvister med Statsforvalteren. Mellom 2010 og 2013 ble omtrent halvparten av innsigelsessakene tatt til følge, sammenliknet med bare 17 prosent mellom 2018 og 2021.36

Hva mener partiene?

Flere partier har identifisert disse utfordringene, men foreslår ulike løsninger. Rødt, SV og MDG ønsker en mer sentralisert arealforvaltning og vil tilbakeføre plan- og arealforvaltningen til Klima- og miljødepartementet.37 MDG vil i tillegg, i likhet med Venstre, sikre en mer sentralisert forvaltning ved å styrke Statsforvalterens myndighet.38 Arbeiderpartiet, KrF og Høyre utrykker ingen ønsker om å sentralisere arealforvaltningen. Sp og FrP vil som eneste partier gjøre kommunens forvaltningsmyndighet enda mer uavhengig. Sp ønsker å videreutvikle dagens modell og vektlegge lokale interesser i spørsmål om vernede områder.39 FrP ønsker på sin side mer kommunal selvbestemmelse på en rekke punkter, blant annet lokal forvaltning av strandsonen.40

Hva sier partiprogrammene om hyttebygging og naturvern?

Sitatene er hentet fra partienes utkast til partiprogram. Vi bruker «…» for å indikere at partiprogrammet ikke diskuterer saken/tiltaket.

Forslag for et sterkere vern av naturen

Den ferskeste meningsmålingen om hvilke saker som er viktig for velgerne viser at miljø fortsatt anses som en av de viktigste politiske sakene. 15,1 prosent svarer at de er mest opptatt av miljø. Det er under en feilmargin lavere enn saker som skatter og avgifter (15,3 prosent) og økonomi, industri og sysselsetting (15,6 prosent).41

Selv om miljø er en viktig sak for velgerne, finner vi at naturvern alt i alt bare har middels prioritet i partienes program for 2025-2029. Vi har delt partienes prioritering av naturvern inn i tre overordnede kategorier; høy, middels og lav. I gruppen som prioriterer naturvern høyt finner vi Rødt, SV, MDG og Venstre. Partier med middels prioritering av naturvern er Ap og KrF. Mens partier hvor naturvern får lav prioritet er Sp, Høyre og FrP. Figur 1 viser den samlede oppslutningen til partiene i de ulike kategoriene. Tallene er hentet fra Poll og polls’ gjennomsnitt av nasjonale meningsmålinger fra mars 2025.42 Figuren viser en tydelig overvekt for partiene med lav og middels prioritet. Samtidig er det et knapt flertall for partiene som prioriterer naturvern høyt og middels.

Mye kan enda skje før valgdagen. Men gitt at klima og miljø over flere år har vært blant velgernes viktigste saker, er det et mulighetsrom for partier som viser at de prioriterer norsk natur.

I dette notatet foreslår vi fem grep som samlet og enkeltvis vil styrke vernet av norsk natur:

• Forbud mot hytteutbygging i nye områder. Kommuner har satt av langt mer areal til fremtidig hytteutbygging enn til både boligbygging og næringsutvikling.43 Denne prioriteringen reiser grunnleggende spørsmål om hva vi som samfunn skal bruke den stadig knappere naturen vår til: Kan vi som samfunn godta at norsk natur bygges ned for fritidsbygg som står tomme store deler av tiden? I lys av at fritidsbygg utgjør en fjerdedel av den årlige nedbyggingen av norsk natur,44 vil et forbud mot hyttebygging gå langt i å redusere arealpresset i kommunene. Dette forslaget innebærer at hytter bare bygges som fortetting av eksisterende hyttefelt.
• Totalforbud mot bygging på myr. Å verne myra vil være effektfullt for både klima og natur. I tillegg til å binde store mengder karbon, er myra også hjem til et rikt naturmangfold. I dag er det forbudt å nydyrke myr til jordbruksformål, men det samme forbudet gjelder ikke hytteformål. Forbudet mot å nydyrke myr har fungert godt siden det ble vedtatt i 2020. Fra 2021 til 2023 har det vært en nedgang i nydyrket myr på 80 prosent.45 I lys av forbudets effekt og myrens verdi burde vi utvide forbudet til å gjelde alle utbyggingsformål, ikke bare landbruk.
• Lovfestet mål om arealnøytralitet innen 2040. Vi anbefaler en lov som krever at det ikke bygges ut i natur uten at det samtidig restaureres natur av tilsvarende omfang i samme kommune. Dersom utbygger ønsker å bygge ut i nye områder må kommunen kreve at utbygger bærer kostnaden av å restaurere en tilsvarende mengde natur et annet sted i kommunen. Flere kommuner jobber seg allerede mot arealnøytralitet, men statlige krav vil gjøre betydelig mer for å begrense utbyggingen.
• Endring i KU-forskriften. Vi foreslår endring i forskrift for konsekvensutredninger slik at konsekvensutredninger forvaltes av et nasjonalt faglig organ slik som Miljødirektoratet. Konsekvensutredninger bør være faglig forankret og tydelig adskilt fra politiske avveininger og økonomiske interesser. På den måten oppheves de sterke interessekonfliktene som overskygger faglige vurderinger i dagens konsekvensutredninger. Arealforvaltningsmyndigheten vil fortsatt ligge hos kommunen, og Miljødirektoratet må fortsatt vekte miljøhensyn mot samfunnsmessige og økonomiske hensyn.
• Styrke Statsforvalteren. Statsforvalteren spiller en viktig rolle i å sørge for at nasjonale hensyn blir vektlagt, som hensynet til vår felles natur. I Sverige har naturen et sterkere vern i Statsforvalterens mandat: Kommunen er for eksempel nødt til å søke dispensasjon fra strandloven hos fylket og länshøvdingen (Statsforvalteren).46 I Norge kan kommunen selv gi utbygger dispensasjon fra forbudet om å bygge i strandsonen. Det har ført til en kraftig nedbygging av den norske kysten. I 2021 ble 89 prosent av søknadene om å få dispensasjon fra strandloven godkjent.47 Ved å flytte dispensasjonsmyndigheten fra kommunen til Statsforvalteren blir det en mer uavhengig og apolitisk vekting mellom miljøhensyn, samfunnsmessige behov og næringsinteresser.