En mer forbrukervennlig strømpolitikk

I dette notatet gjennomgås reguleringen og organiseringen av sluttbrukermarkedet for strøm.

Notatet fokuserer på svakheter som informasjonsskjevhet, villedende markedsføring og urimelig handelspraksis samt manglende oppfølging av gjeldende reguleringer.

Notatet bekrefter at strømmarkedet preges av informasjonssvikt, dyre tilleggsprodukter og mange misfornøyde forbrukere. Dette kan til dels bøtes på ved regelverksendringer og dels gjennom mer tilsyn og strengere sanksjoner for brudd på regelverket. I tillegg bør det tas drastiske grep for å bedre forutsigbarheten og få ned prisene for husholdningskunder.

I notatet inkluderes også en egen undersøkelse gjennomført av Tankesmien Agenda. Denne undersøkelsen viser at mange er redde for å tape penger dersom de ikke er aktive i sitt valg av strømselskap. Folk flest skulle ønske de slapp å bruke tid og krefter på å sammenligne strømselskaper og -avtaler. Dessuten er det en tydelig forventning i befolkningen om at staten tar ansvar for å levere strøm til en rimelig pris.

Notatet går også gjennom regjeringens forslag om Norgespris og fremmer 10 tiltak for å bedre forbrukernes stilling, fordelt på tre overordnede kategorier:

Avslutningsvis vurderes mer gjennomgripende tiltak for reformering av sluttbrukermarkedet for strøm. Dette innebærer to ulike forslag om å etablere et statlig selskap som kan konkurrere mot dagens sluttbrukerselskaper.

Innledning

Siden strømpriskrisen tok til for fullt etter Russlands angrepskrig mot Ukraina, har diskusjoner om strømmarkedet vært en gjenganger i det offentlige ordskiftet.

Russlands struping av rørgass til Europa førte til sterkt økende energipriser. Den russiske gassen ble til dels erstattet med LNG og til dels med økte volumer av norsk rørgass. Det førte til økte gasspriser, noe som sammenfalt i tid med store og strukturelle endringer av Europas energisystem. Tyskland og Sverige har stengt ned flere atomreaktorer, CO2 har blitt priset høyere og i Norge har utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia blitt satt i drift. Til sammen har dette gitt en perfekt storm for strømkundene.

Med jevne mellomrom stilles det spørsmål rundt organiseringen av strømmarkedet. De fleste diskusjonene har dreid seg om engrosmarkedet (spotprismarkedet). Sluttbrukermarkedet, hvor strømselskapene selger strøm direkte til husholdninger, offentlig sektor og bedriftene som ikke kjøper strøm direkte fra produsent eller Nordpool, har blitt langt mindre debattert. I den grad sluttbrukermarkedet har stått på agendaen, har spørsmålet gjennomgående vært om vi i det hele tatt trenger mange strømselskaper som selger nøyaktig det samme produktet til forbrukerne som de selv kjøper i engrosmarkedet.

Dette notatet vil ta for seg strømpolitikken i sluttbrukermarkedet for strøm i et bredere perspektiv. Et hovedfokus vil være forbrukervern, altså situasjonen for husholdningskundene. Dette ut fra en antagelse om at husholdningskundene er i en mer sårbar posisjon for å inngå og bli værende i dårligere avtaler, enn offentlig sektor og bedrifter som har større tilgang på profesjonell rådgivning.

Hensikten er å vurdere svakheter og styrker med dagens organisering og drøfte om dagens modell er den mest hensiktsmessige for forbrukerne.

Notatet vil også gå gjennom tilgjengelig kunnskap om dagens modell, erfaringer fra forbrukere og vurdere om det finnes fornuftige forslag til reguleringer som av ulike grunner ikke er innført.

En særlig problemstilling er om et uoversiktlig sluttbrukermarked gjør at mange sitter igjen med dårligere avtaler enn de ellers kunne hatt. I dag er det en rekke aktører som konkurrerer om å selge et identisk produkt til kunder med dårlige forutsetninger for å orientere seg i markedet.

Avtalene som tilbys strømkunder via sluttbrukermarkedet er i dag krevende og lite oversiktlige. Dessuten er avtalevilkårene ofte utformet på en måte som gir forbrukeren lite forutsigbarhet.

På dette grunnlaget vil sentrale forbrukerpolitiske spørsmål drøftes med mål om å få lavere og mer forutsigbare priser til husholdningskunder. Med priser i denne sammenheng siktes det ikke til spotpriser, men til de tilleggene ulike strømselskaper betinger seg, eksempelvis påslag per kWh, månedlig fastbeløp, fakturagebyr, betaling for tilleggstjenester etc.

I kapittel 2 beskrives enkelte sentrale forhold ved sluttbrukermarkedet for strøm. Problemene for forbrukerne er nærmere beskrevet i kapittel 3. I kapittel 4 gjennomgås en nylig undersøkelse blant norske strømkunder. I kapittel 5 vurderes regjeringens forslag til Norgespris.

I kapittel 6 foreslås konkrete forbedringer av dagens strømmarked og i kapittel 7 gjennomgås enkelte forslag til mer dyptgripende reformer.

Notatet er skrevet på oppdrag for LO for å belyse svakheter i strømmarkedet og styrke forbrukernes stilling.

Forfatter er rådgiver og jurist Andreas C. Halse. Alle vurderinger står for forfatteres egen regning og risiko. Alle innspill til omtalen og vurderingene i dette notatet mottas med takk og kan sendes til andreas@tankesmienagenda.no.

Dette notatet har ikke ambisjon om noen helhetlig vurdering av norsk energipolitikk som sådan. Det vil heller ikke gå inn dypt inn i spørsmålet om hvordan Norge skal få fart på energiproduksjonen, nettutbygging med videre. Det finnes en rekke relevante arbeider som er gjort på dette området, og lesere som ønsker å fordype seg videre henvises til disse.1

Hva er sluttbrukermarkedet for strøm, og hvordan fungerer det?

Sluttbrukermarkedet for strøm er kort sagt det markedet vi må forholde oss til når vi skal kjøpe strøm til huset, hytta eller en liten bedrift. Denne strømmen kjøper vi fra selskaper som handler strøm fra børs eller direkte fra produsentene. Det er svært mange strømsalgsselskaper i Norge. Blant de største er Fjordkraft, Fortum og Gudbrandsdalen Energi.

Hvordan settes prisene for sluttbrukeren?

Strømselskapene er populære skyteskiver. Som dette notatet viser, er det tidvis med god grunn. Det betyr imidlertid ikke at de kan få skylden for alt.

Selskapene må selv ta ansvar for sine tilfeller av urimelig handelspraksis, for høye påslag i prisen, manglende informasjon, lokketilbud og at de kan oppleves som vanskelige å ha med å gjøre.

De har derimot ingen mulighet til å styre over den underliggende strømprisen. Selv om påslaget på spotprisen kan variere fra de billigste strømselskapene til de dyreste, må den ta utgangspunkt i markedsprisen som settes i spotmarkedet.

Spotprisen settes ut fra tilbud og etterspørsel. Når vi knytter oss tettere til andre europeiske land sine kraftsystemer gjennom ny overføringskapasitet, øker etterspørselen. Det gjør også tilbudet. På tidspunkter når sol og vindkraft i omkringliggende land produserer lite, blir imidlertid prisene høye fordi de settes av gass, kull eller tungolje. Kjernekraft som tidligere stabiliserte prisene, er blitt bygget sterkt ned i Sverige og faset helt ut i Tyskland. I tillegg har gassforsyningen til Europa blitt dyrere på grunn av bortfallet av russisk rørgass som følge av Ukrainakrigen. Det norske kraftsystemet – der regulerbar magasinkraft er grunnstammen – vil i det fleste scenarioer kunne legge prisen over eller under prisene i omkringliggende land, alt ettersom det lønner seg å produsere nå eller utsette produksjonen til senere.

Kort sagt betyr dette at den væravhengige andelen av energimiksen har økt, mens balansekraft som vannkraft har blitt dyrere. Dette har ikke skjedd tilfeldig, men som resultatet av en klar politisk strategi, ofte omtalt som det grønne skiftet på norsk eller Energiwende på tysk. Siden storskala lagring av væravhenging kraft, og balansering ved hjelp av batterier og grønt hydrogen, ligger langt frem i tid, blir det som gjerne omtales som forbrukerfleksibilitet stadig viktigere.

Dette er også bakgrunnen for EUs prissettingsmekanisme. For å legge til rette for at produksjonskapasiteten utnyttes fullt ut er det slik at det er den dyreste (nødvendige) kraftproduksjonen som setter prisen i hele markedet. Når det er knapphet på energi, er det nødvendig at også de dyreste teknologiene bidrar. I dagens situasjon er dette kull og gass.

Prissettingen på fastpriskontakter

Det er fullt mulig å velge strømkontrakter med en avtalt pris som varer over en lengre tidsperiode. Slik kan fastpriskontrakter fungere som en prissikringsmekanisme, men disse prisene må fortsatt ta utgangspunkt i forventninger til den underliggende spotprisen (fremtidspriser).

Fastpriskontrakter er derfor som å binde renten. En kan basere seg på markedsrenten, som til enhver tid baserer seg på renten til Norges Bank, eller man kan betale en forsikringspremie for å kjøpe seg forutsigbarhet. Dette blir som regel dyrere i lengden, men man slipper usikkerheten knyttet til store markedssvingninger. Med den norske strømstøtten er det vanskelig å se fordeler med å velge fastpris. Den innebærer langt på veg et pristak på husholdningenes spotpris, samtidig som de fortsatt kan nyte godt av kortere eller lengre perioder der spotprisene er lave.

Regnestykket blir imidlertid annerledes dersom politikerne velger å regulere prisen direkte, enten gjennom subsidier eller gjennom direkte priskontroll. Regjeringen har foreslått en modell der forbrukerne betaler en fastpris på 40 øre KWh med tillegg av påslag til selskapene (se kapittel 5 for nærmere gjennomgang).2

Nettleie

I tillegg til strømpris med påslag og avgifter består strømregningen av nettleie. Denne kreves inn av nettselskapene som drifter strømnettet i området der du bor. Dette er monopolvirksomhet, og det er følgelig ikke mulig å velge et annet nettselskap. Hva nettselskapene kan ta betalt er derfor også strengt regulert.3

Nettleien består av et fastledd og et energiledd. Fastleddet skal gå til dekning av nettselskapets faste kostnader som planlegging og utbygging av nye kraftlinjer, vedlikehold, beredskap, overvåkning og drift av strømleveransene. Selskapene har også krav på at avkastning på investert kapital.

Energileddet tilpasses etter faktisk forbruk og påvirkes også av når på døgnet forbruket skjer slik at det er dyrere å bruke strøm når forbruket totalt sett er høyt. Poenget med dette er å belønne kunder som kutter forbruket når strømforbruket generelt er høyt i befolkningen. På denne måten er tanken at forbrukere skal bidra til å avlaste kraftnettet gjennom å jevne ut strømforbruket for å unngå forbrukstopper.

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) kontrollerer at nettselskapene ikke tar inn mer i nettleie enn de har lov til.

Dette notatet fokuserer på sluttbrukermarkedet, og vil ikke gi noen dyptpløyende gjennomgang av reguleringen av nettselskapene. Likevel vil enkelte sider av nettvirksomheten belyses fordi nettleien er en såpass stor del av strømregningen.

Sjekkliste for misfornøyde strømkunder

Det er lurt å benytte seg av Forbrukerrådets sammenligningstjenester før man velger strømleverandør. Det kan gjøres gjennom strømpris.no, som sammenligner pris og vilkår mellom tilgjengelige avtaletyper.

Forbrukerrådet har også utarbeidet en sjekkliste som kan gås gjennom før du inngår en avtale.4

Men ikke alle leverandører holder det de har lovet og ikke alle husholdninger har tid eller lyst til å sette av tid til å gå gjennom dette i forkant. Så hva gjør du dersom du føler deg lurt av strømselskapet ditt? Nedenfor følger en sjekkliste med utgangspunkt i noen sentrale regler, samt en gjennomgang av dine klagemuligheter.5

Ved avtaleinngåelse

• Inngikk du avtalen via dørsalg, telefonsalg, i butikk eller på stand? Hvis ja, ble tilbudet også sendt og akseptert skriftlig etter 24 timer? Hvis ikke kan det være brudd på energiloven § 4 A-3 og/ eller angrerettloven § 8 samt avtaleloven § 38 b.
• Har leverandøren reklamert for avtalen på en måte som er misvisende eller usann? Hvis ja, kan det være brudd på markedsføringsloven § 7 eller § 8.
• Ble det opplyst om hva slags avtale du har inngått, alle priselementer du må betale for og størrelsen på disse? Hvis ikke, kan det være i strid med prisopplysningsforskriften § 20 bokstav b.
• Følger avtalen spotprisen time for time? Hvis nei, ble det opplyst om? Hvis ikke er det brudd på prisopplysningsforskriften § 20 bokstav a.
• Ble det reklamert med urelaterte tilleggsprodukter, som forsikring, bonuspoeng eller annet? Hvis ja, ble det opplyst om at disse ikke er obligatoriske? Hvis nei, se prisopplysningsforskriften § 20.
• Husk også den generelle angreretten på 14 dager dersom avtalen er inngått ved telefonsalg eller utenfor faste forretningslokaler (se angrerettloven § 21).

Under avtaleperioden

• Har avtalen blitt endret underveis? For eksempel ved at påslaget har blitt høyere, eller andre ensidige endringer (som du kom dårlig ut av og som ikke skyldes uforutsette offentlige avgifter)? Hvis ja, ble du informert minst 30 dager i forkant? Hvis nei, kan det være brudd på energiloven § 4 A- 4. I alle tilfeller kan du si opp avtalen ved slike endringer uten at du kan ilegges bruddgebyr eller oppsigelsestid. Merk at oppsigelsen må komme senest dagen før endringene trer i kraft.
• Er det mulig å forstå fakturaene du får? Inneholder fakturaen egne varelinjer for alle priselementer? Inneholder fakturaen navnet på kraftavtalen? Inneholder fakturaen informasjon om hvordan du kan klage? Hvis nei på noen av spørsmålene, se avregningsforskriften § 7-2.

Ved oppsigelse

• Er det bruddgebyr for å gå ut av avtalen din? Hvis ja, ble dette opplyst om og ble det gitt et regneksempel på hvordan kostnaden for brudd beregnes? Hvis nei og avtalen er inngått etter 1. juli 2024 kan være brudd på energiloven § 4 A-2.

  • Om det er gjort endringer i avtalen underveis, se om disse er opplyst om minst 30 dager i forveien i tråd med energiloven § 4 A-4.
• Sjekk strompris.no før du velger en ny avtale. Der kan du sammenligne priser og vilkår mellom tilgjengelige kraftavtaler.

Klagemuligheter

Elklagenemnda

Elklagenemnda er opprettet av Forbrukerrådet, Fornybar Norge og Samfunnsbedriftene Energi for å gi forbrukere tilbud om tvisteløsning i saker som springer ut fra avtaler mellom nettselskap eller kraftleverandører og forbrukere om overføring eller levering av strøm.6

Nemnda behandler klager fra forbrukere som har et «reelt behov» for å få avgjort et omtvistet krav mot en næringsdrivende som klages inn. Det er gratis å klage til Elklagenemnda.

Avgjørelsene fra nemnda er ikke rettslig bindende, men bransjen retter seg regelmessig etter dem. Nemnda behandler heller ikke saker som er til behandling eller har vært behandlet i et annet klageorgan eller domstol (herunder forliksrådet).

Forbrukertilsynet

Forbrukertilsynet behandler ikke enkeltsaker. Men har tilsynsmyndighet overfor urimelige avtalevilkår og urimelig/villedende markedsføring. Man kan sende dem tips til bruk i deres tilsynsvirksomhet.

Forliksrådet

Tvister om avtaler med strømselskaper, uenighet om regninger og lignende kan klages inn til forliksrådet etter bestemmelsene i tvistelovens kapittel 6. Dommer fra forliksrådet kan overprøves ved søksmål for tingretten.

Søksmål

Også strømselskapene kan saksøkes på vanlig måte. Søksmål og advokat er i utgangspunktet kostbart, men de fleste forbrukersaker mot strømselskaper vil kunne avgjøres etter reglene om småkravprosess i tvistelovens kapittel 10. Det betyr blant annet at ansvaret for motpartens sakskostnader er begrenset sammenlignet med andre saker.

I tillegg har mange advokatforsikring, enten gjennom innboforsikringen, LO favør eller andre ordninger. Disse kommer som regel med en egenandel, men kan ta ned risikoen ved å gå til søksmål. Dette er nok likevel et lite egnet virkemiddel i de fleste saker. For eksempel har LO favørs advokatforsikring en avgrensning slik at man ikke får hjelp til tvistesaker om varer og tjenester der tvistesummen er under 6 000 kroner.

Hva er problemet med dagens strømmarked?

Sluttbrukermarkedet for strøm er uoversiktlig for mange forbrukere, og det kan være vanskelig å orientere seg i markedet. Til tross for at selskapene selger nøyaktig det samme produktet kan forskjellen på en god og en dårlig spotprisavtale fort utgjøre 5 000 – 6000 kroner i året for en vanlig forbruker. Hvis velger feil avtale (f.eks en såkalt variabelavtale) kan man tape mer enn 20 000 kroner i året.7

Dagens organisering av sluttbrukermarkedet for strøm skaper to hovedproblemer for forbrukerne:

1. Markedet bestemmer prisen

Med et stadig mer væravhengig europeisk kraftsystem, i kraftig omstilling, blir norske forbrukere utsatt for varierende strømpriser. Dette skyldes i stor grad at Norge er en del av det europeiske energimarkedet og at prisene smitter over gjennom utenlandskabler. Alternativet til at markedet bestemmer prisen, vil være politisk regulerte priser. De aller fleste land har gått bort fra det.

Økte strømpriser forårsakes selvsagt ikke bare av prissmitte. Økt innenlands forbruk leder også til høyere priser. Kraftløftet har estimert nytt forbruk til om lag 49 TWh frem mot 2030.8 Hvor mye av dette som vil realiseres og når det vil komme er usikkert. Det skyldes dels endret konkurransesituasjon og høyere kostnader. Dels at Norge – som beskrevet i Riksrevisjonens nye rapport – er på etterskudd med utbyggingen av nett.9 Mangel på nett er til hinder både for å koble på nytt forbruk og ny produksjon.

2. Organiseringen av markedet

Det andre problemet skyldes markedets organisering ut mot sluttbrukeren. Selv om den underliggende strømprisen er lik for alle internt i et prisområde, varierer påslagene til selskapene stort.

Ifølge strømprisutvalget er det bare noen få faktorer strømselskapene egentlig kan konkurrere på:10

• Kostnadseffektiv drift av tjenesten de leverer (lavt påslag).
• Vurdering og prissetting av den risikoen strømleverandøren påtar seg (risiko for ubalanser, eventuelt pris-, profil- og volumrisiko i fastprisavtaler).
• Avtaletilbud – spotprisavtaler, fastprisavtaler, til husholdningskunder og/eller næringsliv.
• Tilleggstjenester.

Sluttbrukermarkedet for strøm er krevende å forholde seg til for mange husholdninger. Lenge var dette et mindre problem grunnet lave og forutsigbare priser. Det var dermed enklere å ha oversikt over urimelige avtaler og priser.

De siste årene har prisene blitt både høyere og mer varierende. Dette gjør markedet mer krevende å forholde seg til, og kan utvide rommet for kreative avtaler og diverse tilleggstjenester. Strømkundene vil ofte tro at de høye regningene de får fra strømleverandøren, eksempelvis Fjordkraft, skyldes at strømprisen er høy, og undersøker derfor ikke om dette heller kan skyldes at leverandøren tar uforholdsmessig høye påslag.

Aktørene i sluttbrukermarkedet selger i realiteten det samme produktet, nemlig strøm. I utgangspunktet burde et slikt utgangspunkt hindre dårlige avtaler og for høye påslag i prisen. I motsetning til de fleste andre forbrukerprodukter er det ikke mulig å selge god eller dårlig strøm. Strømmen vi kjøper er den samme, uavhengig av hvem som selger den. I teorien burde dette føre til hard priskonkurranse for å vinne markedsandeler og beholde kundene.

Videre er spotprisen i markedet lik for hvert prisområde. Noen ønsker kanskje å betale en forsikring for bedre forutsigbarhet i form av fastprisavtaler. Slik sett kan man tenke seg at markedet består av en rekke aktører med noenlunde lik pris, og at noen velger å betale en forsikringspremie for å få mer forutsigbarhet.

Likevel ser man store variasjoner i praksis. Til tross for at strømselskapene er nødt til å kjøpe inn strøm i det samme markedet, varierer prisen stort mellom leverandørene, og avtaletypene er mange. Statistikk over sluttbrukermarkedet fra NVE illustrerer dette poenget.

I uke 11 (2025), var spotprisene som følger:11

• NO1 (Oslo): 89,87 øre/kWh
• NO2 (Kristiansand): 104,78 øre/kWh
• NO3 (Trondheim): 43,94 øre/kWh
• NO4 (Tromsø): 12,49 øre/kWh
• NO5 (Bergen): 65,64 øre/kWh

Prisene varierer likevel stort mellom leverandører og innenfor samme avtaletype. I begynnelsen av 2024 undersøkte Forbrukerrådet 355 spotprisavtaler og fant at prisene varierte fra 0 til 26 øre i påslag for en gjennomsnittlig husholdning.12 For et forbruk på 20 000 kWh vil forskjellen i påslag på 0 og 26 øre utgjøre 5 200 kroner. Det som dro opp prisen for det dyreste selskapet i gjennomgangen var ikke påslaget i selve spotprisen, men en såkalt opprinnelsesgaranti med et påslag på mer enn seks kroner per dag.

Samtidig er det store gjennomsnittlige forskjeller mellom de ulike avtaletypene. For NO1 er gjennomsnittlig pris (per øre/kWh) i uke 11 som følger:13

• Timesspot: 97,50 øre
• Fastpris 3 år: 184,11 øre
• Fastpris 1 år: 101,22 øre
• Variabel pris: 174,87 øre

Denne variasjonen viser at selv innenfor et regulert marked med felles grunnpriser kan strømkunder ende opp med svært ulike kostnader avhengig av hvilken avtale de inngår.

Barrierer i det norske sluttbrukermarkedet

Vurdert opp mot andre europeiske land, vurderes det norske sluttbrukermarkedet jevnt over som velfungerende.14 Norge identifiseres i en EU-rapport som et av landene med færrest barrierer mot selskap som ønsker å delta og konkurrere i sluttbrukermarkedet og med en av de høyeste bytteratene i Europa. Det vil si at vi bytter strømselskap oftere enn det som er vanlig i andre land.15

Også det europeiske energibyrået ACER beskriver det norske strømmarkedet i positive ordelag.16 De mener det norske markedet er preget av høy konkurranse og mange forbrukere på dynamiske kontrakter. De beskriver det imidlertid som en svakhet at forbrukerne muligens ikke forstår tilbudene på markedet.

Den store bredden i tilgjengelige tilbud på markedet illustrerer dette problemet. Forskjellen mellom den dyreste og billigste spotprisavtalen på strømprisportalen til forbrukerombudet i februar 2025 er f. eks på kr. 5952 i året.17 Differansen blir enda større hvis man tar med andre avtaletyper og tilleggsprodukter (se f.eks. om variabelavtaler i punkt 4.2).

Oslo Economics har tidligere identifisert vesentlige barrierer i det norske markedet. I en rapport utført for RME (reguleringsmyndigheten for energi) konkluderer konsulenthuset med at informasjon er den største barrieren for norske forbrukere. I sin vurdering peker de særlig på at det eksisterer en informasjonsskjevhet mellom kundene og leverandørene i markedet.18

Bildet bekreftes av andre funn. Forbrukerrådet gjennomfører en årlig strømundersøkelse. I 2023 viste undersøkelsen at folk hadde fått mer innsikt i sine egne avtaler. Likevel var nesten er fjerdedel uvitende om hva slags strømavtale de selv hadde.19

Konsekvensene for strømkunden av denne informasjonssvikten oppsummeres av Oslo Economics i følgende hovedpunkter:20

• Kunden finner ikke frem til det beste tilbudet og velger avtaler som innebærer at hun betaler mer for strømmen enn nødvendig.
• Kunden finner frem til et tilbud som er godt på kort sikt, men får ikke med seg at vilkårene endres og blir værende på dyre strømavtaler i lang tid.
• Kunden velger bevisst å ikke forholde seg til markedet (være inaktiv) fordi det oppleves tyngende å søke etter bedre avtaler enn den kunden har i dag.

Videre oppsummerer Oslo Economics at priskonkurransen ikke er så hard som forholdene egentlig skulle tilsi og at det ikke er tegn til tiltakende konkurranse. Det hører med til historien at denne analysen ble gjort i 2021, før de virkelig høye strømprisene slo til.

En oppdatert analyse fra 2024 peker imidlertid på lignende utfordringer knyttet til asymmetrisk informasjon og komplekse avtaler. I den nye rapporten beskriver blant andre Oslo Economics at strøm, etter priskrisen i 2021-2022, har gått fra å være et lavinteresseprodukt til at forbrukere i større grad tar aktive valg. Hovedmotivasjonen for forbrukere som bytter strømleverandør er, naturlig nok, pris.21 Norge og Danmark trekkes også frem som landene med flest telefonsalg og mest aggressive markedsføringsmetoder.22

Rapporten konkluderer også med at det regulatoriske rammeverket i de nordiske landene gjennomgående er velfungerende, men at håndhevingen av regelverket bør styrkes.23

Det er enkelte tegn til at håndhevingen for Norges del er strammet noe opp de siste årene. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har i 2024 ført tilsyn med kraftleverandørene. I tilsynet fant de at 68 av 69 kontrollerte leverandører brøt med kravet til fakturautforming. 33 av leverandørene brøt med rapporteringsplikten til Forbrukerrådets strømprisportal, strømpris.no.24

Likevel synes RME å være forsiktige med å trekke tilbake konsesjonen som trengs for å levere strøm. Høsten 2024 lanserte reguleringsmyndigheten at de ville innføre en praksis med å forby rekruttering av nye kunder ved alvorlige brudd på regelverket.25 Hvordan dette vil slå ut i praksis, gjenstår å se.

Strømmarkedet er preget av en rekke anekdoter og personlige historier som vitner om et til dels kaotisk marked. Et godt eksempel på dette fremkommer i en reportasje fra 2023 i bladet Kapital. I reportasjen varslet tidligere strømselgere om tilstandene fra innsiden i bransjen.26 Dyre og dårlige avtaler, pålegg om å dytte unødvendige tilleggsprodukter på kundene, samt utnyttelse av trygdede, innvandrere og pensjonister er blant beskrivelsene av bransjen.

Det siste er et illustrerende poeng. I et uoversiktlig marked med stor skjevhet i informasjon mellom kjøper og selger, er det ressurskrevende å orientere seg. Det er imidlertid ikke alle som har verken tid eller kunnskap til å gjøre den jobben som er nødvendig for dette. De færreste er også kjent med alle de reguleringene som gjelder for bransjen. Det gjør at svake kundegrupper blir enkle å utnytte for aktører som ønsker å bruke informasjonsskjevheten i markedet til sin egen fordel.

Kort om selskapenes tilleggsprodukter

Det er vanlig av strømselskapene leverer ulike type tilleggstjenester til strømmen de selger. Dette er en effektiv måte øke marginene på og gjør det mulig å fremstille egne produkter som noe annet enn konkurrentenes. Noen av de vanligste formene for slike tilleggstjenester er ulike former for grønn strøm og opprinnelsesgarantier. I tillegg kommer diverse forsikringer og andre typer tilbud. Slike tilbud vil ikke kommenteres nærmere fordi de ikke har noe med strøm å gjøre. Selv om de ofte selges sammen med strøm, må det minnes om at slike produkter som hovedregel kan kjøpes billigere andre steder.

Opprinnelsesgaranti betyr kort sagt at strømselskapet garanterer at det produseres like mye energi fra fornybare energikilder (eksempelvis vind, sol eller vann) som du får levert. Alle selskap har krav på å få utstedt slike garantier etter direktiv 2009/28/EF (fornybardirektivet). I Norge er det forskrift om opprinnelsesgarantier for kraft som regulerer slike garantier.

Opprinnelsesgarantier betyr ikke at strømmen du får faktisk er produsert fra vind eller vannkraft. Det er et finansielt instrument som skal legge til rette for økt produksjon av slik energi gjennom at det er en finansieringskilde for produsenten av fornybar kraft.

I Norge er nesten all energiproduksjon fornybar. Vi er imidlertid koblet til det europeiske energimarkedet, både fysisk og juridisk, der energimiksen er helt annerledes.

Hvorvidt disse garantiene fører til et bedre klimaavtrykk er også omstridt, noe som for eksempel er grunnen til at Norsk Hydro ikke bruker opprinnelsesgarantier – garantiene er ikke koblet til fysisk produksjon.27 Regjeringen har også vedtatt at den vil avskaffe ordningen.

Det som uansett er sikkert, er at slike garantier gir høyere strømregning, og at det er frivillig om man ønsker å betale denne ekstraregningen.

Avtaler med navnet Grønn strøm er ofte et annet ord for opprinnelsesgarantier. Tidvis ligger det også andre klima- eller miljøelementer inne i avtalene. Fortum har for eksempel en avtale de kaller Grønt valg. Avtalen koster 9,9 øre per kWh og 59 kroner i måneden. Om du velger avtalen forplikter du Fortum til et årlig bidrag på 100 kroner til regnskogen.28

Det er lite å utsette på initiativer for å bevare mer regnskog. En mer kostnadseffektiv måte å gjøre dette på kan være å spare seg for ekstraregningen og heller gi 100 kroner i måneden til Regnskogfondet hver måned. Hvis du bruker 20 000 KWh i året har du da spart 1 500 kroner og bidratt med 20 ganger så mye til regnskogen.29

Slik er det veldig ofte med tilleggsprodukter i strømmarkedet. Både forsikringer, bonuspoeng og all verdens gode formål kan være helt greie å bruke pengene sine på, men det er liten grunn til å kjøpe slike produkter fra strømselgere.

Nærmere om problematiske sider ved selskapenes forretningspraksis

Bruddgebyr

En annen ting en må være oppmerksom på, særlig i forbindelse med tegning av fastprisavtaler, er at det kan være store gebyrer for å bryte avtalen.

Strømselskapene har lenge hatt plikt til å opplyse om dette i avtalevilkårene. Denne plikten er nå strammet opp ytterligere (se vedlegg 1). Blant annet er det må selskapene nå gi helt konkrete regneeksempler som viser hva det vil koste kunden å gå ut av avtalen. Og selskapene har plikt til å opplyse om hvor stort gebyr som gjelder etter henvendelse fra en forbruker.

Hvordan disse endringene spiller ut i praksis gjenstår å se.

Ensidige prisendringer

Forbrukerrådet mottar en rekke henvendelser om strømmarkedet. I 2022 oppgir de at de mottok mer enn 3 000 henvendelser knyttet til dette.Mange av henvendelsene dreier seg om brudd på lov og forskrifter og at inngåtte avtaler brytes fra selskapets side. Selv om forbrukere har inngått avtaler som skal gi forutsigbarhet over tid, hender det for eksempel at avtalevilkårene endres fra strømselskapets side. Blant eksemplene de oppgir er at fastprisavtaler avsluttes lenge før tiden og at påslagene på spotprisavtaler endres underveis i garantiperioden.30

Hvor upopulære er strømselskapene egentlig?

«Det er ikke strømprisen, det er oss» skrev kommunikasjonssjef i Lyse, Atle Simonsen i en sjeldent selvkritisk kronikk høsten 2024.31 Behovet for selvransakelse var alt annet enn grunnløs for fornybarbransjen.

Samme høst ble kommunikasjonsbyrået Kimes omdømmeundersøkelse mye omtalt på energibransjens nisjenettsteder. Bakgrunnen var at fornybarbransjen fikk det glatte lag av respondentene. Blant bransjene som kom bedre ut omdømmemessig finner vi oljebransjen, legemiddelindustrien og dagligvarebransjen.

Undersøkelsen målte seks dimensjoner av omdømme (tillit, lederskap og innovasjon, økonomi og fremtidsutsikter, samfunnsbidrag, kvalitet, samt arbeid og inkludering) blant 2 000 respondenter.

Fornybarbransjen kom dårlig ut langs alle parametere med ett unntak: Fremtidsutsikter. Altså at folk tror fornybarbransjen kan komme til å tjene penger fremover.

For eksempel sier bare 12 prosent seg svært enig i at de stoler på bransjen, mens 15 prosent er svært uenig. Tallene for olje- og gassnæringen er henholdsvis 31 og 3 prosent. Blant de som stoler på fornybarbransjen er den største gruppen samfunnsengasjerte unge mennesker som bor i en storby.

Når det såkalte tillitsoverskuddet regnes ut (antall folk som har tillit med fratrekk for de som har mistillit) kommer fornybarbransjen klart nederst med 5 prosent, 2 prosent under oppdrettsnæringen og 12 prosent under eiendomsbransjen.

Fornybarbransjen er et begrep som kan romme alt fra Statnett og Statkraft til utenlandske vindkraftselskap og strømselgerne, og de har alle gått sammen i interesseorganisasjonen Fornybar Norge.

I en tid med stor mobilisering mot utbygging av vindkraft og høye strømpriser er det nok av ting som kan ødelegge bransjen.

En del av forklaringen på det elendige omdømmet kan være strømsalgselskapene. En spørreundersøkelse fra Forbrukerrådet fra april 2023 underbygger hypotesen.

Fire av ti har for eksempel følt seg lurt når de har kjøpt strøm. Respondentene peker på manglende informasjon, skjulte kostnader, komplekse avtaler og avtaler som ble justert fra selskapets side etter at de ble inngått.

Nesten fire av ti svarer at strømmen ble dyrere kort tid etter at de inngikk avtalen. En av fem oppga at de fikk noe gratis (bonuspoeng, forsikring eller annet) på kjøpet. En av ti fikk et såkalt grønt sertifikat med på kjøpet uten å ha bedt om det.

Videre mener åtte av ti at strømleverandørene har mange lokketilbud og nesten like mange mener det er «lett å bli lurt» når man inngår strømavtale. Av de som tjente under 500 000 bekymret halvparten seg for strømregningen.

Kort sagt: Dette er ikke en populær bransje. Mange nøyer seg heller ikke med å svare surt når Norstat ringer.

Forbrukertilsynet har tilsynsmyndighet mot blant annet ulovlig markedsføring og urimelige avtalevilkår. De tar også imot klager og kan ilegge overtredelsesgebyr og tvangsmulkter til selskaper som bryter med loven. I 2023 utstedte Forbrukertilsynet 17 vedtak om tvangsmulkt, hvorav 16 rettet seg mot strømsalgselskaper.32

Blant sakene er det flere illustrerende eksempler:

• Tinde energi ble ilagt dagmulkter fordi de sa opp avtalene med en rekke kunder uten forvarsel.
• Flere selskaper hadde manglende opplysninger om forhold som pris og angrerett.
• Fortum reklamerte for sine produkter med å si at de «aldri endrer vilkår uten å varsle deg». Det ble ansett for å være villedende siden det ikke var noen særlig rettighet, men noe som allerede følger av prisopplysningsforskriften.
• Agva kraft kamuflerte vanlige avtaler som kampanjeavtaler og ble ilagt tvangsmulkt.

I årsberetningen for 2023 går det frem at Forbrukertilsynet førte tilsyn med de 19 største strømselskapene og avdekket lovbrudd hos alle.

Også en gjennomgang av EL-klagenemdas virksomhet kan tyde på at det er mange misfornøyde strømkunder.

I sin årsrapport for 2023 skriver nemnda at høy offentlig oppmerksomhet har bidratt til mange henvendelser til nemnda. I 2022 mottok nemnda 1 558 henvendelser mot 1 098 i 2023.

Om lag halvparten av klagene rettet seg mot strømavtalen. Nemnda beskriver at disse sakene typisk dreier seg om «hvorvidt bindende avtale er inngått, hvilke vilkår som er avtalt og angrerettutøvelse».33 Den nest største sakskategorien (27 prosent) dreier seg om fakturering av strøm og nettleie.

Nemnda behandlet over 1 500 saker i 2023, men de fleste av disse ble løst i minnelighet etter at forholdet ble bragt inn for nemnda. Av de 145 sakene som fikk et skriftlig vedtak ble klager gitt medhold eller delvis medhold i henholdsvis 85 og 7 saker.

Selv om vedtakene fra nemnda ikke er rettslig bindende, er det nemndas oppfatning at vedtakene følges opp.

Med dette konfliktnivået er det ikke merkelig at omdømmet til bransjen er dårlig.

Omdømmet til Fornybarbransjen lite interessant i seg selv. Spørsmålet er om det dårlige omdømmet kan ha noen reelle politiske konsekvenser. Gjennomgangen over viser at mange er misfornøyde med sluttbrukerselskapene. Og det er i det minste sannsynlig at denne misnøyen smitter over på fornybarbransjen som helhet, også på selskapene som skal bygge ut fornybar energi.

Derfor er ikke stadige avsløringer om villedende handelspraksis, manglende prisopplysninger og lignende bare et problem for sluttbrukerselskapene selv. De får solgt strømmen sin uansett, selv om stadige avsløringer øker risikoen for strengere reguleringer og dårligere bunnlinje. Et dårlig omdømme for fornybar-bransjen er også problem for de som skal produsere strøm.

Produksjon av strøm er nemlig dypt politiske prosesser. Etter dagens lovverk har kommunene i praksis vetorett mot etablering av nye vindkraftprosjekter gjennom plan- og bygningsloven. Derfor er lokalt næringsliv og lokale politikere helt avhengige av å samle støtte i befolkningen for å få gjennomslag for investeringer for nye prosjekter.

Etablering av ny kraftproduksjon skaper konflikter. Det gjelder både magasinkraft, vindkraft og kjernekraft. For å få gehør for behovet for ny produksjon, er tillit sentralt. Kraftselskapene burde derfor være en nyttig alliert for å få ryddet opp i sluttbrukermarkedet. Det er mange som ikke klarer å skille mellom produsentselskaper og strømleverandører. Produsenter, nettselskaper og strømleverandører kan også være en del av samme konsern, og strømselskapenes markedsføring og salgsmetoder kan derfor bidra til å sette hele bransjen i vanry.

Likevel er det grunnleggende problemet at store grupper av forbrukere blir lurt for store summer og dårlige avtalevilkår hvert år. Så lenge denne praksisen består, er det ikke overraskende at fornybarbransjens omdømme forblir dårlig.

Mange strømselskaper er dyrere enn leveringspliktige kraftleveranser

Etter energiloven § 3-3 har nettselskapene leveringsplikt til alle kunder innenfor det geografiske området konsesjonen gjelder for.

Sagt på en annen måte har nettselskapene plikt til å levere strøm også til de husholdningene som ikke har inngått en avtale med et sluttbrukerselskap. Det er flere grunner til at folk benytter seg av leveringspliktige kraftleveranser. I følge RME kan det skyldes flytting, ubevissthet hos kunden, konkurs hos kraftleverandør eller at kunden mangler betalingsevne eller -vilje.34 For kunder med lav kredittverdighet kan det være krevende å få en kommersiell aktør til å inngå en avtale i det hele tatt.

Mange av kundene som benytter seg av leveringsplikten er sårbare grupper. Nettselskapet Elvia oppgir for eksempel at andelen saker som går til inkasso er 10 ganger større for kunder på leveringsplikt enn for kunder med ordinær kraftleverandør.35

Prisen for slike kraftleveranser er regulert med et makspåslag i en egen forskrift.36

Tidligere gjaldt det et makspåslag leveringspliktig strøm for de første seks ukene. Etter de første seks ukene skulle «priser og øvrige vilkår for nettselskapenes leveringsplikt utformes slik at sluttbrukeren gis insentiv til å skaffe seg en ordinær kraftleveringsavtale». I forbindelse med strømpriskrisen ble det imidlertid innført midlertidige bestemmelser som utvidet tidsrommet for makspåslaget, også utover den første seksukersperioden.

Fra juli 2024 ble det gjort permanente endringer i forskriften. I dag er makspåslaget 5 øre de første seks ukene og deretter 8 øre. Formuleringen om at sluttbrukeren skal ha insentiv til å skaffe seg en ordinær kraftleveringsavtale er også tatt ut.

Bakgrunnen for endringen er blant annet å beskytte kunder som ikke har noe annet valg enn å være på leveringspliktige kraftleveranser mot urimelig høye priser.37 Departementet presiserer imidlertid at det vil være uheldig hvis den langsiktige prisen er konkurransedyktig med påslaget i markedet.

I høringsrunden til forskriftsendringen argumenterte strømselskapene og deres interesseorganisasjon, Fornybar Norge, mot et makspåslag. De mente også at dette påslaget i alle tilfeller måtte være høyere. Begrunnelsen for motstanden var at et slikt makspåslag vil utgjøre et pristak som strømleverandørene må forholde seg til for å være i konkurranse om sluttbrukerne.

Nettselskapet Elvia mente derimot at et påslag på 5 øre var tilstrekkelig til å dekke deres kostnader og at dette kunne gjøres permanent, også etter de seks første ukene.

Det gjennomsnittlige påslaget for de 20 billigste strømleverandørene i 2024 var 3,84 øre per kWh inkl. mva. For alle avtaler var imidlertid det gjennomsnittlige påslaget på 8,59 øre per kWh inkl. mva. Det betyr at mange nordmenn er på avtaler som er dyrere enn det de ville ha betalt om de sa opp strømavtalen og lente seg på nettselskapenes leveringsplikt. Ifølge selskapet Slipper kan dette gjelde så mye som en million nordmenn.38 En gjennomgang av strømavtaler, gjort av bransjenettstedet Europower i oktober 2023, plasserte leveringspliktig strøm på 7. plass i prisoversikten over de mest profilerte spotprisavtalene til de største strømselskapene. Med andre ord billigere enn 13 av de kommersielle avtalene i oversikten.39

Denne statistikken kan forklare noe av strømselskapenes ønske om dyrere pliktstrøm. Samtidig mener enkelte av selskapene selv at de ikke bør måles kun på pris. Selskapet Fortum har for eksempel uttalt til Nettavisen at de også bør måles på «helheten de tilbyr kundene» slik som kundeservice og apper.40

En nærliggende tanke kan derfor være å ta disse selskapene på ordet og se om kundene virkelig er villige til å betale mer for strømmen i bytte mot å få tilgang til disse selskapenes apper og kundeservice. I så fall bør det ikke være noe problem å konkurrere mot makspåslaget på leveringspliktig strøm.

Overordnet om strømregningen og offentlige avgifter

Strømregningen i dag består hovedsakelig av tre deler: selve prisen på strømmen, nettleien og skatter og avgifter til det offentlige (elavgift, Enova-avgift og moms). Grovt sett er disse tre priselementene like store på en alminnelig strømregning. Også til nettleien tilkommer moms.

Norske politikere kan påvirke alle tre. Det kan også argumenteres for at alle disse tre elementene inneholder et element av beskatning i dagens system.

Nettleien går til drift, investeringer og vedlikehold av nettet, pluss fortjeneste på investert kapital. Hvor mye selskapene kan ta for dette er strengt regulert siden de har monopol innenfor sitt geografiske område. Nivået på nettleien bestemmes av hvor mye kraft vi bruker, og når vi bruker den, og er helt uavhengig av kundenes inntekt. Slik sett er det en form for flat beskatning.

El-avgift og moms er rene former for avgifter, og det er verdt spørre seg om et høyt nivå på disse avgiftene er godt begrunnet i dagens marked. Strømselskapene er i all hovedsak offentlig eid og overskuddet fra selskapene går inn i offentlige budsjetter. Med vedvarende høye strømpriser, gjør dette at de offentlige eierne kommer langt bedre ut enn med prisene som var vanlige for ti år siden.

Selv om spotprisene på strøm settes i markedet, er både tilbuds- og etterspørselssiden i energimarkedet omfattende regulert. Klimamålene Norge har bundet seg til medfører at stadig mer av samfunnet skal elektrifiseres, og elektrifisering blir av mange sett som nødvendig for å sikre fremtidig konkurransekraft, noe som henger sammen med stadig økende CO2 priser i kvotemarkedet. At vi kobler oss stadig tettere på det europeiske strømmarkedet, er et virkemiddel for å oppnå disse målsetningene.

Konsekvensen er både mer ustabile og høyere strømpriser enn vi er vant til, i alle fall i en overgangsperiode. Bakgrunnen er at mye av den nye energien som trengs i elektrifiseringen vil være uregulerbar og det vil ta lang tid før hydrogenproduksjon og batteriteknologi, som skal balansere systemene, er rullet ut i stor skala.

Et virkemiddel for å avbøte konsekvensene av dette, kan være tiltak for å redusere den overføringene fra strømkundene til det offentlige. Det enkleste, og mest nærliggende tiltaket vil være å fjerne eller redusere elavgiften og momsen på strøm. Regjeringen har allerede varslet at de vil redusere moms på nettleie til 15 prosent.

Dette er en naturlig konsekvens av stadig høyere overføringer fra forbrukere til offentlige budsjetter, og kan følges opp med ytterligere utgiftsreduksjoner i fremtiden.

Hva mener strømkundene?

Under arbeidet med denne rapporten gjennomførte vi en landsrepresentativ spørreundersøkelse blant strømkunder om enkelte forhold knyttet til sluttbrukermarkedet. Spørsmålene har tatt utgangspunkt i funn fra tidligere rapporter om asymmetrisk informasjon i markedet. Det er videre blitt stilt spørsmål om bekymringer for økonomisk risiko og om statens rolle.41

Spørsmålene som ble stilt var som følger:

Hvor uenig eller enig er du i følgende utsagn?

• Jeg er redd for å tape penger dersom jeg ikke regelmessig tar aktive valg om hvilket selskap jeg skal kjøpe strøm fra
• Jeg synes det er statens ansvar å levere strøm til folk til en rimelig pris
• Jeg skulle ønske jeg slapp å bruke tid og energi på å sette meg inn i hvilke strømselskaper som tilbyr de beste vilkårene til enhver tid

Hovedfunnene fra undersøkelsen er:

• Nesten fire av ti (38 prosent) er bekymret for å tape penger dersom de ikke regelmessig tar aktive valg i sluttbrukermarkedet. Like mange sier de ikke har slike bekymringer.

• Nesten alle (86 prosent av de spurte) synes det er statens rolle å levere rimelig strøm. Dette funnet er konsistent for alle undergrupper, men særlig eldre, samt husholdninger og personer med lav inntekt er enig i påstanden.

• Mer enn syv av ti (71 prosent) skulle ønske de slapp å bruke tid og krefter på å sammenligne strømselskaper. Husholdninger med lav inntekt (under 400 000 i året) er klart mindre enig i dette enn personer med høyere inntekt.

Norgespris

Våren 2025 slapp Arbeiderpartiet en politisk bombe i strømdebatten. Etter at Senterpartiet forlot regjeringen grunnet uenighet om tre EU-direktiver, lanserte Arbeiderparti-regjeringen sitt nye strømforslag for norske forbrukere: Norgespris.

Norgespris på strøm skal garantere en fastpris på 40 øre pluss moms (totalt 50 øre) per kWt for husholdninger. Ordningen inkluderer hytter.

Forslaget ble sendt på høring 10.3.2025. I høringsnotatet foreslår regjeringen å innføre en egen lov om Norgespris.

Norgespris skal ikke være en ny avtale i sluttbrukermarkedet, men en statlig finansieringsordning. Det betyr at forbrukerne fortsatt vil måtte forholde seg til strømselskapet sitt, deres påslag og eventuelle tilleggsprodukter. Norgesprisen regnes ut time for time, der spotpriser under 40 øre pluss moms må betales inn til staten, mens prisene over dette vil refunderes av staten og til den enkelte forbruker. Avregningen vil skje månedlig gjennom nettselskapene.

Bindingstiden for ordningen er foreslått til ett år om gangen for å unngå at folk velger Norgespris når det er dyrt, men skifter til andre ordninger i perioder med lavere pris. Ordningen vil være valgfri og for de som ikke ønsker å gå inn i avtalen vil strømstøtten fortsatt gjelde.

Regjeringen foreslår at også fritidsboliger skal inkluderes i ordningen, men foreslår et forbrukstak for både hjem og fritidsboliger. Hvor høyt dette taket skal være, er ikke fastsatt i skrivende stund.

En annen viktig avklaring er at regjeringen legger opp til at kunder på leveringspliktig strøm skal inkluderes. Regjeringen skriver at de vil komme tilbake til anslag på hvor mye dette vil koste i forbindelse med revidert statsbudsjett. Tidligere er prislappen anslått til 3,8 milliarder kroner dersom ordningen hadde eksistert i 2025 (ikke medregnet fritidsboliger).

Hva vil dette ha å si for forbrukerne?

Hvor lønnsomt Norgespris blir for forbrukerne kommer an på utviklingen i markedsprisen. Siden Norgespris skal avregnes time for time vil både det totale forbruket av strøm og når strømmen forbrukes få betydning for kompensasjonen eller tilbakebetalingen til staten.

Fornybar Norge har regnet på hva dette ville hatt å si for en gjennomsnittshusholdning, basert på strømprisene i 2024.42 Regnstykket viser at gjennomsnittshusholdningen i prisområdet NO 1 (Østlandet) ville spart 1 858 kroner i året. For NO 2 (Sørlandet) og NO 5 (Vestlandet) er besparelsene på henholdsvis kr. 2 798 og 1 572. Husholdninger i NO 3 Midt-Norge) og NO 4 (Nord-Norge) ville imidlertid tapt kr. 978 og 2 309 på ordningen.

Regjeringens forslag om redusert moms på nettleie kommer i tillegg og ville spart husholdningene mellom 656 og 747 kroner i året. Unntaket er Nord-Norge, som allerede er fritatt for denne avgiften.

Konsulenthuset Thema finner større utslag i en ny beregning fordi de tar utgangspunkt i vesentlig høyere markedspriser i årene fremover.43 De tror spotprisene i Norge vil ligge nært opptil 90 øre/ kWh i Norge i 2030. Thema peker også på at det vil være store forskjeller mellom våtår og tørrår. I våtår spår de at Norgespris vil bli 30 prosent dyrere enn spotprisen, mens den vil være 52 prosent lavere enn spotprisen i tørrår.

Kritikk mot modellen

Regjeringens Norgespris har høstet kritikk fra flere hold. Både Dagens Næringsliv og Aftenposten har gjennom flere artikler og debattinnlegg satt fokus på uheldige sider av forslaget. Kritikken er først og fremst konsentrert rundt to forhold:

1. Norgespris er statlig sløsing og unødvendig subsidiering av forbrukere.
2. Norgespris fjerner incentiver til strømsparing.

Hva angår punkt 1, kan det settes i perspektiv gjennom en kort gjennomgang av de historiske spotprisene for NO 1. Tabellen under viser utviklingen i gjennomsnittlig årlig spotpris (inkludert MVA).44

Fra 2013 til 2020 var det kun i 2018 prisene lå høyere enn 50 øre kWh, da med et gjennomsnitt på 51,37 øre.

Innføringen av Norgespris innebærer altså en tilbakeføring som er mer i tråd med de historiske prisene nordmenn har betalt for sitt strømforbruk.

Om dette er en i overkant raus subsidiering av norske forbrukere, vil være et politisk spørsmål hvor oppfatningene er delte.

Et annet spørsmål er om dette fjerner incentivene til energisparing i norske hjem.

Hvordan vil Norgespris påvirke energiforbruk og energisparing i husholdningene?

Den mest fremtredende kritikken mot regjeringens forslag til Norgespris har vært at en fastpris på 40 øre vil redusere incentivene til strømsparing. Før empirien på dette gjennomgås, er det verdt å gå kort inn i premissene for denne kritikken.

Det er nemlig ikke gitt at alle former for kutt i husholdningenes strømforbruk er bra.

I en rapport om konsekvenser at økte strømpriser fra 2022 skriver for eksempel SSB at «de unngåtte kostnadene som følge av strømsparingen er mindre målt i kroner enn det velferdstapet husholdningene har som følge av denne strømsparingen».45

SSB illustrerer poenget med følgende tabell, som illustrerer betydelige nyttetap i husholdningenes komfort som følge av forbrukskutt under priskrisen.

SSB skriver også at husholdningene har begrenset evne og vilje til å redusere strømforbruket på kort sikt, ettersom dette fører til store velferdstap. Resultatene viser at mange velger å bruke mer penger på strøm i stedet for å kutte forbruket, noe som reduserer konsumet av andre varer og tjenester med lavere nytte. Dette indikerer at strøm anses som en nødvendig utgift, og er viktigere for husholdningenes velferd enn andre typer forbruk.46

Sagt på en annen måte er store deler av strømforbruket til husholdningene helt nødvendig for å kunne leve gode liv. Å tvinge frem forbrukskutt gjennom høye strømpriser vil derfor gå på livskvaliteten løs, særlig for husholdninger med lav inntekt.

For den som måte være opptatt av befolkningens velferdsnivå er dette en uønsket utvikling.

Det som derimot er ønskelig er at husholdningene kutter forbruk på en måte som ikke går på livskvaliteten løs. For eksempel at elbilene lades på tidspunkt hvor nettet ikke er overbelastet eller at man gjør investeringer som gjør strømforbruket mer effektivt. Det kan dreie seg om alt fra etterisolering, installering av varmepumper eller andre tiltak som tar ned strømforbruket uten store personlige kostnader.

Spørsmålet om hvordan husholdningene vil respondere på Norgespris er egentlig to spørsmål. For det første om reformen jevnt over vil bidra til høyere årlig forbruk. For det andre om det vil føre til høyere forbruk i enkelttimer.

Om husholdningenes generelle forbruk

I en analyse fra konsulentselskapet Thema har de analysert hvilke virkninger Norgespris og regjeringens forslag om redusert moms på nettleie vil ha på strømforbruket i husholdninger. Dette er sammenlignet med dagens strømstøtte og en framskriving av markedsprisen.

Blant konklusjonene er at forbruket vil øke, og særlig på lang sikt. Frem mot 2035 mener Thema at forbruket til husholdningene vil reduseres ved markedspris, men øke med 7,5 TWh som følge av regjeringens forslag.47 Konsulentbyrået er også bekymret for redusert salg av varmepumper fremover.

Statkraft er noe mindre bekymret fordi husholdningene bare står for 30 prosent av det totale strømforbruket. Deres beregninger viser en liten forventet forbruksvekst på kort sikt (mellom 0,35 og 1,34 TWh), men med større virkninger på lang sikt (opp mot 7 TWh).

Empiriske data fra SSB kan til dels bekrefte, men også nyansere utfordringene. I en analyse av priskrisen i 2021 og 2022 fant SSB en betydelig strømsparing i gjennomsnitt, men denne var langt større for leiligheter i blokk enn for eneboliger.48 Imidlertid påpeker SSB også at eneboligene fortsatte å spare utover vinteren 2022 og økte strømsparingen også etter at strømtøtten ble innført. De konkluderer med at det tyder på en svekket sammenheng mellom strømsparing og kraftpris etter at strømstøtten ble innført.49

Det er også verdt å ha med seg at mange forbrukere verken vet hvor mye strøm de bruker eller hva den koster. I den oppdaterte analysen fra blant annet Oslo Economics om sluttbrukermarkedene i Norden, svarer f.eks. 25 prosent av de norske husholdningene at de ikke vet hvor mye strøm de bruker. 51 prosent har vært inaktive på strømmarkedet det siste året og 45 prosent av alle på kontrakter med spotpris vet hvilke påslag de betaler. Det samme gjelder for over 30 prosent av forbrukere på fastpriskontrakter.50

Hvis vi skal vurdere prisens effekt på forbruket, er det også verdt å gjøre noen historiske sammenligninger. Som vist i kapittel 5.2 ligger den gjennomsnittlige prisen før 2021-2022 på under nivået for Norgespris. Likevel viser tall fra SSB at energiforbruket i norske husholdninger har gått jevnt nedover siden 1990-tallet.51

Siden 1990-tallet har elektrisitetsbruk, som andel av total energibruk, økt. Bakgrunnen for dette kan knyttes til forhold som økt bruk av panelovner og forbud mot fyringsolje fra 2020. Likevel har både energibruken og bruken av elektrisitet per husholdning gått jevnt ned i perioden.

Om vi skal illustrere utviklingen i spotprisen sammen med historiske data for husholdningenes energiforbruk, vil det se slik ut:

Fremstillingen over må naturligvis nyanseres med værforhold, temperatur, nye tekniske krav til oppføring av bygg med videre. Like fullt viser sammenstillingen at husholdningenes energiforbruk er nedadgående over tid. Svært høye priser ser ut til å falle sammen i tid med noe større kutt i forbruket, men det er lite som tyder på at priser på under 50 øre historisk sett har gitt store økninger i forbruket av energi.

Om vi legger Themas analyse til grunn med en total Norgespris på 1,27 kr/KWh (inkludert nettleie og avgifter) til grunn vil kostnadene for ulike forbruksnivåer se slik ut:

Eksempelvis vil forskjellen på å bruke 20 000 og 30 000 KWh årlig være på kr. 12 700.

Til sammenligning var rammen for lønnsoppgjøret i 2024 på 5,2 prosent. For en person med inntekt på kr. 500 000 utgjør det kr. 26 000 i året. Med en marginalskatt på 34 prosent gjenstår kr. 17 160.

Om denne personen velger Norgespris og øker forbruket sitt med 10 000 KWh årlig det spise opp tre fjerdedeler av lønnsøkningen til vedkommende. Hvordan forbruksutviklingen vil påvirkes i praksis gjenstår å se, men en totalpris på 127 øre/ KWh utgjør fortsatt et betydelig innhogg i økonomien til folk med vanlige inntekter. I tillegg er mye av strømforbruket (se punkt 6.3.1) knyttet til nødvendig forbruk og den historiske forbrukstrenden er nedadgående uavhengig av strømpris.

Samtidig gir Norgespris en forutsigbar pris under gjennomsnittet for de siste årene og man unngår de ekstreme pristoppene vi har sett iden 2022. Utfra dette er det sannsynlig at vi vil unngå at store grupper kutter forbruket sitt på en slik måte at det går ut over livskvaliteten. Derfor er det grunn til å tro at forbruket vil bli noe høyere ved innføring av Norgespris enn om forbrukerne måtte forholdt seg til en langt høyere spotpris.

Om det vil føre til en markant forbruksøkning sammenlignet med dagens nivå er mer usikkert. Det virker i alle tilfeller som lite sannsynlig at en totalpris på 127 øre vil føre til storstilt sløsing blant det brede lag av befolkningen.

Dessuten er slett ikke alle forbrukere perfekte homo economicus som responderer umiddelbart, rasjonelt og nyttemaksimerende på alle prissignaler. Sammenstilt med funnet fra SSB om at sparingen av strøm fortsatte etter strømstøtten, utgjør dette en betydelig usikkerhet i hvordan forbruket rent faktisk vil tilpasse seg norgespris.

En potensiell ulempe i motsatt ende av skalaen er at folk vil bruke for lite strøm på sommeren. Med tanke på timer med nullpriser eller negative priser kan for lavt forbruk kunne bety at produsenter som leverer mest energi sommertid og får lave priser får enda dårligere betalt. Det kan også betyd at Statnett oftere må betale for nedregulering fordi det blir overproduksjon.

Effektutfordringer

En annen effekt av Norgespris, som må vurderes, er hva som skjer med strømforbruket på de såkalte effekttoppene, altså når mange bruker strøm samtidig. I Norge er 75 prosent av alle husholdninger per nå på en form for spotpriskontrakt.52 Dette vil trolig endres drastisk med et tilbud om fastpris på 40 øre.

På den ene siden vil det gjøre det mindre viktig når på døgnet man bruker strøm fordi det ikke blir noe å spare på å flytte forbruket. For eksempel vil det ikke lenger være noe stort poeng å lade elbilen om natten fremfor på ettermiddagen eller fyre i ovnen fremfor å varme opp med panelovner på kalde vinterdager. Dette kan skape problemer for både strømnettet og for produksjonskapasiteten i såkalte høylasttimer. En viktig funksjon av spotprisene er at prissignalene ikke bare påvirker hvor mye strøm som forbrukes, men når på døgnet forbruket skjer. Med fastprisavtaler fjernes incentivet til å tilpasse seg spotprisen time for time. Det kan igjen få konsekvenser for strømprisen til kunder som fortsatt må forholde seg til spotprisen, herunder næringslivet og offentlig sektor. Den vil regelmessig bli høyere til høyere effektuttaket er.

I sin rapport om Norgespris har Thema også simulert virkningen Norgespris kan få på effekttoppene. Kort sagt tyder konsulentselskapets beregninger på at effekttoppene blir mer krevende å håndtere. Satt i perspektiv har virkningen blitt sammenlignet med utbygging av tre pumpekraftverk på størrelse med Røldal-Suldal, dersom dette skal kompenseres for på produksjonssiden.53

Selv om slike anslag alltid er usikre er dette en betydelig risiko som må avhjelpes med kompenserende tiltak.

På den andre siden vil det bli lettere å regne på langsiktige investeringer i energisparing fordi man vet hva prisen vil bli i lang tid fremover.

Thema mener salget av varmepumper kan bli redusert med 45 prosent frem mot 2030 med Norgespris. Dersom de har rett i dette, kan det gi utfordringer fordi alternative kilder til oppvarming kan spare strømnettet for belastning i enkelttimer hvor veldig mange skal varme opp husene sin samtidig.

Hvis vi tar forutsetningene fra Thema (effektiv strømpris på 1 krone og 27 øre) inn i en varmepumpekalkulator sammen med et forbruk på 25 000 kWh i årlig forbruk og en pris på kr. 30 000, vil det gi en nedbetalingstid på fem år (fire år hvis du ikke regner med vedlikehold).54

Med en markedsbasert spotpris vil nedbetalingstiden naturligvis bli kortere så lenge denne ligger over Norgespris, men det vil være mer krevende å beregne dette fordi usikkerheten rundt fremtidig pris vil være betydelig i et slik scenario.

Selskapenes ansvar

Det mangler ikke på bekymringer fra strømbransjen om husholdningenes forbruk, uavhengig av prissystem. Derfor er flere av bransjens løsninger at det må brukes mer gulrot og pisk for å unngå høye effekttopper.

Spørsmålet er hvor effektivt, og ikke minst spiselig, det er å legge ansvaret for strømnettets fremtid over på forbrukerne. Dette er dessuten allerede gjort langt på vei gjennom endringene i nettleiemodellen, omtalt i punkt 2.3. For å gi forbrukere mulighet til å faktisk forholde seg til eget forbruk, og dermed tilpasse egen nettleie, tilbyr flere strømselskaper såkalte sanntidsmålere som lar kundene overvåke sitt eget forbruk i sanntid.

En kartlegging fra Forbrukerrådet viser at strømselskapene binder sanntidsmålerne til et abonnement slik at forbrukerne også må bytte sanntidsmåler dersom de bytter strømselskap.55 Dette skaper, ifølge Forbrukerrådet, en innlåsingseffekt fordi dette er forbundet med kostnader (sanntidsmålerne koster mellom 400 og 1000 kroner).

Forbrukerrådet er derfor skeptisk til denne modellen og advarer mot ny politikk som tar utgangspunkt i at forbrukerne må tilpasse sin adferd. Begrunnelsen er at mange forbrukere verken har kapasitet eller mulighet til å endre når på døgnet de bruker strøm.

Forbrukerrådet anbefaler også å innføre en felles standard for sanntidsmålere slik at ikke strømselskapene kan låse forbrukerne fast sin egen teknologi.

På den andre siden har aktørene som faktisk har et lovpålagt ansvar for å drifte og oppgradere strømnettet tidvis liten forståelse for sin egen rolle. Bransjeorganisasjonen Fornybar Norge mener for eksempel at folk flest må bli vant til kortere perioder med strømbrudd i hjemmene sine og mener de ikke bør ha noe økonomisk ansvar for et kvarters strømbrudd.56

Slik er deler av energibransjen med på å snu ansvaret for strømsystemet på hodet. Det er på en måte forståelig. Det krever mer investeringer og tilpasninger å tilpasse produksjonen til forbruket enn å kreve at det er forbrukerne som tilpasser seg produksjonen.

Men det blir ikke riktigere av den grunn. Som vist over har husholdningene begrenset mulighet til å gjøre store endringer i sitt strømforbruk, i hvert fall uten at det går ut over livskvaliteten.

Selskapene har imidlertid både kapitalen, kompetansen og ikke minst mandatet til å tilpasse seg dagens energisystem. Det kan tenkes at et godt svar på noen av bransjens bekymringer er å la den finne ut av dette selv.

Innretning av forslaget

Regjeringen har lovet å rulle ut Norgespris til 1. oktober. Det er knapp tid i det norske systemet. Derfor må hensynet til en mest mulig perfekt ordning balanseres mot hensynet til å faktisk få den på plass. Slik sett er det grunn til å advare mot et langtekkelig utredningsarbeid hvor alle interessegrupper skal få med sine kjepphester. Tilpasninger kan uansett gjøres når bunnlinjen i Norgesprisen er på plass.

De viktigste umiddelbare veivalgene for tiltakets utforming gås gjennom under.

Forbrukstak

Regjeringen legger opp til et forbrukstak for både folks hjem og for fritidsboliger.

Både for å imøtegå bekymringen om forbruksvekst, men også fordi det ikke er et statlig ansvar å subsidiere helt ukritisk energiforbruk.

I høringsnotatet ber de om innspill på om taket bør settes til 3 000, 4 000 eller 5 000 kWh i måneden for husholdninger og 1 500, 1 000 eller 500 kWh i måneden for fritidsboliger. Forbruk som overskyter dette må betales på vanlig måte etter avtale med strømselskapet.

Dette er fornuftig, og trolig bør grensen settes i det nedre sjiktet av regjeringens forslag. 3 000 kWh i måneden vil dekke nødvendig forbruk for de aller fleste og sette opp en tydelig grense mot unødig forbruk.

Tiltakspakke for strømsparing

Et forbrukstak på Norgespris vil i seg selv sette opp en sperre mot ukritisk energibruk i husholdningene. Problemet med forbrukstopper i enkelte timer vil likevel bestå. Det kan derfor være fornuftig med enkelte tiltak for å legge til rette for ytterligere sparing hos husholdningene.

Slike tiltak kan inkludere:

• Tilskudd til varmepumper. Dersom staten i en periode kunne halvert nedbetalingstiden for varmepumper, kunne det gitt et betydelig utslag i nye varmepumper.
• Et generelt, resultatbasert tilskudd. Staten kunne, gjennom ENOVA, laget et system for kompensasjon til husholdninger som reduserer energiforbruket sitt i belastede enkelttimer.
• Utarbeide regulatoriske virkemidler for felles infrastruktur til blant annet smarte energimålere og automatisering av forbruk.
• Et annet, og nærliggende virkemiddel, er selvsagt også å fjerne økonomiske og byråkratiske hindre for utbygging av ny kraft og effektoppgraderinger av eksisterende kraftverk. Dette ligger på utsiden av dette notatet, men om vi ønsker rimeligere strøm over tid, kan det være en ide å produsere mer av den.

Inkludere fjernvarme

En utfordring for regjeringen har vært hvordan de skal inkludere kunder på fjernvarme. Regjeringen skriver at de vil ta høyde for dette i utformingen av Norgespris, men må komme tilbake til hvordan dette skal gjøres konkret.

Fjernvarme står i dag for en viktig alternativ oppvarmingskilde for mange husholdninger. Utbyggingen av fjernvarme reduserer investeringsbehovet i strømnettet og bidrar til lavere etterspørsel etter strøm, og dermed lavere spotpriser enn hva som ville vært tilfellet uten fjernvarme. En nylig analyse gjort av Statkraft viser at strømprisen i Midt-Norge kunne vært opptil 20 øre kWh dyrere uten fjernvarme og at fjernvarmen sparer strømnettet for investeringer på to milliarder.57

I dag er det lovregulert at prisen på fjernvarme ikke skal være høyere enn prisen på elektrisitet.58 Bakgrunnen er at fjernvarmekunder ikke skal komme dårligere ut og at dette er naturlig monopolvirksomhet.

I strømstøtteordningen er dette løst gjennom at prisen på fjernvarme ikke kan overstige strømprisen, inkludert strømstøtte. Om det blir alternativet for Norgespris kan det true investeringer i nye anlegg og ødelegge lønnsomheten i bransjen. En annen effekt kan være at flere vil bytte ut fjernvarme med elektrisitet, og at forbruket av strøm øker.

For å få bukt med eventuelle effektutfordringer trengs flere, og ikke færre kunder på fjernvarme. Særlig i og rundt de store byene kan videre utbygging av fjernvarme være et godt alternativ til oppvarming med elektrisitet.

Derfor må Norgespris innrettes på en måte som ikke setter prisen på fjernvarme så lavt at ny utbygging hindres, men samtidig ikke så høy at forbrukere vil tjene på å velge elektrisk oppvarming.

Staten bør være åpen for å finansiere en fornuftig løsning et stykke på vei for å unngå en situasjon der folk subsidieres over fra fjernvarme til elektrisk oppvarming.

En annen utfordring for fjernvarmeselskapene er at de betaler en avfallsforbrenningsavgift. Denne gjør at det blir langt dyrere å forbrenne avfall i Norge enn i Sverige. Det er en utfordring fordi fjernvarmen kommer fra nettopp avfallsforbrenning. Avfallet er dermed nødvendig som innsatsfaktor for å forbrenne avfall. Denne avgiften bør derfor reduseres for å legge til rette for økt produksjon av fjernvarme.

La nettselskapene administrere ordningen

Et sentralt spørsmål ved Norgespris har vært hvordan ordningen skal administreres. Regjeringen legger opp til at nettselskapene skal stå for dette.

Å gi ansvaret til strømselskapene ville vært prinsipielt betenkelig. Strømselskapene vil fortsatt måtte inngå kommersielle avtaler med de som tegner Norgespris. Om de samtidig skal forvalte støtteordningen, er det en risiko for at ordningen vil tilpasses selskapenes egne interesser. Det kan også gi et uklart skille mellom forretning og støtte og det vil kunne være vanskelig å skille støtteordningen fra avtalen for enkelte forbrukere. Dette kan igjen gjøre det mer krevende å klage på urimelige avtaler og priser.

Nettselskapene på sin side er allerede naturlige monopoler og har erfaring fra å administrere strømstøtteordningen. De skal heller ikke inngå kommersielle avtaler med forbrukere. Dessuten leverer de pliktstrøm til sårbare forbrukere som ikke vil eller kan inngå avtaler med strømselskapene. Også slike forbrukere skal få tilgang til Norgespris, men vil ikke fanges opp av strømselskapene.

Det mest nærliggende er derfor å la nettselskapene administrere ordningen. Det avgjørende er at dette gjøres på en måte som blir enklest mulig, og dessuten forståelig, for forbrukerne. En fordel med at dette avregnes på fakturaen på nettleie, er at forbrukerne fortsatt må betale full pris til strømselskapet sitt. Det kan gjøre det enklere å plassere ansvaret for urimelige påslag og dyre tilleggsprodukter på riktig sted, og gjøre at forbrukerne beholder incentiver til å bytte ut dårlige avtaler.

Ordningen fjerner ikke behovet for ytterligere regulering av bransjen

Slik modellen er tenkt innrettet, vil sluttbrukerselskapene fortsatt ha ansvaret for strømavtalene med forbrukere.

Det betyr at behovet for regulering og tilsyn av bransjen ikke vil falle bort med Norgespris. I beste fall kan man håpe innføringen av Norgespris vil føre til en sunn konkurranse i lavest mulig påslag siden dette vil bli enkelt å sammenligne. I tillegg kan man håpe konkurransen vil bli hardere på nyttige tilleggsprodukter knyttet til energisparing og planlegging.

I verste fall vil innføringen av Norgespris føre til mer kreativitet i form av unyttige tilleggsprodukter, nye former for påslag og diverse andre former for mersalg.

I alle tilfeller bør arbeidet med regulering og tilsyn av bransjen fortsette. Arbeidet med Norgespris bør derfor følges opp med tiltak for nødvendige innstramminger (se kapittel 6).

Politiske tiltak og anbefalinger

I kapittel 5 gjennomgås regjeringens forslag for Norgespris. Selv om det finnes motforestillinger mot tiltaket, anbefales det å gjennomføre forslaget. Forslaget er kanskje ikke perfekt per nå, men det er et godt tiltak for å svare ut folks umiddelbare bekymringer for fremtidige priser og skape ro og handlingsrom til mer langsiktige grep.

I tillegg følger det i dette kapittelet flere andre mulige justeringer med mål om å forbedre forbrukernes stilling. Tiltakene er fordelt på tre hovedkategorier: Overføringer til husholdningene, regulatoriske endringer og oppstramming av tilsynsvirksomheten. Disse forslagene kan innføres som et supplement til Norgespris, men kan også innføres dersom reformen likevel ikke gjennomføres.

1. Innfør Norgespris.

Det er gode grunner til å gå videre med regjeringens forslag om Norgespris.

Blant funnene i dette notatet er at strømmarkedet er krevende å forholde seg til for forbrukere, og at informasjon om pris og betingelser er vanskelig å holde styr på.

Spørreundersøkelsen i kapittel fire viser at nesten 4 av 10 er redd for å tape penger dersom de ikke er aktive i strømmarkedet. Nesten 9 av 10 synes det er statens jobb å levere rimelig strøm og mer enn 7 av 10 skulle ønske de slapp å bruke tid og krefter på å sammenligne strømselskaper.

En fastpris på 40 øre KWh pluss moms svarer ut flere av disse problemene, bekymringene og politiske oppfatningene av strømmarkedet.

Det betyr ikke at modellen kommer uten motforestillinger.

For det første er det sannsynlig at husholdningene vil bli noe mindre bevisste på når på døgnet de bruker strøm. Samtidig er dette incentivet fortsatt ivaretatt gjennom nettleien, som allerede belønner de som sprer forbruket utover døgnet og tar høyde for når på døgnet forbruket skjer. Det kan også argumenteres for at det ikke er forbrukernes jobb å ivareta balanseringen av strømnettet gjennom å tilpasse når de lager mat eller kjører oppvaskmaskinen.

For det andre løser dette ikke alle problemene på strømmarkedet. Sluttbrukerselskapene vil fortsatt bestå og det vil fortsatt være mulig å selge tilleggsprodukter og uoversiktlige avtaler. Likevel vil Norgespris alt i alt gjøre det enklere for forbrukerne og kan fint følges opp med andre tiltak for å stramme opp markedet.

I tillegg til de øvrige forslagene i dette kapittelet bør innføringen av Norgespris ta inn over seg følgende elementer:

• Det bør være et forbrukstak som avgrenser tydelig mot overforbruk og forbrukstaket for strømstøtten bør reduseres tilsvarende.
• Reformen bør følges opp med tiltak for energisparing.
• Fjernvarme bør inkluderes.

2. Vurdere reduksjoner i el-avgiften eller moms på kjøp av strøm.

Dagens strømpriser er tungt påvirket av politiske beslutninger fordi både forbrukssiden og etterspørselssiden er underlagt strenge reguleringer. Overskuddet går til selskaper som stort sett er offentlig eid. Videre er skatteelementet langt på vei ivaretatt gjennom nettleien.

Den totale summen av forbrukernes betaling til det offentlige kan med fordel revurderes.

Regjeringen har allerede lovet å redusere moms på nettleie til 15 prosent. Gjennomføringen av dette bør gjennomføres, og vil være et merkbart supplement på lommeboken til folk flest som tillegg til Norgespris.

3. La strømstøtten gjelde på hytta.

Det er ingen god grunn til at folk med store hus totalt sett skal få mer strømstøtte enn folk med en liten leilighet og en hytte ved siden av. De fleste hytteeiere har gjort denne investeringen under et helt annet prisregime enn det de ser i dag og har ikke hatt muligheten til å ta høyde for prisene vi har sett siden 2022. Det er også mer rettferdig å sette taket for støtten utfra totalt forbruk enn bare etter en vurdering av primærboligen.

Regjeringen har sagt at Norgespris skal gjelde for hytter. Det er ingen grunn til at ikke også strømstøtten skal ha samme dekning. En mer rettferdig løsning er å redusere forbrukstaket per målepunkt, men inkludere fritidsboliger.

4. Påby strømselskapene å tilby en «ren» spotpris.

Strømselskapene bør påbys å tilby spotprisavtale uten bindingstid og tilleggsprodukter hvor påslaget i form av tillegg pr kWh, samt eventuell månedlig fastpris og fakturagebyr går klart frem. En slik regulering vil kunne gjøre det enklere og mer oversiktlig å sammenligne ulike tilbud og påslagene fra de ulike aktørene.

5. Påby standardiserte kontrakter for strømsalg til forbrukere.

Det finnes allerede standardkontrakter for salg av strøm til forbrukere. Disse er tilgjengelige på Fornybar Norge sine sider og har gått en runde med innspill fra Forbrukertilsynet.

Det er imidlertid ingen grunn til at det skal være opp til aktørene selv å velge å benytte standardvilkår i et marked som er preget av informasjonssvikt til forbrukerne. En lovregulering av innholdet og påbud om at alle selskap skal ha slike i sitt sortiment, vil også gi en bedre mulighet til å følge opp, og evt sanksjonere, brudd på kontraktsvilkårene.

6. Permanent sette nettselskapenes påslag på leveringspliktig strøm til 5 øre.

Nettselskapene har i dag plikt til å levere strøm til alle forbrukere som av en eller annen grunn står uten strømavtale, ofte er dette sårbare forbrukere. Påslaget nettselskapene kan ta for dette er regulert gjennom en egen forskrift. I dag er dette satt til 5 øre/ kWh for de første åtte ukene, og deretter til 8 øre.

Påslaget på 5 øre kan gjøres permanent gjennom en forskriftsendring.

Forslaget vil gjøre det svært krevende å konkurrere for de dyre og useriøse aktørene. Dessuten vil det kunne tvinge frem aktørene i sluttbrukermarkedet til å måtte søke fortjeneste på andre måter enn gjennom høye påslag på spotprisen, for eksempel knyttet til nye produkter og metoder for energisparing.

7. Innføre en plikt for strømselskapene til å opplyse om prisforskjellen mellom egne produkter og leveringspliktig strøm med regneeksempler.

Mange av dagens strømavtaler er dyrere enn prisen på leveringspliktig strøm. Strømselskapene står fritt til dette, men det bør opplyses om hva som er forskjellen til nettselskapenes lovpålagte leveringsplikt. Det hadde også vært disiplinerende om strømsalgsselskapene måtte opplyse om differansen mot leveringspliktig strøm.

En utfordring med dette tiltaket, særlig kombinert med forslaget over, vil være at det kan true skillet mellom nettselskaper og strømsalgselskaper dersom mange foretrekker å gå over på leveringsplikten. Dette kan imidlertid strømsalgsselskapene selv unngå gjennom å prise seg lavere.

8. Makspåslag på spotprisen.

Regjeringen har allerede varslet at de vil vurdere å sette en grense for hvor stort påslag strømsalgsselskapene har lov til å sette på spotprisen.Fordelen med tiltaket er at det vil sette et tak for prisene og at det kan gi et insentiv til å konkurrere på andre områder, f.eks. ENØK-tiltak, smarte løsninger for å måle og tilpasse forbruket med videre.

Ulempen er at det kan åpne for mer kreativ markedsføring av andre (og unødvendige) tilleggsprodukter for selskapene. Det må også være strengt nødvendig og nødvendigheten av tiltaket må trolig vurderes med jevne mellomrom for å være lovlig.59

9. Utvide adgangen til å trekke tilbake konsesjon for å drive strømsalg.

Det bør få mer følbare konsekvenser enn i dag å drive rovdrift på sårbare grupper av forbrukere. Selskaper som ved gjentatte anledninger, og til tross for advarsler, fortsetter med eksempelvis urimelige avtalevilkår, urimelig forretningspraksis og villedende markedsføringsvilkår, bør miste konsesjonen som kreves for å drive strømsalg.

10. Innføre et eget El-ombud

Reguleringene av sluttbrukermarkedet er etter hvert omfattende, både fra nasjonalt hold og gjennom lovgivning fra EU (se nærmere omtale i vedlegg til dette notatet). Imidlertid er det et gjennomgående problem at flere aktører bryter med klare lovkrav knyttet til både markedsføring, avtaleinngåelse, fakturering og ensidige endringer av kontraktsvilkår, helt uavhengig av nasjonale og EØS-rettslige reguleringer. Videre har folk flest begrenset kapasitet til å følge opp sine rettigheter på egen hånd.

Det kan derfor vurderes å innføre et eget El-ombud for å ivareta forbrukernes interesser. Ombudet kan være underlagt Forbrukerombudet, få i mandat å gi gratis veiledning og rettshjelp til forbrukere, samt å følge opp med forslag om ytterligere tiltak for å bedre forbrukernes stilling i sluttbrukermarkedet for strøm.

Analyse og vurdering av alternative organiseringsmåter av sluttbrukermarkedet

Helt siden energiloven ble vedtatt på starten av 90-tallet har det vært krefter i norsk politikk og samfunnsliv som har ønsket seg (tilbake til) andre modeller. Særlig på venstresiden og i deler av fagbevegelsen har mange ønsket seg et alternativ til en markedsbasert tilnærming i energipolitikken.

Etter strømsprissjokket fra og med 2022 har slike stemmer tiltatt i styrke. Samtidig har utviklingen mot høyere priser medført at stadig flere aktører har tenkt høyt om alternative organiseringer av energimarkedet. Også overfor sluttbrukerne har flere tatt til orde for andre modeller.

Flere av disse er utredet av strømprisutvalget og flere andre land løser dette på andre måter enn Norge.

Til nå har alle slike initiativer blitt avvist. Det er imidlertid fullt mulig å se for seg alternative organiseringer av markedet. Dagens situasjon med både høye og svært ustabile priser kan gi nye argumenter for slike modeller.

I likhet med dagens sluttbrukermarked, er heller ingen alternative innretninger uten ulemper. Under vil noen former for alternativ organisering av sluttbrukermarkedet gjennomgås.

Statlig blandingsselskap

En helt konkret modell, som flere nå tar til orde for, er et statlig blandingsselskap. Modellen er tidligere utredet av Kjell Roland på vegne av Norsk Industri. Både Fellesforbundet og SV har vist begeistring for modellen, og tatt til orde for at det opprettes et statlig strømselskap som kan stå for strømsalg til norske sluttbrukere.

Tanken er at man ønsker å komme seg rundt utfordringen med å ha en rekke private sluttbrukerselskaper som selger nøyaktig samme produkt, og som det har vist seg at delvis tjener penger på å selge forbrukerne unødvendig dyre produkter.

Fellesforbundet skriver i sin strømrapport at:60

• Det må opprettes et statlig strømselskap som skjermer husholdningene og bedrifter fra uforutsigbare svingninger.

  • Selskapet skal tilby fastpriskontrakter og prissikringsavtaler til husholdninger og bedrifter som ikke ordinært har løst sitt kraftbehov gjennom langsiktige kraftavtaler.
  • Selskapet kan selge kraft direkte til sluttbrukerne.

Videre skriver forbundet at:

«Gjennom det statlige selskapet vil politisk styring av strømprisen forsterkes, uten å etablere generelle støtteordninger eller tilskudd over statsbudsjettet. De som bygger ut ny fornybar produksjon, som vind og sol, må få avkastning på sine investeringer. Da trenger de langsiktige kontrakter hvor utbyggerne skjermes mot stor prisvariasjon. Dette kan igjen sikres ved at det inngås langsiktige fastpriskontrakter med store strømkjøpere.»

Programkomiteen i SV var inne på lignende tanker og foreslår et statlig strømselskap som ikke bare tar over sluttbrukermarkedet, men som også får et utvidet ansvar for å inngå langsiktige kontrakter med kraftprodusentene.61 Målet er å løse en annen stor utfordring i kraftpolitikken: å sikre mer forutsigbarhet og lavere risiko for utbyggere av fornybar energi. Det betyr at det statlige selskapet vil ha en portefølje av langsiktige priskontrakter med kraftprodusenter, som kan brukes som sikkerhet når de i neste runde tilbyr fastprisavtaler med forbrukere. Langsiktige priskontrakter med produsentene utgjør dermed grunnlaget for fastpriskontrakter med forbrukere, noe som er ment å gi mer forutsigbarhet både til produsentene og til forbrukerne.

Dette ble også vedtatt på SVs landsmøte i 2025, men programkomiteens videre formuleringer om hvordan strømmarkedet skal organiseres skal utredes videre.

I modellen slik den ble lagt frem av programkomiteen så avvikles ikke dagens strømmarked som sådan. Deler av vannkraftproduksjonen vil fortsatt styres av spotprissignaler derfra, i tillegg til at handelen med utlandet skjer via denne børsen. Men det statlige strømselskapet blir eneste innkjøper av strøm i Norge. Det betyr at det statlige strømselskapet kjøper inn strøm på spotpris fra NordPool, i tillegg til å inngå langsiktige kontrakter med ny fornybar energi og enkelte eksisterende kraftprodusenter. De vil dermed ha en portefølje av ulike priskontrakter, og prisen som videreformidles til kundene blir dermed et gjennomsnitt. Det statlige selskapet kan formidle både fastpriskontrakter og såkalt «balanserte spotpriskontrakter», der variasjonen i spotprisen vil slå gjennom men prisvariasjonene blir mindre enn på dagens spotmarked.

Modellen kan illustreres med denne figuren:

Som illustrasjonen viser, får det statlige blandingsselskapet monopol på å kjøpe inn kraft fra Nordpool i Norge. Industrien har allerede i dag en rekke direkte priskontrakter med ulike kraftprodusenter, og vil kunne fortsette å inngå slike kontrakter.

I illustrasjonen er de private sluttbrukerselskapene fortsatt med, men istedenfor å kjøpe strøm på kraftmarkedet, må de handle med det statlige blandeselskapet. De vil fortsette å eksistere så lenge kundene velger dem fremfor å kjøpe strøm direkte fra det statlige selskapet.

En fordel med et slikt selskap kan være at det blir mulig å velge bort de private sluttbrukerselskapene. Videre kan prissettingen til et slik selskap, i kombinasjon med langsiktige avtaler med utbyggere av ny kraft gi mer stabile og forutsigbare priser. Det vil redusere behovet for å forholde seg jevnlig til et varierende spotmarked og et uoversiktlig sluttbrukermarked.

Mer stabile priser gjennom en slik løsning kan også gjøre det lettere å regne på lønnsomheten i ulike energieffektiviseringstiltak. En annen mulig fordel med modellen er at langsiktige avtaler med staten som kontraktsmotpart kan legge til rette for ny kraftproduksjon og dermed bedre den norske kraftbalansen. Bedre kraftbalanse vil, alt annet likt, bidra til lavere strømpriser.

På den negative siden er det ingen garanti for at en slik modell gir lavere strømpriser enn verken spotprisen eller dagens prisnivå.

En slik omorganisering av sluttbrukermarkedet vil bety at prisene i større grad reflekterer kostnadene ved å bygge ut ny energi. Flere av prosjektene som i dag er politisk mulig å gjennomføre, eksempelvis havvind, er imidlertid svært kostbare. Det kan slå negativt ut på strømprisen og øke presset for enda større subsidier til slike utbygginger. Samtidig vil kostnadene av dårlige investeringsbeslutninger kunne lempes over på forbrukerne. Det kan igjen gi både høyere pris og dårligere investeringsbeslutninger gjennom å redusere risikoen for utbyggerne. I så fall kan egne subsidier til utbygging av havvind fortsatt bli nødvendig for å skjerme forbrukerne.

En annen problemstilling er at prisen for PPA-avtaler for kraftkrevende industri vil øke om også et statlig blandingsselskap begynner å kjøpe slike kontrakter.

Et uavklart spørsmål i modellen er hva som skal ligge til grunn for investeringsbeslutningene til selskapet, da det er en risiko for dårlige investeringsbeslutninger når risikoen er redusert for utbyggerne. Videre er det allerede et etablert marked for langsiktige kraftavtaler på kommersielle vilkår (såkalte PPAer). Hvordan dette markedet vil påvirkes av et statlig selskap er også uavklart.

I alle tilfeller vil modellen kunne reise spørsmål opp mot EØS-avtalen. Dette må utredes grundig før en slik modell iverksettes.

Statlig forbrukerselskap

En annen ide kan være å etablere statlig forbrukerselskap som har som eneste mål å levere strøm til spotpris på oversiktlige og forutsigbare vilkår, eventuelt også fastprisavtaler.

Analysene som tidligere er skrevet om det norske sluttbrukermarkedet for strøm peker alle på asymmetrisk informasjon som en av de største barrierene fra et forbrukerperspektiv.

Altså at det er svært krevende for folk flest å orientere seg i en jungel av strømavtaler, tilleggsprodukter, skiftende avtalevilkår og sammenligning av priser.

Fra et slikt utgangspunkt er det fristende å konkludere med at løsningen er mer informasjon og mer åpenhet for at hver enkelt forbruker skal kunne bedre sin posisjon i markedet. En slik konklusjon mangler like fullt en vesentlig menneskelig komponent. Nemlig at de aller fleste av oss verken kan, eller vil, bruke sin hardt pressede fritid på å jakte marginer i strømmarkedet.

En vel så viktig frihet som friheten til å velge kan, for mange, være friheten til å slippe å forholde seg til den myriaden av strømselskaper vi har i Norge (se funnene i punkt 5) og være redde for å bli lurt. På den bakgrunn kan det vurderes en alternativ løsning for statlig inngripen.

Det bør finnes en slags bunnplanke i dette markedet. En løsning du kan velge, være trygg på at ikke er urimelig dyr, og som dessuten frigjør deg fra det evige maset om å forholde seg til stadig nye tilbud og avtaler.

En måte å gjøre dette på kunne vært å etablere et statlig aksjeselskap som kjøper inn strøm i på kommersielle vilkår, og selger dette til forbrukere.

Et slikt selskap bør styres som et helt ordinært aksjeselskap og kan opprettes gjennom at staten går inn med den nødvendige oppstartskapitalen.

En kan og bør imidlertid legge noen føringer på selskapet.

En første forutsetning for selskapet bør være at formålet er å være blant de billigste i markedet. Det betyr at selskapet først og fremst vil måles på om de klarer å levere markedets laveste påslag, målt i et årlig gjennomsnitt. Det er ikke noe selvstendig poeng å være rimelig i et tilfeldig valgt enkeltmåned, til forskjell fra lokketilbudene til mange av de etablerte selskapene. Men selve kjernen med et slikt prosjekt bør være å gi forbrukere flest en forutsigbar adgang til markedets rimeligste strømavtaler over tid.

Selskapet bør heller ikke ha som mål å gå med overskudd over tid, og det bør ikke stilles noe ytterligere krav om avkastning tilbake til staten etter at oppstartkapitalen er tilbakebetalt på kommersielle vilkår.62 På den måten kan selskapet struktureres slik at alle ressurser brukes til å holde kostnadene nede for forbrukerne.

En tredje forutsetning for selskapet bør være at det legges ned ved manglende måloppnåelse. Verken Norge eller forbrukerne har behov for noe nytt selskap som eser ut med folk og kostnader.

Utover disse grunnleggende føringene bør ikke staten legge seg opp i selskapets styring.

Strømpolitikken i Norge trenger et redskap som gir forutsigbare og rimelige strømavtaler for forbrukerne, og det alene, for øyet. Ideen er enkel. Finn flinke folk, gi dem et oppdrag og la dem fortsette så lenge de leverer. Til dette forslaget kan en selvsagt se for seg en rekke innvendinger.

Et argument mot en slik løsning er at det alltid vil være fristende å bruke slike konstruksjoner til å oppnå nye eller omdefinerte politiske målsettinger. Det bør ikke gjøres her. For mange hensyn kan fort bli motstridende og viske hverandre ut.

Et statlig AS gjør heller ikke noe med den grunnleggende prisingen av strøm. Derfor vil også et slikt selskap måtte forholde seg til prisene som settes i markedet.

En annen innvending er at det flere måter å fordyre virksomheten enn at eieren krever store utbytter. For stor stab, for høye lønninger og imperiale ambisjoner er blant risikoene. Dette er dragninger selskapet må beskyttes mot allerede ved oppstart.

Den største innvendingen er politisk. Politikere kan legge til føringer, svekke ambisjonen om billig strøm i kompromiss med andre velmente politiske føringer og mye mer. Det er vanskelig å oppnå full sikkerhet mot senere politisk innblanding. Det beste verktøyet for å motarbeide dette vil være å skape et populært og stabilt tilbud som gjør at forbrukerne slipper å bruke tid på å jakte bedre tilbud.

På den positive siden vil et slikt selskap enkelt kunne kombineres med Norgespris. Et forutsigbart, lavt påslag, kombinert med fastpris på 40 øre pluss moms, vil gjøre at forbrukere slipper å forholde seg til et uoverstigelig marked med stadig nye aktører og tilbud. På den måten kan de lene seg på Norgespris med et lavt påslag og være trygge på at avtalen over tid vil stå seg som en av de beste i bransjen og bruke fritiden sin på helt andre ting enn å jakte bedre tilbud.

Vedlegg 1: Hvordan reguleres sluttbrukermarkedet?

Det norske sluttbrukermarkedet for strøm er omfattende regulert. Dette vedlegget gir en oversikt over noen av de mest relevante reguleringene sett fra et forbrukerperspektiv.

Nasjonale rammer

Energiloven

Energiloven regulerer produksjon, overføring og salg av energi. Sommeren 2024 ble et nytt kapittel (4 A) innført med mål om å styrke forbrukervernet.63 Endringene inkluderer:

• Bruddgebyr: Strømselskap må oppgi regneeksempler på bruddgebyrer (§ 4 A-2).64
• Nedkjølingsperiode: Ved telefonsalg, dørsalg, standsalg og butikksalg må tilbudet være skriftlig og kan først aksepteres etter 24 timer (§ 4 A-3).
• Varsling av endringer: Endringer i avtalen til ugunst for forbrukeren må varsles minst 30 dager i forkant, og kunden kan si opp avtalen kostnadsfritt (§ 4 A-4).
• Sanksjoner: Alvorlige brudd på regelverket kan føre til overtredelsesgebyr og tap av tillatelse til strømsalg (§ 10-2).
• Oppsigelsesrett ved endringer i avtalen. Noen kraftavtaler inneholder en adgang til å gjøre ensidige endringer fra strømselskapet. Dersom slike endringer er til ugunst for forbrukeren, skal det varsles til forbrukeren og kan tidligst tre i kraft 30 dager etter slikt varsel (§ 4 A-4). Varslet må videre oppfylle kravene i prisopplysningsforskriften § 22. Forbrukeren kan si opp avtalen kostnadsfritt ved slike endringer med mindre endringen skyldes økte offentlige avgifter som ikke var kjent da avtalen ble inngått. Retten til kostnadsfri oppsigelse gjelder også for avtaler med bruddgebyr.
• Vesentlige brudd på reglene over kan medføre overtredelsesgebyr.

Markedsføringsloven

Loven forbyr urimelig handelspraksis (§ 6), villedende markedsføring (§§ 7-8) og urimelige avtalevilkår (§ 22). Forbrukertilsynet fører tilsyn med at selskapene følger loven. Dette inkluderer å håndheve brudd på villedende reklame og skjulte kostnader i strømavtaler.

Angrerettloven

Ved fjernsalg eller salg utenfor faste lokaler har forbrukere 14 dagers angrerett (§ 21). Brudd på informasjonsplikten kan forlenge angreretten til 12 måneder. Dette gjelder særlig avtaler inngått via telefonsalg eller dørsalg.

Avtaleloven

Etter avtaleloven må strømselskap oppgi:

• Samlet pris eller prisberegningsmetode.
• Betalings-, leverings- og reklamasjonsvilkår.
• Avtalens varighet og oppsigelsesvilkår.
• Opplysninger om mulige tilleggskostnader.

Avregningsforskriften

Forskriften stiller krav til fakturaenes utforming. Fakturaer må være oversiktlige og lett forståelige (§ 7-2). Forbrukerne skal kunne identifisere de ulike priselementene på regningen. Brudd på forskriften kan føre til overtredelsesgebyr.

Forskrift om opprinnelsesgarantier for produksjon av elektrisk energi

Forskriften må ses i sammenheng med direktiv 2009/28/EF (fornybardirektivet), direktiv 2004/8/EF og 92/42/EØF). Kort sagt skal EU- og EØS-landene tilby produsenter av fornybar energi såkalte opprinnelsesgarantier. Dette er en garanti på at en gitt mengde kraft stammer fra fornybare energikilder. Forskriften inneholder regler for slike garantier. Opprinnelsesgarantier er også et finansielt instrument som skal gjøre at produsentene kan tjene penger på å produsere også til negative priser.

Prisopplysningsforskriften

Strømselskap må oppgi avtaletype, alle obligatoriske priselementer og varsle om retten til kostnadsfri oppsigelse ved endringer. Forskriften forbyr villedende prisinformasjon.

Forskrift om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv

Kunder uten strømavtale får levert strøm av nettselskapet (leveringspliktig strøm), regulert med makspåslag. Fra juli 2024 er påslaget 5 øre de første seks ukene og 8 øre etterpå. Makspåslaget skal sikre en mer stabil prisstruktur for sårbare kundegrupper, typisk kunder som har betalingsanmerkninger og derfor ikke får adgang til å tegne avtale med et strømselskap

Forskrift om utmåling av tvangsmulkt

Forskriften gir adgang til å ilegge tvangsmulkt ved nærmere bestemte lovbrudd. Sommeren 2024 ble forskriftens virkeområde utvidet til å omfatte de nye bestemmelsene i energiloven. Kort sagt kan selskaper som f.eks. ikke gir informasjon om rett til kostnadsfri oppsigelse møtes med økonomiske sanksjoner.

EØS-rettslige rammer

Regler for strømsalg er undergitt stor grad av regulering i EU. På enkelte områder er disse reglene også svært detaljerte. Slike reguleringer er i stor grad tatt inn i som en del Norges EØS-rettslige forpliktelser.65

EØS-avtalens overordnede formål er å styrke handel og økonomiske forbindelser, like konkurransevilkår og overholdelse av de samme regler. Siktemålet er et ensartet økonomisk samarbeidsområde i Europa. Dette formålet skal nås gjennom fri bevegelighet av varer, personer, tjenester og kapital.

Direktiv 2009/72 – Felles regler for det indre marked for elektrisitet

Direktivets viktigste funksjon er:

• Sikre forbrukerrettigheter og konkurranse i markedet.
• Krever at prisinformasjon er transparent.
• Stiller krav om fritt leverandørskifte og ikke-diskriminerende praksis.

Direktiv 93/13 om urimelige avtalevilkår

Direktivet gjelder avtaler som ikke er individuelt forhandlet. Hovedpoenget er å beskytte forbrukere mot selgerens sterkere stilling.

Etter direktivet skal:

• Avtalevilkår være klare og forståelige.
• Urimelige vilkår ikke kunne håndheves mot forbrukeren.
• Uforholdsmessige gebyrer og skjulte kostnader unngås

Forbrukerrettighetsdirektivet 2011/83

Direktivet skal verne forbrukernes stilling gjennom:

• Å kreve omfattende informasjon før avtaleinngåelse.
• Krav til skriftlig bekreftelse av avtaler inngått utenfor faste lokaler.
• Regulering av prisopplysninger og endringsvarsler.

Direktiv 2005/29 om urimelig handelspraksis

Direktivet skal beskytte mot urimelig handelspraksis overfor forbrukere. Det innebærer:

• Forbud mot villedende markedsføring.
• Regulering av aggressive salgsmetoder som uønskede husbesøk og telefonsalg.
• Standarder for hvordan strømavtaler presenteres for forbrukere.