Tre Agenda-notat om koronaberedskap
Les tre notater om krisepakker, importsmitte og beredskap.
Covid-19-pandemien har ikke bare vært en enorm helsekrise, men også en økonomisk krise. Tiltakene mot smittespredning har gitt betydelige utslag i økonomien. Bedrifter har blitt stengt ned og ansatte permittert. I tillegg har reguleringer, anbefalinger og den enkeltes frykt for smitte ført til at mange har holdt seg mye i ro. Det har betydd mindre kjøp og salg av varer og tjenester, og lavere økonomiske vekst.
Pandemien har også vist en rekke svakheter i vår beredskap. For eksempel har det værtstore utfordringer knyttet til beholdning og innkjøp av smittevernsutstyr og legemidler.Mangler i smittevernberedskap som ble påpekt både etter SARS- ogsvineinfluensaepidemiene, hadde ikke blitt fulgt opp. Det er også tegn på at den sterkeoffentlige forvaltningen som vi trengte i krisen, kunne fungert enda bedre hadde den værtstyrket i stedet for slanket og splittet opp i løpet av de siste årene.
Kombinasjonen av innreiseforbud, unntak, karanteneregler, testing og reiseråd har vært en vanskelig balanse mellom å opprettholde økonomisk aktivitet og forsyning, samt ivareta menneskelige hensyn på den ene siden, mot å holde smitten nede på den andre. Underveis i pandemien har det ofte tatt tid å få til innstramminger, og vært et sterkt press på lettelser. Vi peker i dette notatet på tre lærdommer vi kan trekke fra erfaringene med varierende kontroll på importsmitte.
