Status demokrati 2021
Dette notatet er skrevet i forbindelse med at Helene Landemore besøkte Norge og holdt forelesning i universitetets aula, invitert av Universitetet i Oslo og Tankesmien Agenda. Landemore har i boken Open Democracy tatt til orde for bruk av borgerforsamlinger og folkeavstemminger for å gjøre tilgangen til demokratiet åpnere og mer jevnt fordelt.
Dette notatet tar for seg noen nøkkeltall for demokratiets tilstand i Norge, knyttet til valgdeltakelse og politisk tillit.
Mens internasjonale demokratiundersøkelser viser demokratisk tilbakegang i store land som USA, Brasil og Tyrkia de siste 10 årene, har vi ikke en tilsvarende utvikling i Norge. Det norske demokratiet er ikke i krise, og generelt i en bedre tilstand enn snittet av våre europeiske naboland. Valgdeltakelsen er på 77 prosent, betydelig høyere enn det europeiske snittet, selv om det er lavere enn i Sverige og Danmark. Tilliten til politikere er stabilt høy i Norge. Likevel har den fram til korona-pandemien falt noe, fra en historisk topp for ti år siden.
Et hovedfunn i dette notatet er at tillit og deltakelse ikke er jevnt fordelt i befolkningen, og at demokratiet dermed synes å være mindre åpent enn det kunne vært.
- Ulikhet i utdanning og arbeidsliv har vesentlig betydning for både om man deltar ved valg og om man har tillit til politikere og storting. De med kort utdanning, lav inntekt, med praktiske yrker eller som er utenfor arbeidslivet stemmer mindre og har lavere politisk tillit enn de med lang utdanning, høy inntekt, akademiske yrker eller som er i arbeid
- Kvinner stemmer i større grad enn menn, mens det var motsatt tidligere. Kvinner har også høyere politisk tillit enn menn
- Unge stemmer i mindre grad enn eldre
- Innvandrere stemmer i mindre grad enn personer uten innvandrerbakgrunn
- Valgdeltakelsen og den politiske tilliten er størst i sentrale strøk og ved de store byene, særlig lav i Nord-Norge
