Søndagsåpne butikker - Hva mener partiene lokalt?

Sammendrag

I Norge har vi lange tradisjoner for å verne om søndagen som en «annerledesdag». Søndagsarbeid og søndagshandel er for mange nordmenn et verdispørsmål. Historisk har helligdagene vært en dag for åndelig fokus. Også for ikke-religiøse har søndagen en viktig funksjon som mentalt frirom.

Som hovedregel er det forbudt for butikker å holde åpent på søndager. Det er imidlertid et stadig et press for å myke opp på regelverket og tillate søndagsåpne butikker.

Tilhengere av søndagsåpne butikker bruker argumenter som lønnsomhet og effektivitet. Men verdien av en søndag kan ikke omregnes direkte. Søndagen er fridag fordi også de som jobber i butikkene skal få et velfortjent avbrekk.

Dette notatet beskriver bakgrunnen for forbudet om søndagsåpne butikker, redegjør for debatten om dem og synliggjør partienes ulike syn og prinsipielle holdninger til søndagsåpne butikker.

I forbindelse med utarbeidelsen av dette notatet har vi gjennomført en spørreundersøkelse der vi etterspør de ulike partienes syn på søndagsåpne butikker lokalt. Vi har spurt listetoppene (førstekandidatene) i de mest folkerike kommunene i landet: Asker, Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Lillestrøm, Oslo, Stavanger og Trondheim. I tillegg har vi spurt førstekandidatene i Arendal kommune. Vi har fått svar fra 87 av 99 kandidater.

Gjennomgangen viser at synet på søndagsåpne butikker fordeler seg langs en klassisk høyre-venstre-akse i politikken. Det vil derfor ha betydning om en kommune endrer farge fra rød-grønn til blå, eller andre veien, etter lokalvalget høsten 2023.

Høyrestyrte kommuner vil forventes å ha et mer liberalt syn på åpningstider, mens de rød-grønne partiene vil støtte et fortsatt vern om søndagen som «annerledesdagen».

Innledning

Butikker skal som hovedregel holde stengt på søndager (Helligdagsfredloven, 1995, §2). Søndagsarbeid er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig (Arbeidsmiljøloven, 2005, §10-10). Med søndagsarbeid menes også arbeid på høytids- og helligdager. En rekke butikker har imidlertid unntak fra loven. Det gjelder først og fremst dagligvarebutikker under hundre kvadratmeter og hagesentre. Loven åpner også for unntak for «typiske turiststeder» (Helligdagsfredloven, 1995, §5). For at et område skal regnes som turiststed, må det foreligge tillatelse fra statsforvalteren etter søknad fra kommunen. Dette kan gis for hele kommunen, eller for spesifikke områder innad i kommunen. Samtidig kan tillatelsen gjelde hele eller bare deler av hele året (Helligdagsfredloven, 1995, §2).

Historisk tradisjon

De tidligste nedskrevne regler i norsk rettshistorie som regulerer arbeid på søndager er nesten tusen år gamle og finnes i Gulatingsloven.Der slås det fast at hver helg fra lørdag klokken 15, til «hanen galer» mandag morgen skal regnes som helligdag (NOU 2017: 17, s. 177). Det fantes riktignok noen få unntak i nødsituasjoner, men i all hovedsak skulle man ikke arbeide på søndager. Enhver som brøt dette forbudet, skulle «bøta 6 øyrar for det og gå til skrifte og bøta til Krist» (NOU 2017: 17, s. 177).

Det var med andre ord lenge en religiøs begrunnelse for hvorfor man ikke skal arbeide på søndager. I tråd med kristen tradisjon skulle denne dagen brukes til hvile og gudstjenester. Denne normen skulle stå sterkt de neste århundrene. I 1735 kom den såkalte «Sabbatsforordningen» (NOU 2017: 17, s. 177). Forordningen stadfestet at alle hadde plikt til å gå i kirken på søndager og helligdager. Det ble slått fast at helligdager ikke skulle bli «misbrugt den til værdslig Fornøielse, Vellyst og andre Laster» (NOU 2017: 17, s. 177). Det var straffbart å forstyrre gudstjenesten eller bryte med helligdagsroen. Aktiviteter som skuespill, komedie annet slik «leeg og tidsfordriv» var forbudt. Serveringssteder fikk riktignok lov til å holde åpent, men fra først klokken 17, og gjestene skulle skjenkes med måte og ikke til «drukkenskap» (NOU 2017: 17, s. 177-178).

For butikker og andre utsalgssteder gjaldt noe løsere regler. De fikk holde åpent etter gudstjenesten og til andre kirkelige anliggender var unnagjort. Normalt betydde dette at forretninger fikk holde åpne etter klokken 13 på søndager og helligdager. Utover dette fantes det ingen andre begrensinger på butikkers åpningstider. Noe paradoksalt medførte dette at det var ganske vanlig at butikker holdt åpent på søndager (NOU 1984: 13, s.49).Dette skulle for alvor endre seg med Lukkeloven av 1913. Den ga kommunene mulighet til å selv regulere butikkenes åpningstider (Schøll & Lavik, 2016, s.15). Innstrammingene fant sted etter press fra arbeidere, men også fra handelsstanden selv, om urimelig lange åpningstider (NOU 2017: 17, s. 178-179).En høring om lovforslaget fant at hard konkurranse gjorde det vanskelig for den enkelte næringsdrivende å selv innskrenke sine åpningstider. I så måte ble det argumentert for at felles innskjerpelse ville komme alle til gode.(NOU 2017: 17, s. 177-178).

Etter hvert innførte de fleste kommuner strengere åpningstider.Flere steder fikk ikke butikker holde åpent lenger enn klokken 17 på hverdager, med unntak av en såkalt «langdag», hvor de kunne holde åpent til klokken 19. Samtidig forbød de aller fleste kommuner dagligvarebutikker å holde åpent på søndager (Schøll & Lavik, 2016, s.16).

Arbeidsmiljølovens hovedprinsipp i dag er et generelt forbud mot å jobbe på søndager. Dette forbudet er hovedsakelig rettferdiggjort ut fra arbeidstakernes sosiale og velferdsmessige behov (Ot.prp. nr. 49 (2004-2005), s.178-179)

I forarbeidene til loven vises det til at felles hviledager tjener en viktig funksjon ved at de legger til rette for felles sosiale aktiviteter og en følelse av kollektiv tilhørighet. Det pekes på at barnehager og skoler er stengt på søndager og at fritidsaktiviteter ofte legges til denne dagen. Samtidig fremheves søndagsfri som viktig for å pleie kontakt med venner og familie (Ot.prp. nr. 49 (2004-2005), s.178-179).Et annet hensyn lovgiver vektlegger, er det menneskelige behovet for sunn livsrytme og et klart skille mellom arbeid og fritid. I så måte fremholdes det generelle forbudet mot søndagsarbeid som en samfunnstjenlig måte å skille mellom helg og hverdag (Ot.prp. nr. 49 (2004-2005), s.178-179).

Liberalisering av åpningstider

I Norge har vi altså en mange hundre år lang tradisjon for å definere noen dager som helligdager. Samtidig har den generelle utviklingen i samfunnet vært at det legges til rette for lengre åpningstider. På 1980-tallet stengte de fleste butikker klokken 13 på lørdager, og klokken 17 på hverdager. Nå er det mer vanlig at butikker holder åpent til både klokken 18 og 19. Dagligvarebutikker holder ofte oppe til klokken 22 eller 23 på hverdager.

Fra 1980-tallet ble det tatt initiativ til en liberalisering av reglene for åpningstider, men når det kom til søndagen møtte de motstand.

Kåre Willoch nedsatte i 1981 det såkalte Åpningstidsutvalget. Det resulterte i NOU 1984:13, «Bidrag til en samlet åpningstidspolitikk». I 1985 kom det nye regler for hvor lenge butikker kunne holde åpne (Lov nr. 20 av 1985 Om Åpningstider For Utsalgssteder). Lovendringene førte ikke til endringer i søndagsåpning av utsalgssteder (Bangstad, 2017, s.7).

I 1998 kom det endringer som også fikk betydning for søndagen. Åpningstidsloven i 1998 innførte adgang til søndagsåpne butikker under forutsetning av at det samlede butikkarealet var på under 100 kvadratmeter og 150 kvadratmeter for bensinstasjoner. Uformelt gikk dette under navnet “Brustadbua” – etter statsråden som på dette tidspunktet satt med ansvaret, Sylvia Brustad (Ap) (Bangstad, 2017. s.7).

Arbeidslivslovutvalget gikk i sin innstilling i 2004 inn for «en viss utvidelse» av adgangen til å arbeide på søndager (NOU 2004: 5, s.28). Det var først og fremst «bedriftsøkonomiske lønnsomhetsbetraktninger» og hensynet til økonomisk vekst som lå til grunn for denne slutningen (NOU 2004: 5, s.263). Arbeidslivslovutvalget slo likevel fast at «dagens begrensing i adgangen til å arbeide søndager i hovedsak bør videreføres» (NOU 2004: 5, s.264). Videre presiseres det at det stadig skal være et mål at flest mulig har fri på søndager. Det skjedde ingen betydelig endring av lovverket etter at dette utvalget hadde levert sin innstilling.

Både arbeidsgiversiden og arbeidstakersidens organisasjoner har vært bekymret for praktiseringen av regelverket. Det førte blant annet til «Søndagsplakaten», som er frivillige retningslinjer laget av Virke og HK Norge i 2016. Hensikten var å sørge for en lik praktisering av regelverket på tvers av bransjen (HK Norge & Virke 2016). Plakaten gir en rekke føringer for å forhindre at butikkene benytter seg av smutthull eller spekulerer i hvordan de skal omgåforbudet mot søndagsåpne butikker. Blant annet gjøres det klart at søndagsbutikken må være et selvstendig lokale avskilt med fast monterte vegger og med egen inngang. Det er ikke tillatt å bruke mobile skillevegger eller andre midlertidige hindringer for å holde deler av en butikk åpen på søndager. Videre forbys bruk av vindfang eller korridorer fram til butikken for å utvide salgsflaten. Det er imidlertid adgang til det som beskrives som «moderat utendørs eksponering», eksempelvis utstilling av aviser eller frukt og grønt i butikkens uteområde (HK Norge & Virke 2016). I tillegg har butikkene mulighet til å hente varer fra butikkens lager eller øvrige areal på kundens etterspørsel. Likevel spesifiseres det at det ikke er anledning til å henge opp plakater eller lignede som oppfordrer kunden til å spørre personalet om henting av varer som ikke finnes i søndagsbutikkens sortiment (HK Norge & Virke 2016).

Fra høyresiden har det imidlertid kommet forslag om ytterligere liberalisering av åpningstidene.

I sin politiske plattform gikk Solberg-regjeringen inn for å tillate butikker å holde åpent på søndager. Regjeringen Solberg foreslo endringer i Helligdagsloven som ble sendt på høring i 2015 (NOU 2017: 17, s. 212-113). Forslaget som ble sendt på høring skisserte to alternative modeller for innføring av søndagsåpne butikker: (1) En nasjonal løsning der helligdagslovens rekkevidde blir innskrenket, slik at butikker etter egen vurdering får anledning til å holde åpent på ordinære søndager eller (2) En kommunal løsning der det blir opp til den enkelte kommune å vurdere (NOU 2017: 17, s. 212-113). Privatpersoner, organisasjoner og bedrifter mobiliserte kraftig, og det kom inn nærmere 7000 høringssvar. Av disse var et overveiende flertall, 93 prosent, negative til begge forslagene (NOU 2017: 17, s. 212-113).

I 2016 fikk Erling Lae i oppdrag av regjeringen Solberg å lede et utvalg som skulle utrede regulering av åpningstider på søndager og høytidsdager. Det resulterte i NOU 2017:17 «På en søndag?». Utvalget oppsummerer sin hovedkonklusjon slik: «Etter høringen i 2015 er det ikke flertall i befolkningen eller Stortinget for de mest ytterliggående løsningene: full liberalisering eller innstramming i åpningstidene» (NOU 2017: 17, s.16).

Flere eksempler viser at noen kommuner søker å utnytte unntakene i loven. Statsforvalteren kan gi dispensasjon fra loven dersom de mener stedet kvalifiserer som et «turiststed». Statsforvalteren i Vestfold og Telemark vedtok i juni 2023 en ny versjon av forskriften som gjør det mulig at alle butikker innen en kommune som defineres som turistkommune kan holde åpent på søndager. Dermed omfattes alle faste utsalgssteder i hele Kragerø kommune av regelverket som tillater søndagsåpent, og ikke bare avgrensede turistområder innen kommunen som tidligere. Statsforvalteren i Vestfold har nylig vedtatt Ullensvang kommunes søknad om å gi Lofthus sentrum status som turiststed, og Bunnpris Ullensvang får derfor mulighet til å holde søndagsåpent i sommermånedene (Hardanger Folkeblad 2023). I Trondheim har FrP fremmet et representantforslag om at det søkes statsforvalteren om dispensasjon til at butikkene i kommunen kan holde søndagsåpent (Håkonsen 2023).

Hvordan ser en vanlig arbeidsuke ut?

De fleste arbeidstakere i Norge har en vanlig arbeidsuke innenfor den ordinære arbeidstid, det vil si på hverdager mellom klokken 07.00 og 18.00 (Statistisk sentralbyrå 2021a). Arbeidskraftsundersøkelsen fra 2020 viser at et flertall, 66,6 prosent av Norges 2 544 000 sysselsatte, tilhører denne gruppen. Likevel er det en betydelig andel av befolkningen, 33,4 prosent, som har et arbeidsmønster som regelmessig inkluderer kvelds-, natt-, lørdags- og søndagsarbeid (Statistisk sentralbyrå 2021a). Samtidig jobber 9,8 prosent regelmessig på søndager (Statistisk sentralbyrå 2021a).

Alder er en viktig faktor for hvem som jobber utenfor normal arbeidstid. Flere yngre arbeidstakere jobber i helgene enn de eldre (Statistisk sentralbyrå 2021b):

• Mens 32,9 prosent av arbeidstakere i aldersgruppen 15-24 regelmessig arbeidet på lørdager, gjorde bare 11,2 prosent i aldersgruppen 40-54 det samme.
• Tilsvarende tall for søndager var 15,8 prosent for de mellom 15-24 og 8,3 prosent for gruppen 40-54.

Videre viser arbeidskraftsundersøkelsen at det er store forskjeller fra sektor til sektor i hvem som arbeider i helgen (Statistisk sentralbyrå 2021b).

• Innen «Overnattings- og serveringsvirksomhet» jobber 54,3 prosent regelmessig på lørdager, samt 37,4 prosent på søndager.
• Også innen «transport og lagring» og «personlig tjenesteyting» er helgearbeid utbredt. I førstnevnte jobber 28,1 prosent regelmessig på lørdager og 27,4 prosent på søndager. For sistnevnte er tilsvarende tall 24,1 prosent for lørdager og 15 prosent for søndager.
• Hva angår «varehandel og reparasjon av motorvogner», jobber forholdsvis få (4,6 prosent) regelmessig på søndager. Samtidig jobber en betydelig andel (33,5 prosent) ofte på lørdager.
• I motsatt ende av skalaen finnes yrker som «informasjon og kommunikasjon» og «undervisning». Her jobber bare henholdsvis 3,1 prosent og 3,4 prosent på søndager.
• Helgearbeid er også ganske lite vanlig i sektorer som «bygg og anlegg» og «elektrisitet, vann og renovasjon». Her jobber bare 2,9 prosent og 1,4 prosent respektivt på søndager.

Synet på søndagsåpne butikker

I denne delen av notatet går vi gjennom hva de politiske partiene sentralt og lokalt mener om søndagsåpne butikker, hva partene i arbeidslivet mener og befolkningens holdninger til dette spørsmålet.

De politiske partiene

De politiske partiene i Norge har ulike tilnærminger til spørsmålet om søndagsåpne butikker.

Arbeiderpartiet

Ap frykter at søndagsåpne butikker vil presse flere til å jobbe på søndager. Dette mener de vil ha negative sosiale konsekvenser, både de butikkansatte og for klimaet som følge av økt trafikk og varetransport. Videre er de redd for at en slik liberalisering vil medføre økte kostander både for næringen og for forbrukeren.

I 2017 fremmet Ap et representantforslag i Stortinget om «søndag som fridag for flest mulig» i møte med Solbergregjeringens forsøk på å åpne for søndagsåpne butikker. Forslaget lød «Stortinget ber regjeringen, ved oppfølgingen av utvalget som utreder spørsmål om søndagsåpne butikker, legge til grunn at dagens bestemmelser i helligdagsfredloven skal ligge fast» (Stortinget 2017, s.2).

Høyre

Tidligere inntok Høyre en enda mer liberal tilnærming til spørsmålet om søndagsåpne butikker. I 2015 sendte Solberg regjeringen som nevnt ut et forslag til høring som åpnet for søndagsåpne butikker i hele landet (Høyre 2015). Med unntak av «særskilte» helligdager, samt 1. og 17. mai, innebar forslaget at butikkene selv skulle få bestemme sine åpningstider. Det ble argumentert for at «det ikke var opplagt at alle skulle ha hviledag på samme dag» og at søndagsåpne butikker ville føre til økt valgfrihet for folk flest (Eidsvoll et al 2021).

Sosialistisk Venstreparti

SV skriver i sitt arbeidsprogram at de ønsker at ansatte i varehandelen skal dekkes av «arbeidsmiljølovens bestemmelser om natt og søndagsarbeid» (SV 2021, s.24). I den sammenheng fremmet fem stortingsrepresentanter fra SV i 2022 et representantforlag for Stortinget om «et bedre arbeidsliv for ansatte i varehandelen» (Stortinget 2022). I forslaget bes Stortinget utrede hvordan varehandelen også skal omfattes av arbeidsmiljølovens vern mot kvelds-, helge- og nattarbeid».

SV-leder Kirsti Bergstø har gjentatte ganger argumentert mot søndagsåpne butikker. Hun har utrykt bekymring for liberaliseringen av åpningstidene som har funnet sted etter åpningstidsloven ble opphevet i 2003 (Kjernsli 2022). Hun viser til at varehandelen er en bransje preget av lav fagorganiseringsgrad og mye deltid, der resultatet er et løst arbeidsliv hvor ansatte må «jakte på vakter» og jobbe til ugunstige tider. Ifølge Bergstø er det «viktigere at folk som jobber i butikk får være sammen med ungene sine når de har fri enn at andre skal kjøpe sko, sminke og servietter på en søndag» (idem).

Fremskrittspartiet

Det er særlig to begrunnelser som trekkes frem, hvorav det første er hensynet til kundene (FrP 2021b). Det argumenteres for at folk burde ha friheten til å handle når og hva de vil. Et annet viktig element er hensynet til næringslivet. Det vises til at mange butikker, spesielt i turistområder, er avhengig av den ekstra omsetningen som søndagsåpne butikker medfører. Stortingsrepresentant Silje Hjemdal (FrP) understreker i så måte at «tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverket til å regulere butikkenes åpningstider».

FrP har de siste årene lansert en rekke forslag om å tillate søndagsåpne butikker. I 2020 fremmet FrP et representantforslag for Stortinget hvor de ville gi kommunene myndighet til å selv bestemme om de vil tillate butikker å holde åpent på søndager. Forslaget ble blant annet begrunnet med at lokalpolitikere er bedre egnet til å behandle spørsmålet om søndagsåpne butikker enn statlige byråkrater (FrP 2020).

Rødt

Rødt mener flere søndagsåpne butikker fører til at butikkansatte mister felles fritid med familie og venner. Dessuten er de bekymret for at flere søndagsåpne butikker vil åpne for at folk i andre sektorer også vil måtte jobbe på søndager (Rødt 2023).

Rødt stiller seg også tvilende til om søndagsåpne butikker vil tjene næringslivet selv (Rødt 2023). De viser til utviklingen i Danmark etter søndagsåpent ble tillatt i 2012. Ifølge en dansk studie skal liberaliseringen ikke ha ført til større omsetning, men heller flere konkurser (Bangstad 2017, s.11). Folk handlet riktignok mer på søndager, men tilsvarende mindre på andre dager i uken og flere har opplevd redusert lønnsomhet. De eneste i bransjen som virker å ha tjent på utviklingen, er større kjøpesentre.

Senterpartiet

Sp har i Stortinget gjentatte ganger stemt mot forslag som åpner for mer søndagsarbeid. I 2018 sto Sp sammen med SV, Ap og KrF bak et vedtak i Stortinget som instruerte regjeringen om å «ikke liberalisere reglene for søndagshandel» (Svenning 2019). Likeså stemte Sp imot FrPs representantforslag i 2020, som foreslo å la kommunene selv få bestemme om de ville tillate søndagsåpne butikker (Stortinget 2021).

Kristelig Folkeparti

KrF er kritisk til å la kommunene selv bestemme hvorvidt de skal ha søndagsåpent (KrF 2023). De mener dette kan tvinge mer restriktive kommuner til å åpne opp, for eksempel grunnet handelslekkasjer til nærliggende kommuner med søndagsåpne butikker. Videre er de bekymret for de miljømessige konsekvensene av handling på søndager, blant annet på grunn av økt biltrafikk. Samtidig frykter de økte kostnader for butikkene ved generell adgang til å holde søndagsåpent (KrF 2023).

Venstre

I 2018 sendte daværende Venstre-leder og kulturminister Trine Skei Grande et forslag om å utvide adgangen til søndagsåpne butikker på høring (Dagligvarehandelen 2018). Blant tiltakene som ble lansert var å øke arealbegrensingen for søndagsåpne butikker fra 100 til 150 kvadratmeter. Samtidig ble det foreslått at butikker i alle bransjer skulle få åpent under de samme bestemmelsene.Forslaget ble stanset av et flertall i Stortinget (Svenning 2019).

Miljøpartiet de Grønne

MDG er kritisk til søndagsåpne butikker. Deres hovedargument er hensynet til miljø og klima (Birkelund 2021). De viser til at søndagsstengte butikker kan bidra til å minske overforbruk og være et viktig steg på veien til å kvitte oss med «bruk og kast samfunnet». Samtidig mener MDG at søndagsstengt fører til mindre stress i samfunnet og at også butikkarbeidere trenger en fast dag for hvile (Birkelund 2021).

Partene i arbeidslivet

Arbeidsgiversiden

Virke tror ikke åpning for søndagsåpne butikker vil øke totalomsetningen i varehandelen. Ifølge en studie fra 2015 gjennomført av konsulentselskapet Damvad på vegne av Handelens samarbeidsutvalg, vil produktiviteten i norsk varehandel trolig synke ved en generell søndagsåpning (Rotnes 2015, s.60-62). Virke viser også til de danske erfaringene for å underbygge sin posisjon. I Danmark har riktignok søndagsåpne butikker ført til at folk handler mer på søndager, men tilsvarende mindre på lørdager og mandager. (Rotnes 2015, s.60-62). I frykt for å miste markedsandeler, velger likevel de fleste butikker å holde åpent på søndager. Resultatet er at det må flere ansatte til for å skape samme omsetning (Rotnes 2015, s.60-62)- Damvad spår et lignende utfall i Norge. Ifølge deres beregninger vil en generell adgang til søndagsåpne butikker øke lønnskostnadene i varehandelen med om lag 9 milliarder kroner. I fortsettelsen av dette anslår de at 5 % av virksomheter i varehandelen vil gå konkurs; de fleste mindre butikker i små kommuner med et innbyggertall mellom 3500 og 25 000 innbyggere (NOU 2017: 17, s.117).

I likhet med Virke er NHO Service og Handel negativ til søndagsåpne butikker. Det argumenteres med at for mange butikkeiere vil frihet til å holde åpent på søndager i praksis bety «en tvang til å holde åpent» (Bangstad 2017, s.11). NHO Service og Handel er bekymret for de økte lønnskostnadene av søndagsåpne butikker og stiller seg tvilende til om det vil fremme produktiviteten i varehandelen. Videre vises det til at dette er en bransje med mange kvinner, lavtlønte og ufaglærte. I den sammenheng mener NHO Service og Handel at en innføring av søndagsåpne butikker kan slå uheldig ut med tanke på ulikhet og likestilling i samfunnet (Bangstad 2017, s.11).

NHO Reiseliv er imidlertid for søndagsåpne butikker (Bangstad 2017, s.12). De mener at dagens modell er konkurransevridende mellom kommuner som har turiststatus og de som ikke har det. Samtidig mener de at en åpning for søndagsåpne butikker vil være bra for turistnæringen og kan føre til flere besøkene til Norge (Bangstad 2017, s.12).

Arbeidstakersiden

Videre mener LO at en innføring av søndagsåpne butikker vil føre til at flere butikker går med tap, spesielt i distriktene. De argumenterer også for at søndagshandel vil være negativt for miljø og klima som følge av økt handel og trafikk på disse dagene (Bangstad 2017, s.12).

LO-forbundet Handel og Kontor i Norge (HK Norge) er negative til å åpne for søndagsåpne butikker. De anfører at det ikke finnes noen «saklig begrunnelse for at ansatte ved utsalgssteder ikke skal ha den samme lovmessige beskyttelse mot nattarbeid, søndags- og helgedagsarbeid som det store flertall av norske arbeidstakere» (Bangstad 2017, s.12). De spesifiserer at det for ansatte i butikk kan det være svært vanskelig å motsette seg arbeid på søndager (Bangstad 2017, s.13).

HK Norge er også skeptisk til dagens ordning med søndagsåpne butikker. I 2022 foreslo HK Norge å doble søndagstillegget i varehandelen (Svenning 2022) En viktig baktanke var at det forhåpentligvis ville føre til færre søndagsåpne butikker. HK-leder Christopher Beckham kommenterte selv at «… vi trenger ikke søndagsåpne butikker for at folk skal kjøpe brød. Det er ikke nødvendig. Men hvis butikker skal holde åpne på søndager, skal det koste, for de frarøver folk fritiden, tid med venner og familie» (Svenning 2022).

Yrkesorganisasjonens Sentralforbund (YS) er også avvisende til søndagsåpne butikker. De understreker viktigheten av å opprettholde søndagen som annerledesdag (Bangstad 2017, s.12). YS mener at søndagsåpne butikker vil medføre at flere vil gå glipp av større eller mindre sosiale aktiviteter som konfirmasjoner og dåp, familiemiddager og sportsarrangement. De frykter dessuten at dette også vil medføre krav om tjenesteyting i andre bransjer enn varehandelen. For eksempel trekker de frem at det kan bli press om økt kollektivtrafikk på søndager (Bangstad 2017, s.12).

Hva sier lokalpolitikere i forkant av valget?

Som vi har vært inne på kan kommunene i dag omgå lovverket ved å søke om å bli turistkommune og slik åpne for utvidede åpningstider. Det er derfor relevant å spørre partienes listetopper rundt i landet hva de mener om spørsmålet.

Tankesmien Agenda har i samarbeid med HK Norge gjennomført en spørreundersøkelse i mai 2023, der vi har spurt lokalpolitikere om deres syn på søndagsåpne butikker og butikkenes åpningstider.

Av praktiske grunner ble undersøkelsen begrenset til førstekandidater fra partier som er representert på Dette inkluderer Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Miljøpartiet de Grønne, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Fremskrittspartiet, og Høyre. De ti mest folkerike kommunene i landet ble inkludert i undersøkelsen: Asker, Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Lillestrøm, Oslo, Stavanger og Trondheim. I tillegg intervjuet vi kandidatene i Arendal kommune.

Undersøkelsen ble hovedsakelig gjennomført via e-post, men ble i noen tilfeller også foretatt via telefon.

I noen tilfeller ble spørsmålene besvart av andre enn førstekandidaten, for eksempel av en kandidat lengre ned på lista eller av en fylkessekretær eller lignende. I tilfellene hvor vi ikke fikk svar på første forespørsel, ble det sendt en eller flere purringseposter. I noen tilfeller har kandidaten/respondenten ikke besvart alle spørsmålene. De er da telt med i oversikten over respondenter som har besvart undersøkelsen, men det kan forekomme at partilogoen ikke dukker opp under alle spørsmålene (i oversikten bakerst i notatet). For å se alle svarene i hver kommune, se Vedlegg 1.

Overordnet viste undersøkelsen få avvik fra hva partiene har vedtatt sentralt.

Syn på lengre åpningstider

Høyre og Frp har vist seg mest positive til søndagsåpne butikker og inntar generelt et mer liberalt syn på åpningstider. 8 av 10 av Frps førstekandidater i undersøkelsen er for lengre åpningstider for butikkene enn i dag. Blant Høyres listetopper var det også et stort flertall som mente det samme.

• Ingen av respondentene i SV, MDG, Krf, Ap eller Rødt er for lengre åpningstider enn i dag. I Sp er 1 av 10 respondenter for.
• Venstre er imidlertid mer delt; fem er for og fem er mot lengre åpningstider.

Syn på søndagsåpne butikker

I spørsmålet om kandidatene hadde foretrukket at butikkene var søndagsåpne, ser vi et lignende mønster.

• 9 av 10 av Frps kandidater støtter søndagsåpne butikker, samt seks av ni av Høyres respondenter.
• Venstres kandidater er igjen omtrent delt, med seks for og fire mot.
• Ingen kandidater fra MDG, Rødt, SV, AP, SP og KRF ønsker å åpne for søndagsåpne butikker.

Syn på lovverket

På det tredje spørsmålet om hva kandidatene mener om loven om søndagsåpne butikker, var også bildet ganske likt.

• 9 av 10 av FrPs listetopper mener butikkene selv burde få bestemme når de skal holde åpent.
• Også i Høyre var støtten sterk; syv av ni respondenter sier seg enig i dette utsagnet.
• Venstre skiller seg ut som det partiet med mest meningsmangfold i dette spørsmålet. Tre av Venstres førstekandidater ønsker at det skal være opp til kommunene å regulere butikkenes åpningstider. Samtidig oppgir fire av respondentene fra Venstre at de vil la det være opp til butikkene selv. En av respondentene svarer at det både bør være opp til butikkene selv og kommunene, mens de resterende to oppgir at de ikke ønsker at butikkene burde ha mer åpent på søndag enn i dag. Dette er interessante funn sett i lys av at Venstre nasjonalt har programfestet de vil tillate søndagsåpne butikker i hele landet.
• Av Sps kandidater ønsker 8 av 11 respondenter at butikkene ikke burde få anledning til ha mer søndagsåpent enn i dag, mens to av respondentene fra Sp vil la kommunene avgjøre dette spørsmålet.
• Ingen av KrFs kandidater ønsker lenger åpningstider på søndager, men en av dem krysser også av på om det bør være opp til kommunene å bestemme.
• Samtlige kandidater fra Ap, SV, MDG og Rødt oppgir at de ikke vil la butikkene ha mer søndagsåpent enn i dag.

Vurderinger av turistkommunestatus

Et annet punkt i undersøkelsen tar for seg hvorvidt førstekandidatene i de forskjellige kommunene vil at deres egen kommune skal defineres som turistkommune, slik at butikkene kan få holde åpent på søndager etter dagens lovverk.

• Frp er mest positive; 9 av 10 av deres respondenter ønsker en slik status for sin kommune.
• I Høyre og Venstre ønsker henholdsvis 6 av 9 og 7 av 10 fra hvert parti turiststatus for sin kommune.
• I Sp støtter bare 1 av 10 dette, mens tilsvarende tall for AP er 1 av 9. Det er verdt å merke seg unntakene for Ap og Sp finner sted i utpregede turistkommuner; Fredrikstad og Kristiansand.
• For respondentene fra de gjenværende partiene MDG, SV, Krf og Rødt, var det ingen som ville ha turiststatus for sin kommune.

Syn på søndag som hviledag

Til slutt stilte vi spørsmål om respondentene ønsker at søndag skal være hviledag for flest mulig.

• I undersøkelsen svarer 9 av 10 av Frps og 6 av 9 av Høyres respondenter nei på dette spørsmålet.
• Venstre er igjen delt; 5 av deres kandidater ønsker at flest mulig har fri på søndager, mens de resterende 4 respondentene ikke fremholder dette som ideal.
• Alle kandidatene fra Rødt, SV, Ap, KrF, MDG og SP støtter utsagnet om at søndag skal være hviledag for flest mulig.

Begrunnelse for standpunktene

I undersøkelsen ble kandidatene også bedt om å fylle inn med egne ord hva eget lokallag mener om åpningstider i butikkene.

Toppkandidat for Trondheim Høyre, Kent Ranum, peker for eksempel på at partiet mener butikker selv bør bestemme om de skal ha søndagsåpent eller ikke, fordi dette «gir mer fleksibilitet i hverdagen til folk i Trondheim». Eirik Lae Solberg, som er førstekandidat for Oslo Høyre, mener det ikke er noen grunn til at kun små matbutikker skal kunne holde åpent på søndager, mens alle vanlige matbutikker ikke kan det. Han mener «dette går ut over tilbudet vi får som kunder, samtidig som at det står i veien for de som ønsker å jobbe på søndager. Det er ikke noe galt med å bruke søndag som hviledag, men det er heller ikke opplagt at alle skal ha hviledag på samme dag heller». Videre peker han på at det er naturlig at Oslo defineres som en turistkommune, ettersom det er landets største turistdestinasjon. Han peker på at turistene har andre behov enn det fastboende har og at det må tilrettelegges for.

Fremskrittspartiets toppkandidat i Fredrikstad, Bjørnar Laabak, argumenterer langs lignende linjer. Han stiller spørsmål om hvorfor det er bedre at «folk står i kø i knøttsmå butikker» fremfor å la vanlige butikker holde åpent. Samtidig understreker han at «man ikke kan vedta folks vaner», og peker videre til at jobbing på søndager og helligdager kan være gunstig for studenter. Det siste poenget trekkes også av fungerende gruppeleder i Bergen Frp, Martine Jordana Baarholm, som skriver at partiet lokalt vil arbeide for å ha søndagsåpne butikker,fordi «dette er en mulighet for elever og studenter for å få muligheten til å komme seg ut i arbeidslivet».

Like konkurransevilkår er også et tema som går igjen. Førstekandidat Bjørnar Laabak for Fredrikstad Frp er bekymret for at folk vil handle i nabokommuner eller i Sverige dersom Fredrikstad ikke defineres som turistkommune og kan utvide åpningstidene. Det samme trekker Høyres ordførerkandidat i Kristiansand, Mathias Bernander (H), frem. Han skriver: «Vi ønsker å åpne for søndagsåpne butikker om sommeren for å sikre næringslivet vårt like konkurransevilkår som næringsdrivende i flere av våre nabokommuner».

Ordførerkandidat Rolf Gunnar Stanley Jacobsen fra Frp i Arendal argumenterer for mer liberale regler knyttet til butikkenes åpningstid utfra en bekymring for byutviklingen. Han skriver at byen i dag er «mørklagt etter klokken 17.00 og fullstendig øde om søndagene» og at «et levende sentrum trenger flere folk som bor der, og da må det tilrettelegges for innbyggerne».

Venstres tillitsvalgte har vist seg å være mer delt i spørsmålet om åpningstider for butikker. Selv om de aller fleste støtter en viss liberalisering, er de delt om dette burde være opp til kommunen eller forretningene selv å bestemme. Gruppesekretær Kristin Dubland Marken fra Oslo Venstre, som svarer på vegne av førstekandidat Hallstein Bjercke, skriver at de mener at «Oslo selv bør få bestemme at man ønsker å tillate søndagsåpne butikker, slik at butikker i Oslo selv kan velge om de ønsker å ha åpent eller ikke». I Fredrikstad understreker Venstres toppkandidat Trond Egil Svandal at det prinsipielt «ikke bør ilegges for sterke statlige begrensninger på når butikker bør kunne holde åpent». I noen kommuner, som Kristiansand og Arendal, ønsker ikke førstekandidatene for Venstre en generell liberalisering, men vil gjerne åpne for romsligere åpningstider i turistsesongen. I Kristiansand har for eksempel Venstre programfestet at «vi ønsker at butikkene i sentrum skal få anledning til å holde åpent i sommersesongen».

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet de Grønne, Rødt og Sosialistisk Venstreparti var har vist seg mer restriktive til søndagsåpne butikker og lengre åpningstider. Argumentet som oftest går igjen, er et ønske om å bevare søndagen som felles hvile- og annerledesdag. Hannah Lise Matt, listetopp for MDG i Asker, skriver at de ønsker å skjerme søndagen til å være vår «felles annerledesdag». Hun skriver videre at de ikke ønsker at «de store dagligvarebutikkene og kjedene skal ta enda mer plass og tid i våre lokalsamfunn».

Førstekandidat for Ap i Bergen, Rune Bakervik, mener at søndag fremdeles skal være «en fridag for så mange som mulig, en dag som gir rom for familieliv og fellesskap, frivillig engasjement, idrett og kulturliv. Joel Ystebø, førstekandidat for Bergen KrF, peker på at en «felles rytme er godt for samfunnet og enkeltmennesker, mens ubegrensete åpningstider øker forbruk og stress. I noen yrker og sektorer er turnusarbeid en nødvendig del av beredskapen, men for alle andre arbeidstakere vil en generell åpning for lengre åpningstider gå utover deres mulighet til å ta fri og livskvalitet».

En annen grunn som trekkes frem av skeptikere til lengre åpningstider er vern av ansattes rettigheter. Toppkandidat Siavash Mobasheri fra Rødt Oslo begrunner motstanden mot søndagsåpne butikker med at også butikkmedarbeidere har rett til fritid: «Søndagsåpne butikker vil bety at flere må jobbe når andre har helg. Vi ønsker å ta vare på fridagen. Med flere søndagsåpne butikker får butikkansatte mindre felles fritid med venner og familie. Søndagen blir bare enda en dag å stresse rundt i butikker på». Mobasheri skriver også at «Rødt er mot at åpningstider skal reguleres lokalt og ønsker et nasjonalt vern mot søndagsarbeid».

En annen bekymring som løftes frem av partiene på sentrum-venstresiden er hvilke negative konsekvenser søndagsåpne butikker kan få for mindre butikker og for andre bransjer i samfunnet. Ane Fidjestøl, fylkessekretær for Oslo SV, som svarer på vegne av førstekandidat Sunniva Eidsvoll, peker på at de er «bekymret for at en åpning for å holde butikker åpne på søndager på sikt vil kunne føre til en utkonkurrering av små butikker, og styrke de store kjedene». Hun viser også til at det trolig vil trenges mer arbeidskraft som for eksempel vektere, vaskepersonale, transportarbeidere og lagerarbeidere, og frykter at dette vil hentes bort fra bl.a. helse- og omsorgssektoren.

Flere av kandidatene som er mot liberalisering av åpningstider i butikker, viser til erfaringer fra Danmark som viser at omsetningen ikke øker, men bare fordeles på flere dager.

En annen viktig grunn til skepsisen mot liberalisering av butikkenes åpningstider er miljøhensyn. Førstekandidat Charlotte Beckmann Finnestad for KrF i Kristiansand viser til at «søndagsåpne butikker kan i tillegg gi økte miljøutslipp på grunn av økt handel ved bilbaserte kjøpesentre». Eline Stangeland, toppkandidat for Lillestrøm MDG, er skeptisk til utvidede åpningstider og begrunner det med at lokallaget «ikke har noe ønske om å legge til rette for ytterligere/unødig forbruk.». Eline Hansen Næset, organisasjonsrådgiver for MDG i Trondheim, som svarer på vegne av førstekandidat Line Fjørstad, inntar et lignende standpunkt og utdyper: «MDG ønsker ikke søndagsåpne butikker. En dag i uka uten handleturer er et godt bidrag til å redusere norsk overforbruk og kjøpepress. Dersom alle i verden skulle hatt samme forbruksnivå som nordmenn, ville vi trengt tre jordkloder. MDG mener at vi må kvitte oss med bruk-og-kast samfunnet, ta bedre vare på ressursene vi allerede har, og jobbe for et samfunn med mindre stress i hverdag og arbeidsliv. Å holde butikker stengt på søndager er i tråd med de målsettingene. Samtidig gir det butikkarbeidere en fast dag til å hvile ut.»

Denne gjennomgangen har vist at synet på søndagsåpne butikker fordeler seg langs høyre-venstre-aksen i politikken. Høyre og Fremskrittspartiet er gjennomgående positive til liberalisering av reglene, og til å tillate butikker å holde åpent på søndager. Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Miljøpartiet de Grønne ønsker å beskytte søndagen som en fridag for alle, mens Venstre til dels inntar en mellomposisjon.

Oppsummering

I dette notatet har vi drøftet bakgrunnen for forbudet om søndagsåpne butikker og redegjort for dagens unntak og avgrensninger i lovverket. Vi har også gått gjennom hvordan partiene sentralt, partene i arbeidslivet og partiene lokalt i elleve kommuner stiller seg til spørsmålet i forkant av årets lokalvalg.

Gjennomgangen viser at synet på søndagsåpne butikker fordeler seg langs en klassisk høyre-venstre-akse i politikken. Det vil derfor ha betydning om en kommune endrer farge fra rød-grønn til blå etter lokalvalget høsten 2023.

Høyrestyrte kommuner vil forventes å ha et mer liberalt syn på åpningstider, mens de rød-grønne partiene vil støtte et fortsatt vern om søndagen som «annerledesdagen».

Vedlegg 1