Private aktører i velferden
I hvilken grad skal private aktører levere velferdstjenester i Norge? Debatten har gått høyt i flere år, og er spesielt tilspisset i lokalvalgkampen høsten 2023.
Mange private leverandører av grunnleggende velferdstjenester som barnehager, asylmottak og barnevern kan skilte med god lønnsomhet. Over tid har innslaget av kommersielle aktører økt i flere sentrale deler av velferden i Norge. Et klart flertall i befolkningen er kritisk til en fortsatt økning, og det samme gjelder flertallet av partiene på Stortinget.
Mange av partiene på venstresiden og deler av fagbevegelsen stiller store spørsmål rundt kommersielle innslag i velferdsstaten: Er det rimelig at knappe offentlige midler skal ende opp som overskudd i internasjonale kommersielle selskaper, mange av dem registrert i utlandet? Kan slike overskudd undergrave den langsiktige viljen i befolkningen til å finansiere felles oppgaver over skatteseddelen? Er det i det hele tatt riktig å få tjene penger på velferd?
Dette mininotatet tar først og fremst for seg de viktigste og vanligste påstandene fra partier og aktører på høyresiden i norsk politikk og samfunnsliv. Det diskuteres hvorvidt det er rett at denne måten å organisere velferdstjenestene våre på er effektivt og rasjonelt i økonomisk forstand. Hvor godt fungerer markedet for denne typen velferdstjenester? Er valgfriheten private tjenester gir reell? Hvilke løsninger gir mest kvalitet for pengene? Er konkurranseutsetting og privatisering den best egnede måten å bruke fellesskapets ressurser?
