Nye Innleieregler: tillitsvalgtes erfaringer

Sammendrag

Fra april 2023 trådte nye og strengere regler for innleie av arbeidstakere i kraft. Regelverket har gjort det vanskeligere for bedrifter å benytte seg av arbeidskraft fra bemanningsselskaper. En vesentlig innstramming er at det, som utgangspunkt, ikke lenger er adgang til å leie inn fra bemanningsselskaper når arbeidet er «av midlertidig karakter». Regelverket er særlig strengt på deler av Østlandet hvor det nå er forbud mot innleie fra bemanningsselskaper til bygningsarbeid på byggeplasser.

Fagbevegelsen har lenge vært skeptiske til omfanget av bemanningsbransjen. Særlig på byggeplassene har fagorganiserte pekt på at omfattende innleie skaper utfordringer for arbeidsmiljøet, legger press på lønns- og arbeidsvilkår og kan gå ut over kompetanseutviklingen i bransjen.

Dette notatet er basert på intervjuer med et knippe tillitsvalgte og har som formål å formidle deres opplevelser.

Samtalene tyder på at innleie fra bemanningsbyråer har blitt et marginalt fenomen på byggeplasser i Osloområdet. De tillitsvalgte oppgir også at det har blitt mer attraktivt for bedriftene å ansette folk fast og at samarbeidet mellom bedrifter fungerer bedre enn før. Mange er imidlertid bekymret for økt bruk av underleverandører. De opplever at dette gir mindre dem mindre kontroll på lønns- og arbeidsvilkår og at det blir vanskeligere å påse at regelverket følges.

Innledning

Stortinget og regjeringen strammet i 2023 inn regelverket knyttet til innleie av arbeidskraft. Det nye regelverket har hevet terskelen for å leie inn arbeidskraft fra bemanningsbyråaer og er særlig strengt på byggeplasser i Oslo-området.

Endringene i regelverket har fått mye oppmerksomhet i mediene. Arbeidsgiversiden og høyresiden har uttrykt høylytte bekymringer for at innstrammingen kan ramme bedriftene, og regjeringen er nå i dialog med ESA om lovligheten av det nye regelverket.

Hvordan endringene i regelverket har virket inn på situasjonen for de ansatte i bedriftene har fått mindre oppmerksomhet. Formålet med dette notatet er å løfte frem erfaringer fra tillitsvalgte og hvordan de vurderer at det nye innleieregelverket har virket inn i deres arbeidshverdag. Dette er ikke ment som en fullstendig gjennomgang eller evaluering av regelverket, og inkluderer derfor ikke alle perspektiver eller hensyn.

Dette notatet er basert på intervjuer med et knippe tillitsvalgte og har som formål å formidle deres opplevelser. Disse ses opp mot andre undersøkelser og arbeidsmarkedsstatistikk fra SSB.

Kort om lovendringene

Fra 1. 4.2023 trådte nye regler om innleie i kraft.1 Arbeidsmiljølovens bestemmelser knyttet til innleie (regulert i lovens § 14-12) ble strammet inn. Blant annet fjernet Stortinget adgangen til innleie «når arbeidet er av midlertidig karakter», som arbeidsmiljøloven tidligere åpnet for. Disse innstrammingene har skjerpet regelverket for innleie i hele landet. I tillegg er regelverket ekstra stramt på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold.

Her er det rett ut forbudt å leie inn arbeidskraft fra bemanningsforetak. Forbudet ble gjort gjeldende gjennom en forskrift som trådte i kraft fra samme dato som endringene i arbeidsmiljøloven (1.4.23). Dette geografiske virkeområdet vil heretter omtales som forbudssonen.

For bedrifter utenfor forbudssonen er det en videre adgang til å avtale tidsbegrenset innleie enn lovens utgangspunkt. Forutsetningene er at bedriften er bundet av tariffavtale, inngått med en fagforening med såkalt innstillingsrett.2 I tillegg må det foreligge en skriftlig avtale med tillitsvalgte.

Det er fortsatt tillatt å leie inn personell fra produksjonsbedrifter. Det vil si virksomheter hvor egen produksjon av varer eller tjenester utgjør hoveddelen av virksomhetens aktiviteter. Det er med andre ord fortsatt tillatt at to entreprenører inngår avtaler om innleie av arbeidskraft seg imellom. Dette gjelder både i og utenfor forbudssonen.

Regelendringene ble blant annet begrunnet med regjeringens mål om å sikre faste og hele stillinger og bygge opp under topartsforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.3

Historisk bakgrunn

Faste ansettelser har historisk vært hovedregelen i norsk arbeidsliv og er utgangspunktet i arbeidsmiljøloven. Det betyr at andre ansettelsesformer krever særskilt begrunnelse. Inntil år 2000 var det også et generelt forbud mot innleie av arbeidskraft.

Arbeidsmiljøloven åpner likevel for midlertidige ansettelser i flere tilfeller. Blant annet åpner arbeidsmiljøloven for midlertidige ansettelser når arbeidet er av midlertidig karakter. Kombinert med en liberalisering av regelverket for innleie av arbeidskraft, har dette over tid åpnet døren for bemanningsbransjen.

Slik har det etablert seg en omfattende bruk av innleid arbeidskraft i enkelte bransjer.Særlig innenfor bygg- og anleggsbransjen har det utviklet seg et stort omfang av innleie. I 2019 utgjorde innleie mer enn åtte prosent av timeverkene i næringen. Det har vært langt mer innleie i Oslo og Akershus enn i resten av landet. Fafo anslo i 2017 at nivået på innleie lå fire til syv prosentpoeng høyere i for bygg- og anlegg her enn i landet for øvrig. Arbeids- og sosialdepartementet viser også til enkelte kartlegginger fra fagforeninger som viser et omfang av innleie på opptil 35 prosent på enkelt byggeplasser i Oslo.4 Flere lignende undersøkelser er gjort av fagbevegelsen de siste årene. En kartlegging fra 2017, utført på 10 byggeplasser i Oslo, viser en samlet innleieandel på 38 prosent og enda høyere innenfor enkelte yrkesgrupper. For eksempel var andelen innleide innenfor elektroarbeid på 44 prosent.5

Før de nye reglene ble innført anslo Institutt for samfunnsforskning (ISF) i en kartlegging at utgiftene til innleie og underentreprise i gjennomsnitt, per bedrift, utgjorde rundt 19 prosent av deres arbeidskraftkostnader for bygg- og anleggsbransjen. Fafo har anslått at 55 prosent av de ansatte i bemanningsbransjen var utenlandske arbeidstakere.6

Tillitsvalgtes erfaringer

I dette kapitlet gjennomgås erfaringer og vurderinger fra åtte tillitsvalgte i det sentrale Østlandsområdet. Seks av intervjuobjektene er tillitsvalgte innenfor byggenæringene i Oslo. To er ansatt i elektromontørenes forening, hvorav en nylig var tillitsvalgt i en stor elektrobedrift. Alle intervjuobjektene kommer fra Fellesforbundet og EL og IT-forbundet, hvor en nylig var tillitsvalgt i en stor bedrift.

Alle de tillitsvalgte jobber i bedrifter med mesteparten av sin virksomhet innenfor forbudssonen. Noen jobber i bedrifter som også har virksomhet i andre deler av landet.

Hovedfunnene fra samtalene med de tillitsvalgte er følgende:

1. De har inntrykk av at det blir flere faste ansettelser og bedre planlegging.
2. De er bekymret for økt bruk av underleverandører.
3. Noen opplever at arbeidsgivere har motarbeidet regelverket.
4. De mener det har blitt mer fokus på arbeidsmiljø og kompetanseutvikling.
5. Flere viser til usikkerhet knyttet til Arbeidstilsynets oppfølging av regelverket.

Flere faste ansettelser og bedre planlegging

Samtlige tillitsvalgte Tankesmien Agenda har snakket med i arbeidet med dette notatet, oppgir at bedriftene deres har ansatt flere folk fast etter at de nye reglene kom på plass. Flere oppgir at folk som tidligere jobbet i bedriften for bemanningsbyråer nå har blitt ansatt fast i bedriften.

Det er vanskelig å måle hvor stor denne effekten er basert på kvalitative intervjuer, men alle vurderer at det er merkbart at bedriftene har blitt mer opptatt av å ansette folk i faste stillinger.

Tillitsvalgte hos de store entreprenørene nyanserer likevel bildet noe. De peker på vanskeligere tider som følge av lite aktivitet i bransjen, og særlig knyttet til nedgang i boligbygging. Bygg- og anleggsbransjen er en svært konjunkturutsatt bransje som rammes av renteøkninger og dyrtid. Det gjør at behovet for folk fremover ikke er like stort som det ville vært med de siste årenes aktivitetsnivå i bransjen.

Flere tillitsvalgte peker på at det har blitt vanskeligere å skalere antallet ansatte opp og ned på kort sikt. Det har ført til bedre langsiktig planlegging av fremtidige behov. Disse tillitsvalgte opplever at bedriftene er mer forutseende og jobber mer systematisk med hvordan de skal kunne levere på prosjekter.

Mange opplever også et bedre samarbeid mellom produksjonsbedriftene. De rapporterer at det har vært stort behov for arbeidskraft og at bedrifter som har ledig kapasitet er på tilbudssiden med å stille ekstra arbeidskraft til disposisjon for de som har for mange prosjekter.

Viktigheten av faste ansettelser blir gjennomgående understreket av de tillitsvalgte som har snakket med Agenda. En sier det slik:

Mer bruk av underleverandører

Flere poengterer også at bruken av underentreprenører har økt i etterkant av forbudet. De tillitsvalgte som gir uttrykk for dette, poengterer at det i stor grad er snakk om oppdrag som tidligere ville blitt løst av bedriften selv gjennom å leie inn folk gjennom bemanningsbyråer.

Alle som har nevnt dette utrykker bekymring for utviklingen. Det som trekkes frem er:

1. At det er mindre kontroll over lønns- og arbeidsvilkår nedover i kjeden. Det betyr at de ikke har oversikt over om det benyttes innleie i prosjekter som er satt ut til andre. Flere av de tillitsvalgte mener derfor for at hovedentrepenøren bør få et større ansvar for hva som skjer nedover i leverandørkjeden.
2. Flere peker også på at det er grunn til å frykte at de som jobber via underleverandører, jobber på dårligere vilkår enn tidligere. Den generelle opplevelsen er at likelønnsprinsippet jevnt over ble overholdt av bemanningsselskapene.

En tillitsvalgt i en stor entreprenørbedrift beskriver det slik:

Et annet forhold som har kommet opp i samtalene er hvordan bedriftene trekker grensen mellom bruk av underleverandører (entreprise) og innleie. Denne grensen ønsket departementet å «lovfeste og tydeliggjøre» i forbindelse med innstrammingene i arbeidsmiljøloven. Etter dagens regelverk taler det blant annet for at det foreligger et innleieforhold dersom oppdragstaker har ledelse av arbeidet og ansvar for resultatet.7 Om leveransen hovedsakelig består av arbeidskraft er det et moment som peker i samme retning.8 I entrepriseforhold vil det imidlertid være slik at underleverandøren står for en resultatforpliktelse.9

En tillitsvalgt nevner enkelte tilfeller der hovedentrepenøren har gått langt i å legge til rette for underleverandøren, blant annet gjennom å stille med alt som trengs av materialer. Om hovedentrepenøren går for langt i en slik retning kan det være slik at det eneste som reelt sett gjenstår av leveransen er arbeidskraften.

Det vil være god grunn til å følge med på hvordan disse grensedragningene praktiseres fremover. Observasjoner fra arbeidet med dette notatet tyder på at en ulik forståelse kan by på uenigheter mellom partene og gi behov for rettslige, så vel som politiske avklaringer.

Noen opplever at arbeidsgivere har motarbeidet regelverket

Samtlige tillitsvalgte peker på et konstruktivt samarbeid om de nye reglene med bedriften. Flere har imidlertid opplevelser av at ledelsen i bedriften brukte mye tid på å motarbeide innstrammingene til siste slutt og ikke forhold seg realistisk til de politiske prosessene.

Noen steder peker de tillitsvalgte på at dette har gjort at bedriften har kommet bakpå med tanke på arbeidskraftsbehov. Disse bedriftene har derfor tidvis slitt med å skaffe nok folk med riktig kompetanse. Etter at innstrammingene var et faktum peker de samme tillitsvalgte på at bedriftene har vært langt mer positive til å tilby faste ansettelser.

En av de tillitsvalgte sier det slik:

Enkelte eksempler på tilpasninger eller omgåelse av regelverket

Det store bildet er at tillitsvalgte opplever lojal tilpasning til regelverket fra bedriftenes side. Noen tillitsvalgte nevner enkelteksempler på forsøk på omgåelse av forbudet.

Enkelte trekker frem bedrifter som omregistrerer seg til produksjonsbedrifter, men uten å ha den nødvendige egenproduksjonen. Dette må ses i sammenheng med at innleie fra produksjonsbedrifter fortsatt er lovlig etter innstrammingene, også innenfor forbudssonen.

En tillitsvalgt beskriver et eksempel slik:

I arbeidet med dette notatet har det også kommet frem et eksempel på et bemanningsbyrå som omdefinerer tjenestene sine fra utleie til arbeidsformidling. Det gjøres ved at bedriften tilbyr sine ansatte til produksjonsbedrifter. De får så permisjon fra bemanningsbyrået og skriver en midlertidig kontrakt med produksjonsbedriften, som igjen betaler en månedlig pris til bemanningsbyrået. Bemanningsbyrået bistår også med oppfølging av arbeidsforholdet underveis og tilbyr å få medarbeideren videre til andre kunder etter endt arbeidskontraktens utløp.

Dette er en tjeneste som har likhetstrekk med utleie av arbeidskraft, og som det kan være fornuftig å se nærmere på. Tillitsvalgte stiller seg også tvilende til om vilkårene for midlertidige ansettelser egentlig er oppfylt der denne forretningsmodellen praktiseres.

Arbeidsmiljø og kompetanseutvikling

Flere tillitsvalgte peker på positive effekter knyttet til arbeidsmiljø, sikkerhet og kompetanseutvikling på arbeidsplassen.

For det første rapporterer flere om bedre oversikt på byggeplassen fordi man vet hvem som er der og at det er de samme folkene over tid. Dette fører også, ifølge en tillitsvalgt, til ryddigere og tryggere byggeplasser. Det er rett og slett mindre tilfeldig skrot som ligger strødd rundt omkring. En tillitsvalgt uttrykker det slik:

For det andre pekes det på at bedriftene investerer mer i kompetanseutvikling og kursing av de ansatte. Med mange innleide var dette mer risikabelt fordi de raskt forsvant videre til andre bedrifter. Det var derfor var vanskelig å se hva man fikk tilbake for å investere i kompetanseutvikling. De tillitsvalgte som var opptatt av dette forteller om en større trygghet og langsiktighet knyttet til egne ansatte etter regelendringene. En av de tillitsvalgte forteller at han møter på folk som har fått fast jobb på byggeplasser i Oslo. Slik beskriver han sin opplevelse.

Usikkerhet knyttet til Arbeidstilsynets oppfølging

Alle tillitsvalgte peker på god dialog med ledelsen og bedre samarbeid om bemanningssituasjonen. Likevel er det flere som uttrykker usikkerhet rundt Arbeidstilsynets oppfølging av det nye regelverket. Ingen av de tillitsvalgte vet om tilfeller der tilsynet har tatt grep basert på det nye regelverket.

Andre undersøkelser

Det bør foreløpig utvises forsiktighet med å trekke for klare konklusjoner av hvordan det nye regelverket har virket. Likevel er det gjort enkelte undersøkelser som kan bidra gi en pekepinn på hvordan regelverket kan tenkes å ha slått ut i sin tidlige fase.

SSB har skrevet en artikkel om utviklingen i utleienæringen. I tillegg har det kommet to rapporter om virkningene av de nye innleiereglene, utført av henholdsvis De Facto på oppdrag for Bygningsarbeidernes fagforening og Fafo/ Samfunnsøkonomisk analyse på oppdrag for arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Unionen Fagforening i Bergen har også gjort en kartlegging av hvordan bestemmelsene praktiseres i Bergensområdet. Dette er et relevant sammenligningsgrunnlag siden Bergen ligger utenfor forbudssonen og dermed er underlagt et annet regime enn hoveddelen av dette notatet.

Utvikling av utleienæringen i 2023

Tall fra SSB viser en nedgang av sysselsatte innenfor næringen som driver med utleie av arbeidskraft for andre og tredje kvartal 2023 sammenlignet med samme periode i 2022.10 SSBs vurdering er at disse endringene trolig henger sammen med at overgangsperioden for de nye innleiereglene var over. De maner likevel til forsiktighet i tolkning av tallene fordi de ikke er sesongjustert.

Av arbeidstakerne som har forlatt utleienæringen er den største overgangen (23 prosent) til bygg og anlegg. Deretter følger helse- og sosialtjenester (14 prosent) og varehandel (12 prosent). Mer enn en fjerdedel (27 prosent) av de som har gått ut av utleienæringen hittil i 2023 hadde yrker som er typisk for bygg- og anleggsvirksomhet i første kvartal.

Tallene kan tyde på at mange som jobbet med innenfor typiske byggfag gjennom et bemanningsbyrå derfor har byttet ut byrået med jobb i en produksjonsbedrift.

Den største nedgangen i utleienæringen finnes i Oslo og Viken, som begge er innenfor forbudssonen for innleie fra bemanningsbyråer.

• Disse fylkene sto til sammen for mer enn halvparten av økningen av de som gikk ut av utleienæringen fra 2022 til 2023.
• Bygg- og anleggsyrkene i Oslo og Viken sto til sammen for 82 prosent av den samlede nedgangen i næringen for disse fylkene.

Før de nye reglene trådte i kraft var 75 prosent av alle lønnstakerne innenfor næringen utleie av arbeidskraft, fast ansatt. Denne andelen har gått marginalt ned til 73 prosent i tredje kvartal 2023.

SSB skriver også at av de som skiftet næring bort fra utleie av arbeidskraft, var det flest som gikk fra å ha en fast jobb i utleie av arbeidskraft til fortsatt å ha en fast jobb i næringen de byttet til.

• 15 prosent gikk fra midlertidig jobb i utleienæringen til fast jobb i bransjen de byttet til.
• Motsatt var det 18 prosent som gikk fra fast jobb i utleienæringen til midlertidig ansettelse i sin nye næring.
• For bygg- og anleggsyrkene var det vanligste å gå fra fast jobb i utleievirksomheten til en fast jobb i bygg- og anleggsbransjen.

Overordnet kan det derfor se ut som bygg- og anleggsbransjen, særlig innenfor forbudssonen, har styrket seg noe på bekostning av utleiebransjen.

DeFacto

DeFacto har kartlagt omfanget av innleie på 39 byggeplasser i Oslo og Follo. Kartleggingen er gjort i august og september 2023.11 Der beskriver de at innleie fra bemanningsforetak har blitt rene unntakstilfeller på de arbeidsplassene som er vurdert i rapporten. Rapporten beskriver også en økende bevissthet om innleiebestemmelsene i byggeledelsen og blant prosjektlederne på byggeplassene.

Samtidig er Defactos vurdering at det fortsatt finnes tilfeller av innleie fra bemanningsforetak som de anser for ulovlig. Ved 18 av de undersøkte byggeplassene fant Defacto ingen tilfeller av ulovlig bruk av innleie gjennom bemanningsforetak, mens de har funnet syv tilfeller av det de beskriver som «mest trolig» ulovlig innleie ved to byggeplasser. På 21 av byggeplassene melder Defacto om brudd på lov- og avtaleverk. Hva slags konkrete lovbrudd det er snakk om beskrives ikke nærmere.

Rapporten beskriver samtidig at enkelte omgår forbudet gjennom omregistrering fra bemanningsforetak til produksjonsbedrift i brønnøysundregistret. En sannsynlig forklaring på disse omregistreringene kan være at det fortsatt er tillatt å leie inn arbeidstakere fra andre produksjonsbedrifter.

At det ikke finnes spor av innleie fra bemanningsforetak på 18 av byggeplassene må anses som en vesentlig endring sett opp mot tilstanden på området tidligere.

Fafo/ Samfunnsøkonomisk analyse

Fafo har i samarbeid med Samfunnsøkonomisk analyse12 sett på hvordan bedrifter innenfor forbudssonen vil løse behovet for arbeidskraft der de ellers ville leid inn. Metoden er en spørreundersøkelse i byggenæringen der de har spurt medlemsbedrifter i tre arbeidsgiverorganisasjoner. Undersøkelsen er gjennomført vinteren og våren 2023 og er ment som en nullpunktsanalyse.

Av de spurte (380 bedrifter) oppgir 35 prosent at de vil kompensere med økt innleie fra produksjonsbedrifter. 33 prosent svarer at de vil øke bruken av underentreprenører og nesten like mange svarer at de vil ta færre oppdrag. En av fem bedrifter sier at de vil øke bruken av faste ansettelser, mens en av fire sier endringene ikke vil påvirke dem i særlig grad. Om lag halvparten av bedriftene i forbudssonen oppgir også at de er ganske negative eller svært negative til hvordan de tror innstrammingene vil påvirke dem.

Utenfor forbudssonen er tendensen det samme, men med noe større utslag. Nesten halvparten av disse bedriftene sier at de vil ta færre oppdrag, nær fire av ti vil øke bruken av underleverandører, 35 prosent vil øke innleie fra produksjonsbedrifter og om lag en av fem vil ansette flere fast i bedriften.

Spørreundersøkelsen tyder på at bedriftene vil ansette flere i faste stillinger, men neppe så mange som regjeringen har håpet på.

Det er imidlertid viktig å ha med seg at dette er hva bedriftene selv oppgir. En bør merke seg at undersøkelsen er gjort før vesentlige deler av innstrammingene trådte i kraft. Det er foreløpig ikke fulgt opp med noen gjennomgang av hva bedriftene faktisk har gjort, men dette er en del av et større prosjekt som ikke sluttføres før i 2026.

Det kan derfor ikke utelukkes at det bildet ser annerledes ut når effektene av regelverket vurderes etter å ha fått virke i lengre tid. Både i dette notatet og gjennom flere medieoppslag kan en også merke seg et sterk engasjementet om innstrammingene fra arbeidsgiversiden. Den store politiske motstanden kan også tenkes å ha innvirket på svarene fra bedriftene.

Unionen fagforening

I tillegg til de to rapportene, har Unionen fagforening i Bergen utført en kartlegging av innleie på 54 byggeplasser.13 Bergen ligger utenfor virkeområdet for forskriften som forbyr innleie fra bemanningsbyråer som sådan. Kartleggingen fra Unionen er derfor et interessant sammenligningsgrunnlag.

Fagforeningen har foretatt lignende kartlegginger i 2019, 2021 og 2022. Fagforeningen opplyser om at det er langt lavere aktivitet i bransjen enn ved undersøkelsen i 2022, og mener det har resultert i noe mer innleie fra produksjonsbedrifter og mindre innleie fra bemanningsbransjen. På kontrollspørsmål bekrefter fagforeningen et lavere nivå på innleie enn tidligere, men de vurderer at reduksjonen i innleie først og fremst skyldes et lavere aktvitetsnivå i bransjen.

Likevel fant Unionen innleie på 35 av byggeplassene i til sammen 48 bedrifter. Bergen ligger utenfor forbudssonen mot innleie fra bemanningsbyråer, men også her er regelverket strammet kraftig inn. Det er som utgangspunkt ikke lenger tillatt å leie inn fra bemanningsforetak når arbeidet er av midlertidig karakter. Hensyn som i dag tillater innleie fra bemanningsbyråer er vikariat, praksisarbeid, arbeidsmarkedstiltak eller idrettsutøvere, trene med videre. Innleie fra bemanningsbyråer kan likevel fortsatt lovlig gjøres, også utover disse tilfellene, for en tidsbegrenset periode etter avtale med tillitsvalgte. Bruken av innleid arbeidskraft skal også drøftes med de tillitsvalgte minst en gang i året.14 Unionen fagforening fant bare to tilfeller der bedriftene som leide inn fra bemanningsforetak kunne vise til skriftlig avtale med de tillitsvalgte. Fagforeningen trekker det imidlertid frem som positivt at flere bedrifter totalt sett kunne vise til protokoller som underbygger at innleiesituasjonen er diskutert med de tillitsvalgte.

Denne utviklingen beskriver Unionen fagforening som marginalt bedre enn før det nye regelverket kom på plass.

Oppsummering

Alle de tillitsvalgte i dette notatet oppgir at de støtter det nye regelverket. Blant de som jobber for bedrifter som har oppdrag utenfor forbudssonen tas det til ordet for at forbudet mot innleie fra bemanningsbyråer bør utvides til byggeplasser i hele landet.

Det kan forstås i lys av at erfaringer utenfor forbudsområdet tyder på at praksisen knyttet til innleie fra bemanningsbyråer er annerledes enn det som er tilfellet innenfor sonen. Flere har pekt på at det er enklere å forholde seg til et fullstendig forbud enn et regelverk med flere smutthull. Forbudet synes å gi både tillitsvalgte og bedriftene en såpass klar føring at det ikke er så mye igjen å krangle om.

De tillitsvalgte peker likevel på enkelte usikkerhetsmomenter i regelverket, også innenfor forbudssonen. Blant annet knyttet til innleie av spesifikke yrkesgrupper og definisjonen på hva som utgjør en byggeplass. Det er også verdt å merke seg bekymringen knyttet til økt bruk av underleverandører og mindre kontroll over leverandørkjeden. Flere mener derfor at entreprenørene bør få et utvidet ansvar for at regelverket overholdes nedover i leverandørkjedene.

Flere vedgår at det har blitt vanskeligere å få tak i arbeidskraft. En peker på at det kan være unødig strengt med et fullstendig forbud og at det setter bedriftene i en krevende situasjon når forbudet gjør at det rett og slett ikke er mulig å få tak i nok folk på lovlig vis. vedkommende vurderer det derfor dithen at det bør kunne tillates innleie fra bemanningsbyråer i særegne tilfeller, for eksempel der alle andre muligheter er uttømt. En tillitsvalgt er også bekymret for at et forbud er et såpass hardt virkemiddel at det raskt kan og vil skrus tilbake ved et regjeringsskifte.

Hovedinntrykket er like fullt at de tillitsvalgte mener forbudet har fungert for å få flere ansatte i produksjonsbedriftene, bedre samarbeid mellom disse bedriftene og at bruken av bemanningsbyråer innenfor forbudssonen nå er på et helt marginalt nivå.