Prinsipper for styrket totalberedskap
Kriser rammer når vi minst venter det. Korona-krisen kastet hele Norge ut av hverdagen til en ny krise-hverdag, med syke, døde og alvorlige konsekvenser for økonomien. Kanskje er dette det aller viktigste vi må ta med oss videre: Kriser skjer, selv i trygge Norge. Vi har blitt rammet før og kommer til å bli rammet igjen.
Sentrale utviklingstrekk i samfunnet tilsier økende risiko for kriser på en del områder. Ett av dem er den utenriks- og sikkerhetspolitiske situasjonen for Norge. Forholdet mellom landene i verden er mer ustabilt enn tidligere. Ulikheten øker. Naturen er i endring. Og i et samfunn med lange forsyningskjeder og spesialiserte enkeltdeler forplanter kriser seg fra en del av samfunnet til andre.
Dette notatet foreslår vi en retning for styrking av beredskapen:
- Tydelig toppforankring og prioritering av beredskapsarbeid og koordinering mellom nivå og sektorer
- Mer helhetlige og kontinuerlige risiko- og sårbarhetsanalyser på tvers av sektorer, mindre smal målstyring
- En sterk offentlig sektor med kontroll på forsyning av kritiske ressurser og kontroll over kritisk infrastruktur, samt hvor trygghet og beredskap blir ilagt større vekt i vurderinger knyttet til hvilke oppgaver som skal løses av det offentlige eller av private
- Ressurser til å både forebygge og å møte kriser når de inntreffer
- Større vekt på øving og styrking av samarbeid mellom offentlige etater, og offentlige etater og frivillige og private aktører
- Sterkere lokalsamfunn med næring, velferd, bosetting og beredskapsressurser over hele landet
