Når sjefen bruker kunstig intelligens: Konsekvenser av algoritmestyrt ledelse
Stadig flere oppgaver som før ble utført av ledere, kan nå overtas av kunstig intelligens.
Algoritmestyrt ledelse innebærer at dataprogrammer eller algoritmer brukes for å utføre oppgaver og funksjoner som tradisjonelt utføres av ledere. Algoritmestyrt ledelse introduseres gjerne med mål om å øke produktiviteten og sikre mer effektive ledelsesbeslutninger. Bruken av slike verktøy kan likevel innebære risiko og ha negative konsekvenser for ansatte.
Foundation for European Progressive Studies (FEPS) har gjennomført en stor spørreundersøkelse om algoritmestyrt ledelse blant fagforeningsmedlemmer i utvalgte sektorer i fire nordiske land: Danmark, Sverige, Norge og Finland.
Undersøkelsen inngår i FEPS Digital programme, et toårig samarbeidsprosjekt som undersøker konsekvensene av kunstig intelligens på arbeidsplassen. I Norge er Handel og kontor (HK), Negotia og LO Norge samarbeidspartnere i dette prosjektet.
Med utgangspunkt i undersøkelsen er det i tillegg utarbeidet landsrapporter for Danmark, Sverige, Finland og Norge. Dette er den norske landsrapporten, som oversetter og gjengir resultatene fra av undersøkelsen, og setter den inn i en norsk kontekst.
