Innspill til en ny perspektivmelding
Regjeringen kommer med ny perspektivmelding i 2017. I den forbindelse arrangerer de fire seminarer for å belyse viktige utfordringer for norsk økonomi, for offentlige finanser og for videreføring av de norske velferdsordningene.
Tankesmien Agenda er bedt om å bidra som hovedinnleder på oppstartsseminaret med tittel «Fremtidens velferdssamfunn – hva skal det offentlige drive med?»
Departementets oppgave: Oppstartsseminaret tar for seg overordnede spørsmål knyttet til vår velferdsmodell. Modellen er basert på offentlige velferdstjenester som dekker alle og som i hovedsak er gratis. Brukerpriser og private tjenesteleverandører er lite utbredt.
Tiden framover: Flere eldre gir økte utgifter til pensjon og omsorg. Arbeidsinnvandrere og asylsøkere kan belaste statsfinansene hvis de ikke blir godt integrert i arbeidsmarkedet. Økt velstand kan øke etterspørselen etter tjenester det offentlige i dag finansierer. Utfordring: Offentlig tjenesteproduksjon utsettes ikke for reell konkurranse og kan bli lite effektiv. Et høyt norsk skattenivå i forhold til andre land gjør det vanskelig å basere finanseringen av velferdsordningene på økte skatter.
Løsning: Vil det tvinge fram endringer i arbeidsdelingen mellom offentlig og privat sektor? Hvilken rolle kan økt arbeidstilbud spille, og kan skattesystemet og velferdsordningene i større grad stimulere arbeidsinnsatsen? Økt omfang av brukerbetaling for offentlige tjenester? Hvordan sikre mer effektivitet i offentlig sektor og hva kan det bety?
Vår todelte tilnærming:
2. Hvordan organiserer vi oss best for å møte framtidas utfordringer?
De valg vi gjør i dag bestemmer hvilke inntekter og utgifter vi har i 2060 og dermed også hvilken velferd vi har råd til. Den aller viktigste faktoren på inntektssiden er arbeidstilbudet. Det er betydelig gevinst i å hente flere av dem som står utenfor inn. Ny teknologi gir store muligheter for effektivisering av arbeidstilbudet. En kvart prosents effektivisering i ressursbruk per år vil ifølge Finansdepartementet redusere finansieringsbehovet i 2016 med 3,75 prosent. Til slutt: Vi har et finansielt handlingsrom i offentlige budsjetter det neste tiåret. Det bør vi bruke der det monner mest. Investeringer i en kompetent og frisk arbeidsstokk har størst effekt, sammen med effektiv velferdsteknologi. Store skatteletter nå vil bli vanskelige å reversere igjen, og svekker finansieringsgrunnlaget for velferdsstaten i framtida.
