Høyre-venstre -forskjeller i skolepolitikken
Hvor går skolen? Dette notatet er skrevet i kontektst av stortingsvalget 2021 og tar utgangspunkt i partienes stortingsvalgprogram. I dette notatet går vi gjennom programutkastene og tegner opp noen sentrale høyre-venstreskiller mellom partiene. Notatet gir også en kortfattet oversikt over utviklingen i norsk skole siden 90-tallet.
Vi har de siste tre tiårene fått en generell rett til videregående skole og yrkesfaglig videregående tettere integrert med resten av opplæringen. Grunnskolen har blitt utvidet til å også inkludere seksåringene. Mål- og resultatstyring med større vekt på målbare standarder har blitt innført som gjennomgående styringsprinsipp med Kunnskapsløftet og Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. Tanken om at dagens arbeidsliv og hverdagsliv stiller stadig større krav til hva elevene har med seg fra skolen har vært en viktig driver for mange av de endringene som har skjedd i disse tiårene.
Det har vært partipolitisk enighet om de store linjene i utdanningspolitikken, men samtidig har det vært uenighet blant annet om verdien av fellesskap og en fellesskole for alle versus andre verdier i skolen, som valgfrihet; om synet på hva som er viktig kunnskap og hvor teoritung skolen skal være; om hvor omfattende måling og testing det skal være i den nasjonale styringen av skolen.
Vi finner også et skille mellom partiene i synet på skolen som en leverandør av kompetanse til individet på den ene siden, og skolen som en arena der læring forutsetter trygghet og trivsel. Over tid har partiene på venstresiden blitt mer skeptiske til omfanget av mål- og resultatstyring gjennom ulike kvalitetsvurderingsverktøy, mens høyresiden holder fast på at dette er nødvendig som et styringsverktøy.
I programutkastene fra 2021 finner vi igjen det som også har vært konfliktlinjer historisk mellom partiene.
