Hvordan kan Norge redusere faren for bruk av atomvåpen?

Arrangementet er gratis, men krever påmelding.

I år markerer vi at det er 80 år siden atomvåpen ble brukt i krig mot de to japanske byene Hiroshima og Nagasaki. De humanitære konsekvensene sjokkerte en hel verden. På sekunder lå byene i ruiner, sykehus var jevnet med jorden og lidelsene var enorme.

I desember 2024 mottok Nihon Hidankyo, en organisasjon av overlevende etter atombombene, Nobels Fredspris for å ha vitnet om de grusomme konsekvensene og slikt styrket normen mot atomvåpen og advart verden om at disse våpnene må avskaffes.

Trumps inntog i Det hvite hus og dagens sikkerhetspolitiske situasjon har ført til at atomvåpen på ny diskuteres i Europa, bare måneder etter at de overlevende fra 1945 ble hyllet i Oslo. Veien mot nedrustning er nå satt i spill. Også i spørsmål rundt verdens verste masseødeleggelsesvåpen.

Vi spør:

• Hvordan kan Norge bidra til å redusere faren for bruk av atomvåpen?
• Hvilke muligheter finnes for nedrustning i dagens sikkerhetspolitiske situasjon?
• Hvordan kan Norge sikre at normen mot atomvåpen ikke svekkes?

Til å svare på disse spørsmålene:

Utenriksminister Espen Barth Eide
Barth Eide ledet den første mellomstatlige konferansen om de humanitære konsekvensene av atomvåpen her i Oslo for over 10 år siden.

Kjølv Egeland
Egeland er seniorforsker ved NORSAR med atomnedrustningspolitikk, verifikasjon og folkerett som spesialfelt. Han er utdannet i fred- og konfliktstudier ved Universitetet i Oslo, har en doktorgrad i Oxford, og har jobbet som postdoktor ved Sciences Po i Paris.

Tuva Widskjold
Widskjold er koordinator for Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN) i Norge.

Samtalen ledes av Trine Østereng, rådgiver i Tankesmien Agenda.

Før samtalen vil vi få en innledning om dagens situasjon på atomvåpenfeltet fra Grethe Østern, redaktør i Nuclear Weapons Ban Monitor og seniorrådgiver i Norsk Folkehjelp.

Arrangementet er gratis, men krever påmelding.