Foto: FlickrCC, Nærings- og fiskeridepartementet.

When in Rome ...


I Norge har vi svært lite korrupsjon. Men når vi er i utlandet, stiller saken seg litt annerledes.
Når jeg er ute og reiser, tar det veldig kort tid før jeg forandrer meg litt. Plutselig er det helt naturlig at små barn er oppe til langt over midnatt, jeg får en uforklarlig forkjærlighet for plastsmykker eller forventer med ett at menn skal åpne dører for meg mens de mumler søte små høflighetsfraser. Det er en dypt menneskelig egenskap å tilpasse seg omgivelsene. Ofte er det en god ting. Det gjør ting enklere, det blir lettere å delta i stedet for å observere fra utsiden. Alt glir litt bedre. Jo lenger man er et sted, jo mer forandrer man seg. Integrering er et ord på denne prosessen. Det er altså gode grunner til å kaste seg på, og «When in Rome, do as the romans». Men noen ganger er tilpasning at man er med på å sementere, gjenskape og styrke grunnleggende dårlige sider ved andre samfunn. Korrupsjon er et slikt eksempel.

På alle nivåer

Når man lever et alminnelig norsk liv, er det vanskelig å overskue hvor alvorlig korrupsjon er. I samfunn der korrupsjon er utbredt, blir folks liv og muligheter på avgjørende områder gjennomsyret av den. For eksempel kan de som har råd først kjøpe seg gode karakterer, og deretter gode jobber. Det betyr at svært mange talenter forblir ubrukt, og like muligheter er en illusjon. Man ender med dårlige folk på viktige steder, og de som er på bunnen kommer seg ingen vei. Man velger heller ikke de beste løsningene når man skal satse på ny teknologi eller annen utvikling, men de som betaler mest under bordet. I tillegg til at man kan kjøpe seg fri fra svært alvorlig kriminalitet, med de konsekvensene det har for liv og sikkerhet for alle. Korrupsjon finnes svært sjelden bare på ett nivå i et samfunn. Korrupsjon på toppen henger sammen med korrupsjon nedover i samfunnet.

Mange avsløringer

For Norges del er dette ikke lenger en teoretisk debatt. Signalet fra staten er krystallklart. Norske selskaper der staten er eier skal ha null-
toleranse for korrupsjon. Likevel har en rekke selskaper de siste årene blitt avslørt for korrupsjon, eller de har store eierinteresser i selskaper der det forekommer utstrakt og alvorlig korrupsjon. Bare for å oppsummere noen saker: Yara har innrømmet grov korrupsjon og vedtatt bøter i hundremillionersklassen. Fire av deres tidligere toppsjefer ble i fjor dømt til strenge fengselsstraffer. (Ankesak kommer opp til høsten). Kongsberg Gruppen ble i 2014 siktet for grov korrupsjon og bestikkelser i Romania, tiltale er ventet før sommeren. Telenor-eide Vimpelcom har innrømmet alvorlig korrupsjon i Usbekistan. Det stilles også spørsmål ved Statoils praksis i Angola. Debatten som har gått om hvordan Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite skal gjøre sin jobb er viktig, fordi det er avgjørende for det statlige eierskapet på hvilken måte Staten forvalter sitt eierskap. Men den debatten handler ikke om hvorvidt korrupsjon er uakseptabelt. Den må heller ikke stå i veien for en opprydning av norske selskapers praksis i utlandet i framtiden. Det må skje på en lang rekke ulike måter: Ved bedre eierstyring, strengere lover og regler, mer penger til etterforskning og straffeforfølgelse av de skyldige. Det er åpenbart at mange selskaper har en stor ryddejobb å gjøre internt.

Ikke råd

Det finnes sterke krefter som forsøker å ufarliggjøre den rollen våre penger har hatt i å bidra til korrupsjon. Det må de ikke få slippe unna med. Hvis prisen for å ikke bidra til korrupsjon er at norske selskaper ikke får kontrakter i enkelte korrupte land, er det helt greit. Det finnes andre steder å investere. Det er verdt å minne om at Telenor tapte milliarder av kroner da de måtte selge seg ut av Vimpelcom, i tillegg til tapt omdømme. Korrupsjon koster dyrt for den enkelte, men har også en enorm kostnad for den overordnede økonomien. Det er et av de største hinderne til bærekraftige økonomier og politisk og sosial utvikling, både i- og u-land. Det reduserer effektiviteten og øker ulikheten. Overslag fra World Economic Forum anslår at korrupsjon koster verden mer enn fem prosent av verdens totale BNP. Det har vi simpelthen ikke råd til.   Kronikken er skrevet av nestleder Kaia Storvik og sto på trykk i Vårt Land 30. mai 2016.
Forrige
Norge trenger friske tanker og ideer
Back To Top