Har vi råd til framtida? Fagsjef Sigrun Aasland spør i et nytt perspektivnotat (Foto: FLickr CC, Matthew Perkins)

Vi har råd til framtida


I framtida får vi flere utgifter og noen av dagens inntekter forsvinner. Har vi råd til framtidas velferd? Notatet er skrevet av fagsjef Sigrun Aasland og rådgiver Linda Skjold Oksnes.

Les hele notatet ved å åpne denne linken

Vi må de neste tiårene forvente økte utgifter til helse og omsorg, både i antall mottakere og forventet kvalitet. Og vi må forvente færre skattebetalende arbeidstakere per pensjonist. Har vi råd til framtidas velferd da? Det avhenger i stor grad av hvor mye vi jobber og hvor effektivt vi klarer å levere velferdstjenester. Som igjen avhenger av politiske veivalg vi gjør nå.

Det dummeste vi kan gjøre nå er å sette oss ned og vente på framtida. I dagens debatt om velferdsstaten legges det for ofte til grunn at framtida er hugget i stein og at nåtida må tilpasses en tenkt framtid. Men det er motsatt: Dagens politikk bestemmer framtidas muligheter. Dette notatet går gjennom de viktigste faktorene som vil påvirke velferdsstatens inntekter og utgifter de neste tiårene.

Perspektivmeldingen utarbeidet av Finansdepartementet gir oss nyttige regnestykker som bakteppe for dagens politikk . Meldingen viser framskrivninger av norsk økonomi frem mot 2060. Den legger til grunn et sett med forutsetninger – som er nyttige, men også usannsynlige. Dersom pensjonsalderen ikke øker, yrkesdeltakelse fordelt på kjønn, alder og landbakgrunn forblir uendret, og vi ikke lykkes med å effektivisere omsorgstjenester ved hjelp av ny teknologi – da har vi en utfordring. Utfordringen består ifølge Finansdepartementet i et finansieringsgap på seks prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) – og da er økt kvalitet i velferdstilbudet ikke medregnet. Heldigvis er alle disse faktorene mulig å påvirke.

Det hele er med andre ord langt fra dystert – men vil kreve tydelige politiske mål og håndtering av vanskelige utfordringer. De valg vi gjør i dag bestemmer hvilke inntekter og utgifter vi har i 2060 og dermed også hvilken velferd vi har råd til. I dette notatet gir vi oversikten over de viktigste oppgavene for dagens politikere. Vi peker særlig på:

1. Den aller viktigste faktoren på inntektssiden er arbeidstilbudet. Det er uførhet og sykefravær som ser ut til å bli de største utfordringene framover. Deltidsarbeid har falt noe til fordel for heltidsarbeid og det er lite som tyder på at avtalt arbeidstid vil endres i retning av sekstimersdag. I dag er andelen uføre høy i aldersgruppen 55-67, men fallende. For unge er bildet motsatt – de er en liten men voksende gruppe av dem som står utenfor arbeidslivet. For begge grupper ligger det en betydelig gevinst både på inntektssiden og utgiftssiden i å løfte de som står utenfor, inn i arbeidslivet. Allerede har pensjonsreformen klart bidratt til å øke andelen som jobber etter fylte 62. Legger vi SSBs beregninger av pensjonsreformens effekter til grunn, minker underskuddet i 2060 til bare to prosent.

2. Ny teknologi gir store muligheter for effektivisering av offentlige tjenester. Teknologien gir også muligheter for både redusert etterspørsel og bedre livskvalitet dersom for eksempel flere eldre kan klare seg selv hjemme lengre. En kvart prosents effektivisering i ressursbruk vil ifølge Finansdepartementet redusere finansieringsbehovet med 3,75 prosent. Forholdet mellom produktivitetsvekst i offentlig sektor og næringslivet er viktig fordi høy produktivitetsvekst i næringslivet også legger press på lønnsutgifter i offentlig sektor og dermed øker utgiftssiden. Men dersom ny teknologi kan frigjøre ressurser slik at færre arbeidstimer står bak hver bruker er innsparingspotensialet betydelig. Skal vi klare å utvikle, målrette og ta i bruk teknologi kreves tydelige målsettinger og investeringer i løpet av det neste tiåret. I tillegg må vi framover vurdere hvor mye av generell kvalitetsheving som skal ligge innenfor det offentlige tilbudet.

3. Vi har et finansielt handlingsrom i offentlige budsjetter det neste tiåret. Det bør vi bruke der det monner mest. Investeringer i en kompetent og frisk arbeidsstokk har størst effekt, sammen med effektiv velferdsteknologi. Store skatteletter nå vil bli vanskelige å reversere igjen, og svekker finansieringsgrunnlaget for velferdsstaten i framtida.

Forrige
Norge trenger friske tanker og ideer
Back To Top