Vi har mye å lære av krisen vi er i nå


- Vi var forberedt på at en pandemi kunne komme, men ikke total samfunnskrise, sier Agenda-rådgiver Axel Fjeldavli. Han etterspør mer helhetlig tankegang i måten vi jobber med beredskap.

Har du innspill? Se lenke nederst i artikkel for å delta i undersøkelsen. 

I krisescenariene til Direktoratet for Sikkerhet og beredskap (DSB) er det i scenariet pandemi antatt økonomiske og helsemessige konsekvenser som følge av sykefravær og ekstra helseutgifter. Men den totale lammelsen av samfunnet som myndighetenes tiltak har gitt, var ikke forutsett. De radikale tiltakene vi nå har innført, med nedstengning av store deler av samfunnet, er heller ikke viet oppmerksomhet i pandemi-rapporter og analyser fra myndighetene som pandemi-beredskapen vår er bygget på.»    

- Regjeringens respons kommer etter hvert som krisesituasjonene oppstår og konsekvensene av andre tiltak gjør seg gjeldende. Det er bra at politikken og kompenserende tiltak hele tiden tilpasses. Men vi bør også ta lærdom av denne krisen for fremtidig beredskap, mener Fjeldavli.  Han mener det ikke er tvil om at noe av det som nå skjer kunne vært forebygget om vi hadde tenkt mer helhetlig om beredskap i utgangspunktet.   

- Vi har for eksempel påpekt i rapporten vår fra tidligere i år at sterk sentralisering med svekket lokal beredskap gjør oss mer sårbare, og at sektorstyring og smale mål gjør at vi ofte mangler helhet i offentlig forvaltning og planlegging, sier Fjeldavli. 

Skal kartlegge hvordan krisen rammer

Tankesmien Agenda jobber nå med å kartlegge og forstå både hvordan selve pandemien rammer og hvordan tiltakene som er innført for å hindre spredning også rammer. Noen eksempler på hvor vi må tenke mer helhetlig om beredskap fremover er ifølge Fjeldavli:

Sårbare grupper blir ekstra sårbare
Strenge tiltak ble iverksatt 12. mars for å skjerme sårbare grupper mot smitte. Samtidig vil stenging av skoler og barnehager sette andre sårbare grupper i en vanskelig situasjon. Isolasjon for mange aleneboende og farlige situasjoner for barn som lever i utrygge hjem utgjør også en risiko.

Førstelinja i norsk arbeidsliv
Kommunal helse og omsorg, skoler, barnehager, barnevern, renholdere og en rekke andre yrkesgrupper har blitt førstelinje i en nasjonal krise. Mange skoler har fungert svært godt og funnet løsninger lokalt og på den enkelte skole, men mange har også store begrensninger på hvor fort de kan snu seg rundt. Det må vi lære av. 

Innsparing i offentlige etater

Flere offentlige virksomheter, som for eksempel Folkehelseinstituttet, har de siste årene vært gjenstand for betydelige, og lite strategiske, budsjettkutt. Effektivisering etter ostehøvelprinsippet kan gjøre at vi svekker sentrale og langsiktige oppgaver.

Lokal beredskap

I Norge har vi lange tradisjoner for at kommunene har utstrakt selvstyre, og for at beredskapen skal drives etter prinsippet om nærhet, det vil si på lavest mulig nivå. Norske kommuner er pålagt å etablere egne risiko- og sårbarhetsanalyser og har ansvar for beredskapen i sin kommune. I rapporten vår om norsk beredskap viste vi imidlertid at ressursene langt fra strekker til og at den lokale beredskapen er svært presset. 

Foto: Trondheim Havn

Verdien av sikkerhetsnett og arbeidslinje

Det er bra at myndighetene har avlastet kostnader for bedrifter som må permittere ansatte nå. De som står uten jobb må også støttes slik at livskvalitet og kjøpekraft opprettholdes noenlunde. Men det er også enkelte som har stilt spørsmål ved om permitteringsreglene nå er så rause at vi risikerer å få flere permitterte enn det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det kommer til å bli ekstremt viktig å få flest mulig fortest mulig ut i jobb igjen. Vi ser også gode eksempler på at enkelte, som for eksempel Viken fylkeskommune, legger til rette for kompetansebygging nå. Det vil komme godt med på andre siden.

Forsyning av mat og medisiner

I flere år har Stortinget hatt mål om å øke norsk selvforsyningsgrad av mat. Globale kriser gjør oss sårbare fordi vi er avhengige av betydelig import av mat og fôr. Også tilgangen på medisiner blir påvirket av en global krise. På den ene siden gir internasjonalt samarbeid muligheten til å utvikle og dele nødvendig medisinsk utstyr i raskt tempo. På den andre siden kan det oppstå skarp konkurranse mellom land om å få tilgang til medisin, og debatten og selvforsyning av kritiske legemidler blusser nå opp igjen.

Dette er noen eksempler på områder vi nå må følge nøye med på.   

- Det skal vi ikke gjøre alene, men gjennom å innhente erfaringer fra ulike sektorer og landsdeler. Det jobber vi med nå, sier Fjeldavli.

VI vil GJERNE ha ditt innspill!

Trykk her for å delta i undersøkelsen

Forrige
Norge trenger friske tanker og ideer
Back To Top