NHO-leder Kristin Skogen Lund og LO-leder Gerd Kristiansen på NHOs årskonferanse (Håkon Mosvold Larsen / NTB-Scanpix)

Trepartssamarbeid i krisetid


Samfunnet vårt står overfor krevende oppgaver i tiden som kommer. I nyere norsk historie har slike oppgaver ofte funnet løsninger når arbeidslivets organisasjoner og staten samarbeider, det vi kaller trepartssamarbeidet. Det trenger vi nå.

Les hele notatet ved å klikke på denne linken

Les forklaring fra Samfunnsøkonomisk analyse om ulike oppgjørsformer

 

Sammendrag

Samfunnet vårt står overfor krevende oppgaver i tiden som kommer. I nyere norsk historie har slike oppgaver ofte funnet løsninger når arbeidslivets organisasjoner og staten samarbeider, det vi kaller trepartssamarbeidet.

Trepartssamarbeidet, blant annet gjennom lønnsoppgjørene og frontfagsmodellen, har sikret oss en konkurransedyktig økonomi og bærekraftig lønnsvekst. Men også andre spørsmål har funnet løsninger i møtet mellom de to partene og staten: pensjon, kompetanse, sysselsetting og arbeidstidsbestemmelser er noen av dem. Mye av dette håndterer arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene seg imellom uten innblanding fra staten. Men staten er en viktig tilrettelegger og bidragsyter.

Jo mer komplekse oppgaver, dess viktigere oppgave har trepartssamarbeidets mange organisasjoner og møteplasser. Mange av disse prosessene er taus kunnskap, som i liten grad er nedfelt i dokumenter. Likevel er vår forståelse for trepartssamarbeidets rolle og potensial helt avgjørende for hvordan vi håndterer store utfordringer i samfunnet.

Norges situasjon og posisjon har forandret seg dramatisk på mange områder i løpet av kort tid. Omstilling, migrasjon, synkende oljeinntekter, teknologisk endring og en aldrende befolkning er blant dem. Disse kreftene krever felles løsninger for å bevare, omstille og bygge kompetanse og skaffe arbeidsplasser.

Slike løsninger ligger i stor grad nettopp i trepartssamarbeidet: I møtet mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og politikk. På mange områder vil utfordringene kreve bevilgninger og reguleringer fra Storting og regjering. Når det skal foretas vanskelige prioriteringer, er erfaringen at vi får bedre løsninger når arbeidslivets parter er involvert. Pensjonsreformen er et godt eksempel på dette.
Den norske lønnsdannelsen og partene i arbeidslivet har sikret en sammenpresset lønnsstruktur, og evne til moderasjon når det trengs. Bærekraftig og rettferdig lønnsdannelse i framtida vil kreve sterke arbeidslivsorganisasjoner som oppleves som relevante også i andre spørsmål.

En av de store sakene for arbeidslivets parter å håndtere nå er pensjon. Her er ulike fagforbund uenige om retning og innretning. Pensjonsreformen fra 2011 har ført til at flere jobber lengre, men det er behov for å gjøre mer. Det norske pensjonssystemet er, utover folketrygden som er lik for alle, et komplisert lappeteppe av ulike ordninger med store skiller både mellom offentlig og privat sektor og mellom ulike sektorer og bedrifter i privat sektor. Et viktig skille går mellom mer kollektive eller mer individuelle ordninger. Det er viktig at vi lykkes med å harmonisere offentlige og private pensjonsløsninger. Lønnsoppgjøret er bare en liten del av kontinuerlig samhandling gjennom trepartssamarbeidet – men likevel et viktig treffpunkt. I tillegg til lønnsdannelsen, er oppgjørene også ofte en arena for å drøfte andre utfordringer. Da vil konsultasjoner i forkant og utenfor selve lønnsforhandlingene være nødvendig, slik Holden-utvalgene også presiserer[i].
Dette notatet drøfter trepartssamarbeidets rolle generelt, men det er naturlig å knytte kommentarer også til det forestående lønnsoppgjøret spesielt. Selve hovedoppgjøret i 2016 ville vært tjent med å forhandles samordnet, og med rom for felles løsninger på brede utfordringer. Årets oppgjør ligger nå an til å bli et forbundsvist oppgjør, og er dermed tjent med å konsentrere seg om lønnsdannelsen.

Det er særlig viktig at spørsmål om pensjon – der selv ulike forbund er splittet og der altfor mye er usikkert – holdes utenfor årets oppgjør. Større utfordringer må likevel besvares gjennom arbeidslivets formelle og uformelle møteplasser. Fruktene av et god trepartssamarbeid i årene som kommer kan videreføres i et samordnet hovedoppgjør i 2018. På samme måte som solidaritetsalternativet på nittitallet varte gjennom flere tariffavtaler kan også bærekraftsalternativet, lansert av LO-leder Gerd Kristiansen og NHO-sjef Kristin Skogen Lund i januar i år, forplikte partene og myndighetene i årene som kommer.

Forrige
Norge trenger friske tanker og ideer
Back To Top