Forfatterne skriver at Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre (avbildet) kan spille en nøkkelrolle i utforming av ny klimapolitikk (foto: OLF/Kilian Munch)

Tid for en ny fortelling


Samtidig som vi opplever lavere økonomisk aktivitet på sokkelen, viser de siste tallene over globale utslipp at de er økende. Det forteller oss at vi trenger en ny fortelling. Etter at ha satt nye rekorder år for år, ser vi nå en reduksjon i aktivitetsnivået på sokkelen. SSB forventer en nedgang i totale investeringer fra 230 milliarder kroner i år til 185 neste år. Det har mange arbeidstagere i industrien fått merke allerede - mange er permittert og noen har også mistet jobben. Endringer i petroleumsskattesystemet i 2004 og økt oljepris har gjort leting og utbygging mer gunstig. Nå når aktivitetsnivået er i ferd med å snu, er det viktig å huske at investeringene er blitt tre ganger større de siste ti årene. Redusert aktivitet gjør at det ropes etter bedre vilkår for selskapene. Stortinget bør ikke la seg påvirke. Motsykliske støtteordninger kan være en god politikk når kortsiktig nedgang truer langsiktig verdiskaping. Men det vi ser så langt er en naturlig korreksjon. Kanskje er det også forsmaken på et skifte som vi ikke kan, eller ønsker å stoppe. Støttetiltak vil derfor risikere å bremse rasjonalisering og fremvekst av bedrifter i andre næringer. En aktiv næringspolitikk bør ikke sy puter under petroleumsindustriens armer. Den økte usikkerheten gjør at det nå er viktigere enn noensinne å gi riktige incentiver. Den norske staten er passiv investor på sokkelen gjennom petroleumsskattesystemet. Selskapene tar investeringsbeslutningen, men fellesskapet tar hoveddelen av både investeringer og avkastning. Skattesystemet er derfor designet for å være nøytralt: Det skal ikke påvirke investeringsbeslutningen. Lønnsomme investeringer for selskapene vil da skape verdi også for fellesskapet. Mer gunstige vilkår vil derfor ikke kun ha en direkte kostnad. Vi risikerer også at fellesskapet fremmer og investerer i samfunnsmessig ulønnsomme prosjekter. Den rødgrønne regjeringen justerte av denne grunnen ned friinntekten. Finansdepartementet viste den gang at friinntekten fortsatt kan fremme ulønnsomme investeringer. Som en rasjonell eier må staten nå vurdere om det er riktig å justere denne ytterligere. I forslaget til nytt statsbudsjett går regjeringen baklengs inn i fremtiden. Det grønne skiftet krever at det blir dyrere å forurense og mer attraktivt å gjøre de rette miljøvalgene. Regjeringens budsjettforslag satser mer på fossile avgiftsreduksjoner enn tiltak for å fremskynde det grønne skiftet. Fortsatt støtte til regnskogsatsingen, karbonfangst og Norfund er viktige bidrag for å hjelpe verden til å nå togradersmålet, men vi kan gjøre mye mer. Samtidig som vi opplever lavere økonomisk aktivitet på sokkelen, viser de siste tallene over globale utslipp at de er økende. Det forteller oss at vi trenger en ny fortelling, der togradersmålet og langsiktig verdiskaping for Norge går hånd i hånd. Å bidra med gass og betale for tiltak der de har størst effekt per krone, kan være deler av en klimastrategi. Men dagens fortelling viser ikke hva vi skal leve av når petroleumsaktiviteten avtar eller hvordan vi kan benytte vår kunnskap, kompetanse og teknologi fullt ut i klimaarbeidet. Det som bør knytte verdiskaping og klima sammen, er en ny visjon om et klimanøytralt samfunn kombinert med langsiktig og offensiv politikk for omstilling. Klimarapporten Jens Stoltenberg la frem for et par uker siden, viser hvordan klimatiltak kan være en positiv kraft som skaper jobber og verdier. Norsk politikk er svak både på innenlandske ambisjoner og gjennomføring. Ved å øke våre klimaambisjoner vil vi utvikle teknologi og løsninger som gir konkurransedyktige industriklynger. Venstre og KrF er med rette opprørt over det ambisjonsløse statsbudsjettet finansminister Siv Jensen presenterte i forrige uke. De står fremfor tunge forhandlinger for å få flere kroner i grønn retning. Men det ser i dag ikke ut til at de har flertall for en slik politikk. Her kan Arbeiderpartiet spille en nøkkelrolle, og forhåpentlig kan Jonas Gahr Støre innfri. Norge trenger at Arbeiderpartiet flytter seg og bidrar til et flertall for en ambisiøs og moderne nærings- og klimapolitikk. Norge fant den første oljen på 1970-tallet. 40 år etter er vi i verdenstoppen på teknologi knyttet til oljesektoren. Det forteller oss at vi har gode muligheter til å utvikle teknologi og industri som tar oss videre til lavkarbonsamfunnet. Da må vi bidra med mer enn gass og penger. Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 13. oktober 2014. Marte Gerhardsen og Per Karlsson forfattet kronikken.
Forrige
Norge trenger friske tanker og ideer
Back To Top