Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen på Stortinget 4. november. Foto: John Greiner Olsen / Stortinget

Taktikk skjuler ikke dårlig politikk


Det er ikke mangel på taktikk eller kommunikasjonsstrategi som er regjeringens problem. Det er politikken deres som ikke har støtte i folket. Regjeringen møter massiv motstand mot sitt forslag til statsbudsjett. Flere på høyresiden har uttalt at kommunikasjonsstrategien har vært for dårlig, og leder i tankesmien Civita kritiserer regjeringen for å være lite taktisk. Til VG sier Kristin Clemet at det var dumt å kutte i skatten for de rikeste samtidig som de kuttet i barnetillegget. «De behøvde ikke legge det fram samtidig slik at det ble så enkelt å lage kontrast».

Ingen skattebevegelse

Jeg tror ikke analysene stemmer. Det er ikke dårlig timing, taktikk og dårlig kommunikasjonsstrategi som skaper trøbbel for Solberg-regjeringen, det er rett og slett dårlig politikk. Kontrasten i å gi store overføringer til de rikeste og ta fra de mest sårbare er like grell, uavhengig av timing. Tankesmien Agenda har nylig fått gjennomført en spørreundersøkelse om folks holdninger til skatt og fordeling. Resultatene er slående. Mer enn 80 prosent av de spurte mener det er viktig å bekjempe ulikhet, og 54 prosent synes vi betaler passe mye skatt. Hele ti prosent skulle gjerne ha betalt mer. Det er ingen folkebevegelse som ønsker å redusere skattene i Norge. Tvert imot. Folk flest skjønner at skatt er våre felles investeringer i skole, helse, veier, jernbane og forsvar. Dette er ting vi alle ønsker, og vi får det bare til dersom alle bidrar. Det er stor oppslutning om at vi bør ha et omfordelende skattesystem der de som har mest bidrar mest. Det er dette prinsippet Høyre og Frp rokker ved i sitt usosiale forslag til statsbudsjett. De som har mest får mest. Tjener du 400.000 kroner er skatteletten lusne 900 kroner. Dersom du tjener to millioner kroner er skattegevinsten hele 39.000 kr. Det vil si at omtrent fire ganger så stor inntekt gir mer enn 40 ganger så mye skattelette. I tillegg har Høyre og Frp blitt helt avkledd i debatten om formuesskatten. Argumentet om skattekutt for de rikeste vil bidra til flere arbeidsplasser har ikke fått støtte.

Eksemplene stemmer ikke

Når de likevel er så skråsikre på denne sammenhengen, skulle man jo tro at det skyldtes omfattende erfaring som viste at dette var tilfelle. Problemet er jo at dette ikke finnes. Det er ingen tall eller forskning som understøtter påstanden om at å fjerne formueskatten for de rikeste vil genere flere jobber. Hver gang Høyre har kommet med konkrete eksempler har det vist seg i etterkant ikke å stemme. Flere av eksemplene har vært utdaterte, ufullstendige og misvisende. En gjennomgang E24 og VG foretok i fjor av regnskapene og ligningene til bedriftseierne Høyre bruker i sin argumentasjon mot formuesskatt, viser at bedriftene har gått med overskudd i enten to eller tre år av de tre siste årene, og at de har enten økt eller hatt samme antall ansatte siden 2009. Påstander om at eiere må ta opp lån for å betale formueskatt holder heller ikke vann, ifølge VG. Det eneste som finnes av studier på dette området er to masteroppgaver fra skatteinstituttet ved Norges handelshøyskole som viser det motsatte. Nemlig at formueskatten ikke har effekt på småbedrifters vekstkraft og bæreevne. VG har spurt Norges beste økonomer om formuesskatten og fått veldig klare svar tilbake: 17 av 20 mener at Formuesskatten er en treffsikker skatt som bør beholdes. Selv Siv Jensens egne i Finansdepartementet gjør en annen vurdering enn Jensen selv. De har gjort en faglig vurdering av hvilke tiltak som vil bedre norsk næringslivs konkurranseevne. Endringer i formuesskatten ligger langt ned på listen.

Bør skatte smartere

Norsk næringsliv har allerede i dag gode vilkår. Verdensbanken rangerer Norge som verdens 6. beste land å drive business i, og på tredjeplass i Europa når det gjelder skattevilkår for næringslivet. Likevel er det viktig å se hvordan vi kan gjøre rammevilkårene bedre. Skal vi styrke norsk næringsliv er det langt mer hensiktsmessig å se på selskapsskatten som er rettet direkte mot næringslivet. Det som er så uheldig med regjeringens forslag, er at de bruker opp rommet vi har for å gi skattelettelser til selskapene. Selv om det er stor oppslutning om det norske skattesystemet, er det rom for forbedringer. For å sikre vekst og verdiskapning i framtida vil det være viktig å vri skatteleggingen vekk fra arbeid og verdiskapning og heller skatte nettopp arv og formue. Vi skal ikke skatte mer, men vi bør skatte smartere. Det regjeringen holder på med nå er ikke smart. Civita-leder Clemet tar derfor feil. Det er ikke mangel på taktikk, timing eller kommunikasjonsstrategi som er regjeringens problem – det er politikken som ikke har støtte i folket. Selv ikke First House kunne hjulpet dem nå. Kronikken stod på trykk i Verdens Gang tirsdag 11. november, 2014.
Forrige
Norge trenger friske tanker og ideer
Back To Top