Leder av Tankesmien Agenda, Marte Gerhardsen (Foto: Tankesmien Agenda/Åsa Marie Mikkelsen)||Marte Gerhardsen, leder av Tankesmien Agenda (foto: Åsa Maria Mikkelsen)

Svenskene ville sparket Erna


Politikken reinfeldts allianse har ført, er den samme som vår nye blåblå regjering ønsker å føre i norge. Vi må ikke glemme at svensk innvandrings- og flyktningpolitikk er langt mer enn et svart hull i den svenske debatten. Det er dessuten avgjørende at sjokket over Sverigedemokratenes framgang ikke får overskygge mulighetene som ligger i det svenske valgresultatet. Sveriges valg søndag har to hovedresultater. Det åpenbare er Sverigedemokratenes (SD) ubehagelige framgang. Men et annet viktig poeng er at valget var et sviende nederlag for høyrealliansen og deres politikk. Sett med norske øyne er det siste kanskje like viktig som SDs framgang, for på mange områder er den politikken som Reinfeldts allianse har ført den samme som vår nye blåblå regjering ønsker å føre i Norge. Å prioritere skatteletter og privatisering har gitt folk i Sverige smertefulle tilbakeslag. Ledigheten er stabilt høy på rundt åtte prosent, til tross for at flere svensker er i arbeid. De økonomiske forskjellene har økt dramatisk på kort tid, i tillegg til at svensk skole er i krise. Det er avgjørende å se SDs framgang også i lys av dette. Reinfeldts politikk har selvsagt vært dårlig nytt for svensk integreringspolitikk. God integrering er avhengig av at man løfter de som er nederst, sørger for god utdanning for alle og lav ledighet. En annen vinnersak for SD har vært fattigdom blant pensjonister. I Sverige i 2012 levde 205 000 eldre i Sverige under EUs fattigdomsgrense. Dette fjerner ikke den viktige kritikken rettet mot det svenske politiske etablissementet: At de i for stor grad har feid debatten om innvandring og integrering under teppet, og at de har møtt det nye ekstremistpartiet med forakt framfor debatt. Å forsøke å tie meningsmotstandere i hjel, er for det første arrogant og udemokratisk. For det andre er det dumt. Historien har vist at høyrepopulister trives ualminnelig godt i offerrollen. Men svenskenes innvandrings- og flyktningpolitikk har også mange gode sider. Sverige er et forbilde når det gjelder å imot flyktninger, og dagens Norge har mye å lære av dem når det gjelder raushet. Dersom man ser på søndagens valg som en folkeavstemning om innvandring, så er 87 prosent av svenskene for, og 13 prosent mot. I Norge og mange andre europeiske land handler en uforholdsmessig stor del av innvandringsdebatten om alt som er eller kan gå galt, mens det som fungerer godt og hva vi bør gjøre for å lykkes enda bedre, ikke får nok plass. Det skyldes i stor grad at Frp har fått legge premissene i innvandrings- og flyktningpolitikken. I valget tapte moderatene 6,9 prosent, mens svensk venstreside ved Socialdemokratene, Venstrepartiet og Feministisk initiativ, samlet gikk fram nesten tre prosentpoeng. Rommet for en sentrumvenstre løsning i svensk politikk er mer enn tilstede. Miljøpartiet i Sverige er selvsagt en naturlig alliert for Stefan Löfven. I tillegg kommer de svenske sentrumspartiene. Åtte år i en høyreregjering har naturlig beveget dem i den retningen, men det er ikke hugget i sten at det er her de hører hjemme i framtiden. Det svenske Centerpartiet har tidligere samarbeidet med sosialdemokratene ved en rekke anledninger. Viktige saker som miljø, landbruk og desentralisering er saker de kan de få større gjennomslag for hvis de bytter side. Til sammen fikk disse fire partiene 49,9 prosent av stemmene i valget, og i riksdagen har de et klart flertall med 180 medlemmer. I tillegg kommer Folkpartiet, som er søsterpartiet til vårt eget Venstre. De har tidligere samarbeidet med sosialdemokratene om ulike saker, og de har tapt 20 prosent av velgerne sine i løpet av de siste åtte års regjeringsdeltakelse. Sveriges kristendemokrater ligger riktignok godt til høyre for norske KrF, men slik svensk virkelighet ser ut i dag, er de heller ikke en forutsetning for å få flertall for gode løsninger i sentrumvenstre. Det er avgjørende for utviklingen i Sverige at de politiske partiene er tydelige på hva som skiller dem, og at svensk venstreside ikke kompromisser på viktige spørsmål som gjelder arbeidsliv, kamp mot ulikhet og klima. 87 prosent av svenske velgere har stemt på andre parter enn SD, og de har stemt på mange andre saker enn innvandring. Det er stor forskjell på å møte en mostander med respekt og argumenter, slik svenske politikere bør gjøre med SD, og å ta noen inn i varmen og gjøre dem til din nærmeste allierte, slik Erna Solberg har gjort med Frp. Det er viktig å understreke at Frp og SD er to relativt forskjellige partier. SD har et i hovedsak nasjonalistisk og rasistisk utgangspunkt, mens Frp i større grad springer ut fra en motstand mot skatter og avgifter. Men det er verdt å minne om at Anders Lange var en varm forsvarer av apartheid i Sør-Afrika, og det er velkjent at Frp har leflet med høyreekstreme ved mange tilfeller. Vi ser fortsatt at sentrale medlemmer i partiet sprer fordommer og fremmedfrykt, sist ut var stortingsrepresentant Ulf Leirstein. Høyresiden i Norge har brukt lang tid på å berede grunnen for et samarbeid med Frp, både internt i partiene og i offentligheten. Det har i større grad handlet om å knytte personlige og ideologiske bånd enn om å endre Frps politikk. I dag sier alle i svensk politikk, selvsagt inkludert Moderaterna, at de overhodet ikke vil samarbeide med SD. Og kanskje blir det slik, en stund. Men dersom SD fortsetter å være et stort parti, vil de på sikt få innflytelse i svensk politikk. Dersom høyresiden kommer tilbake ved rattet, er deres vei til innflytelse langt kortere. Den eneste garantien for å holde Sverigedemokratene borte fra makt, er å flytte svensk politikk mot venstre der de gode løsningene for både innvandring, integrering og alle de andre store spørsmålene i svensk politikk ligger. Det er i skjæringspunktet mellom sentrum og venstre vi finner de gode løsningene på nåtidas og framtidas utfordringer. Teksten stod på trykk i Dagsavisen 18. september, 2014, på side 6-7.
Forrige
Norge trenger friske tanker og ideer
Back To Top