Slik kan samfunnet se ut etter koronakrisen


Les hvordan ekspertene i Tankesmien Agenda mener samfunnet kan endre seg i tiden som kommer.

Krisene vi nå står i kan komme til å forandre hele samfunnet vårt på lengre sikt, men hvordan? Og hva kan vi gjøre for å styre endringen i en positiv og progressiv retning? Fem av rådgiverne i Tankesmien Agenda forklarer hvor de tror veien går videre, og svarer på disse spørsmålene: 

1. Krisen har tvunget oss til å tenke nytt om mye. Hva mener du er det viktigste? 
2. Hvordan kan vi bruke krisen til å lage et enda bedre Norge?


– Vi må tenke nytt om trygghet og beredskap 
Axel Fjeldavli, rådgiver

– Et aspekt som har blitt veldig tydelig i dette som ikke bare er en helsekrise, men en total samfunnskrise, er hvor utrolig avhengig de ulike delene av samfunnet er av hverandre. Hvis vi skal styrke beredskapen må vi ha et totalberedskapsperspektiv, hvor vi tar utgangspunkt i de samlede sårbarhetene og risikoene og styrer beredskapsressursene etter det.

– Jeg tror mange har fått øynene opp for at kriser er helt reell mulighet, selv i trygge Norge. Jeg håper vi klarer å holde på den tanken, og prioritere beredskap politisk. En solid velferdsstat og et regulert arbeidsliv er ikke bare en god politikk for trygghet, det er også god beredskap.


Mindre gjeld og mindre forskjeller 
Hannah Gitmark, fungerende fagsjef

– Datteren til en tidligere nabo oppsummerte det jeg tror mange bærer med seg etter krisen: «Skolen er stengt for alle barna, bortsett fra dem med foreldre i skikkelig viktige jobber. De som jobber på sykehus og i butikk og vasker og sånn». Det er dessverre liten sammenheng mellom hvor viktige alle disse yrkesgruppene er for oss som samfunn og hva de tjener.

– Med så høy gjeld som mange i Norge har, blir konsekvensene av at inntekten forsvinner svært alvorlig.  Vi må både nå og i tiden som kommer sørge for at ikke krisen rammer skjevt, slik kriser ofte gjør. Vi ser allerede at de som har minst rammes hardest, mens andre knapt påvirkes. Det er ikke rettferdig. Ulikhetene i Norge er allerede for store.


Krisepakker for grønn omstilling 
Sigrid Hagerup Melhuus, rådgiver

– Også i Norge påvirkes vi av hva som skjer på et marked i Kina. Vi trenger internasjonalt samarbeid for å løse utfordringene. Dessuten tror jeg mange har fått en a-ha opplevelse med tanke på verdien av arbeid. Det er fantastisk at de som jobber i yrker vi er helt avhengig av i denne tiden får heiarop og annerkjennelse nå, men dette må også gi uttelling i lønn og arbeidsvilkår framover.

– Framover skal det komme krisepakker som handler om å få fart på økonomien igjen. Da er det viktig at disse pakkene hjelper oss å gjøre norsk næringsliv enda bedre rusta til å møte utfordringene rundt neste sving. Krisen bør gi oss økt fart i utviklingen mot et mer klima- og miljøvennlig samfunn. Det skjer ikke av seg selv.


Sterkere internasjonalt samarbeid 
Sylo Taraku, rådgiver

– Koronakrisen skaper et nytt momentum for nasjonalisme og større nasjonal kontroll, både over grensene, men også større politisk kontroll. Det er allerede stemmer der ute som legger skylden for korona på globaliseringen. At globalisering har sine negative sider er åpenbart, men den har også en rekke positive sider som nå lett glemmes. Derfor er det bekymringsfullt om vi får en ytterligere svekkelse av den liberale verdensorden og større spenninger i verdenspolitikken.

– Nasjonalstaten er vår viktigste garantist for våre rettigheter og sosial trygghet, og det er blitt veldig klart for oss nå nok en gang hvor viktig fellesskapsfølelsen er. Men vi trenger også et bedre internasjonalt samarbeid. Pandemier kjenner ingen grenser.


Omstilling til en bærekraftig økonomi 
Tiril Rustand Halvorsen, rådgiver

– Jeg tror mange har fått øynene opp for at næringslivet, arbeidstakere og staten er veldig avhengige av hverandre. Vi trenger en handlekraftig stat, et variert og sunt næringsliv og ikke minst friske og dyktige arbeidstakere. Når økonomien nå står stille er det fordi folk ikke kan eller får lov til å jobbe, noe som viser at det først og fremst er arbeidskraft vi lever av i Norge.

– Jeg håper vi kan bruke de pengene vi nå øser ut til å omstille Norge til en mer bærekraftig økonomi. Det måtte vi ha gjort uansett, og nå har vi en mulighet til å faktisk gjøre det ganske kjapt. Vi må sørge for at Norge etter korona-epidemien er et mer rettferdig samfunn, der alle har en økonomi som strekker til selv i litt tøffere tider. Det gjelder både mennesker og bedrifter.


Teknologi til folket og beskatning av tek-gigantene
Hilde Nagell, rådgiver