SAMVIRKE I EN NY TID


I Norge har vi lange tradisjoner for å bygge samfunnet nedenfra. Hvilke muligheter gir samvirkeformen i en ny tid? Dette notatet er motivert av behovet for mer informasjon om samvirkemodellens fordeler og muligheter og hva denne organisasjonsformen kan bidra med i framtiden.
LES NOTATET HER

Et samvirke er et økonomisk foretak. Det er eid og styrt av medlemmene sine, og har medlemmenes økonomiske interesser som formål. Gjennom historien har samvirkeforetakene spilt en veldig viktig rolle, og fortsetter å gjøre det i dag. Vi har dem i landbruket, i boligbygging og i fiskerinæringene våre.

I dette samarbeidsprosjektet mellom Norsk Landbrukssamvirke og Tankesmien Agenda har vi spurt om det er noen av dagens og morgendagens samfunnsutfordringer der samvirkemodellen kan være en del av løsningen. Vi har sett på tre slike utfordringer:

For det første står vi overfor store velferdsoppgaver framover. Vi trenger en stor offentlig sektor, men også mange andre aktører som kan bidra til å levere velferdstjenestene. I tillegg vil velferdsstaten måtte forholde seg til stadig flere ulike brukere, og tjenestene må virke sammen til fellesskapets beste.

For det andre er det behov for forretningsmodeller som tar hensyn til bærekraft. Vi trenger nye arbeidsplasser og ny næringsvirksomhet – og den er nødt til å foregå innenfor jordas bæreevne. Også her vil nye former for samarbeid være en viktig nøkkel.

For det tredje ser vi et behov for å flytte makt og innflytelse tilbake til de som faktisk utfører arbeidsoppgavene. Internasjonalt har arbeid via digitale plattformer som Uber og Amazon ført til at mange arbeider på nulltimerskontrakter under svært dårlige betingelser som gir liten trygghet og usikre tilværelser. Men den digitale økonomien gjør det mulig at flere selv danner nettverk og nye virksomheter.

Med utgangspunkt i disse utfordringene, identifiserer vi tre typer av samvirker:

Et velferdssamvirke leverer helse- og omsorgstjenester på vegne av det offentlige. I et samvirkeforetak er det medlemmene som bestemmer. Ofte er medlemmene også aktive i virksomheten. Ingen eksterne investorer kan stikke av med store utbytter, eller kjøpe opp virksomheten. Det sikrer lokalt eierskap og forankring. Vedtektene kan regulere hvor stor andel av årsoverskuddet medlemmene kan motta, og om de har tilgang til nettoformuen ved oppløsning. Dette gjør samvirkeformen særlig interessant innenfor produksjon av offentlige velferdstjenester, der bekymringen har vært størst for at enkeltaktører i dag har mulighet til å ta ut store utbytter, og brukerinvolvering ofte spiller en viktig rolle.

Den demokratiske og langsiktige eierformen gjør samvirkemodellen spesielt egnet til å løse bærekraftutfordringer. Medlemmene i et samvirke er både eiere og deltakere i driften. Et bærekraftsamvirke utnytter mulighetene i samvirkemodellen til jobbe med langsiktighet og bærekraft.

Utviklingen av en digital økonomi skaper nye muligheter for å ta i bruk samvirkemodellen som organisasjonsform. I et plattformsamvirke eies og kontrolleres den digitale plattformen av brukere av plattformen. Vi ser både på eksempler på plattformer som benytter seg av samvirkeorganisering og som utnytter delingsøkonomien, men også på samvirker som bevisst tar tilbake kontroll og makt enten direkte, ved å ta eierskap til plattformen, eller indirekte ved å organisere sine interesser.      

Forrige
Norge trenger friske tanker og ideer
Back To Top