Rossaviks Agenda


I motsetning til politiske partier som ofte frykter konflikt fordi det gjør at de fremstår som splittet i offentligheten, kan vi dyrke motsetninger, svarer Kaia Storvik på en kommentar fra Frank Rossavik i Bergens Tidende. Frank Rossavik, er uenig i hvem som bør jobbe i sentrum-venstresidas nye tenketank. Det er et godt tegn. Frank Rossavik er en av Norges friskere penner, og han liker harde tak. Det skaper debatt og temperatur. Men innimellom kan det føre til at man kommer litt skeivt ut. På kommentatorplass i BT skriver at han er bekymret for om Marte Gerhardsen og Tankesmien Agenda  kommer til å klare å levere gode og nyskapende ideer som kan bringe Norge fremover. Men hvor kommer de gode analysene og nyskapende politiske ideene fra i vårt kompliserte, globaliserte samfunn? Ideen om den briljante mannen som sitter alene og tenker ut fantastiske ideer som forandrer verden, er selvsagt forførende. Kanskje spesielt hvis man ser seg i speilet og aner konturene av et slikt menneske. Problemet er at virkeligheten har løpt fra den måten å jobbe på. Ulike miljøer Ta den franske økonomen Thomas Piketty, som Agenda har vært en pådriver for å bringe inn i den norske politiske debatten. Han har drevet omfattende analyser på tørre skattetall gjennom ti år, og samarbeidet med en rekke forskere i over 20 land. På den måten har han kommet frem til analyser og ny teori som endrer måten vi tenker om vårt økonomiske system og samfunnsorganisering på. Vi skal selvsagt ikke drive forskning på den måten. Poenget er at vi skal jobbe med mange folk fra ulike miljøer i Norge og andre land, for det er slik de viktige tankene blir til. Det kan også ta litt tid, akkurat som det tok litt tid å få på plass en god leder for Agenda. Marte Gerhardsen begynte som tenketank-leder 1. april. Tirsdag denne uken var første dag i tankesmien Agenda med alle på plass og full drift. I motsetning til hva flere hevder, har vi ikke blitt lansert med pauker og basuner ved flere anledninger. Faktisk ble tankesmiens tilblivelse skrevet om lenge før man i det hele tatt hadde fått på plass verken ansatte eller organisasjon. Det ble rett og slett avslørt av Dagsavisen. Høye forventninger Oppmerksomheten rundt Agenda er like massiv som forventningene er til hva vi skal levere. Det er selvsagt til stor glede for oss, fordi det gir rom til å delta i et offentlig ordskifte som er helt avgjørende for å få til debatt og endring. Men tankesmien Agenda er ikke en kommentaravdeling, og vår jobb er ikke å være spissest og synse i øst og vest i alle løpende debatter. På mange områder vil vi bruke litt tid, slik at våre bidrag bygges på kunnskap og innsikt og blir noe mer enn gamle tanker i ny innpakning. Likevel har vi på tross av vår korte levetid levert ett og annet: Vi har vært premissleverandør i ulikhetsdebatten gjennom en rekke innlegg og medieopptredener, samt et notat ført i pennen for oss av professor Steinar Strøm. Vi har inngått et samarbeid med Cappelen Damm for å gi ut boken til Thomas Piketty på norsk, slik at flere skal få mulighet til å lese ham. Og har vi sørget for at Thomas Piketty selv kommer til Norge. Opphetede debatter Agenda har deltatt i integreringsdebatten. Gjennom et omfattende notat om bruken av niqab i Norge har vi vurdert hvorvidt et forbud mot hodeplagget er en god idé her hjemme. Her har vi hentet erfaringer fra Frankrike og analysert situasjonen i Norge. I en opphetet debatt som har foregått i skyttergravene, var vårt faglige og kunnskapsbaserte bidrag viktig og nødvendig. I tillegg har Marte Gerhardsen gått inn i debatten om endringene i den nye arbeidsmiljøloven, som arbeidsminister Robert Eriksson la frem før sommeren. Hun har gjennom flere innlegg i avisene advart om åpningen for flere midlertidige stillinger. Gerhardsen har samtidig inntatt et for mange overraskende ståsted i spørsmålet om vetorett for fagforeningene i forhandlinger om turnusendringer. Satser på klima Klima er en av våre hovedsatsinger, og når vi neste uke arrangerer vårt første frokostmøte er temaet er grønne investeringer, et område der Norge har en lang vei å gå. Et møte mellom investor Jens Ulltveit-Moe og Kristin Halvorsen vil gi nye perspektiver og tanker i en norsk debatt som dessverre ofte fremstår som statisk og ensporet. Jeg kan love at det kommer mer. Selvsagt vil vi også å være drivende i debatten om det ideologiske grunnlaget for sentrum-venstre. I første omgang tar vi fatt på dette gjennom å samarbeide med forlaget Res Publica om flere møter om politisk frihet i september, der blant annet Princeton- professor Philip Pettit skal delta. Tett kontakt I mai skrev Rossaviks dyktige kollega Frøy Gulbrandsen om bergensbaserte Røyst, et nytt uavhengig tidsskrift som for diskusjon og nyvinning på tvers av partilinjer på venstresida. «Naturligvis trenger Norge Røyst. Røyst er ikke mer enn en liten spire av en bevegelse, men likevel noe av det nye og friske om over tid kan utgjøre en trussel mot høyresidens sterke stilling.» Jeg kunne ikke vært mer enig.  Innlegget sto på trykk i Bergens Tidende lørdag 23. august.  
Forrige
Norge trenger friske tanker og ideer
Back To Top