Nicolai Vorobyev, Unsplash

Putins tvilsomme venner i Vesten


John Færseths nye bok forklarer hvorfor mange høyreekstremister blir fascinerte av Putins Russland.


Under den kalde krigen hadde vi en ideologisk strid mellom kommunisme og kapitalisme. Sovjetunionen og USA brukte mye ressurser på å eksportere sine respektive samfunnsmodeller ute i verden. I Vesten var høyresiden ivrige forsvarere av USAs utenrikspolitikk, mens mange på venstresiden mente at USA var en aggressiv imperialiststat som representerte den største trusselen mot verdensfreden. Om Sovjetunionen ikke var bedre, så var de i hvert fall ikke verre.


Fra kald krig til kulturkrig.
Nå er ting snudd på hodet. Ifølge John Færseths nye bok Fyrtårnet i øst. Putins Russland og vestlige ekstremister, er det nå på den ytre høyresiden man finner den største skepsisen mot dagens vestlig-dominerte verdensorden. Der finner man også de største sympatiene for Putins Russland.
Disse kreftene forsvarer Russlands linje i konfliktene i Ukraina og Syria, og ser på Russland som en nødvendig motvekt mot vestlige eliter som ifølge dem undergraver den vestlige sivilisasjonen gjennom «homoaktivisme» og multikulturelt kaos. Nå er det med andre ord kulturkrigen som har erstattet de gamle skillelinjene.
En ideologisk slagmark.


Noe av det mest interessante med boken er beskrivelsen av hvordan Øst-Ukraina er blitt en ideologisk slagmark som tiltrekker alle slags mulig ekstreme miljøer fra Vesten. Færseth begynner boken med skildringer fra fronten i Donetsk som har tiltrukket høyreekstreme fremmedkrigere også fra Norge. Disse reisene burde ha fått mer oppmerksomhet med tanke på hvor farlig det er når høyreekstremister får kamptrening i konfliktområder ute. En av fremmedkrigerne forfatteren snakker med, sier at Russland de siste årene har bekreftet posisjonen som en forsvarer av en politikk som setter «tradisjon, familie og religion i sentrum.» Men hvor kommer denne oppfattelsen fra?
Et startpunkt for den nye kulturkrigen mellom Russland og Vesten fant sted i 2013 da Nasjonalforsamlingen i Moskva vedtok en lov som skulle verne barn mot «informasjon som er ment å skape utradisjonelle seksuelle holdninger blant mindreårige». Denne loven ble møtt med sterke reaksjoner fra Vesten. Færseth antyder at Russland brukte dette aktivt for å fremstille Vesten og egne regimekritikere som perverse. En bieffekt var at Russland og Putin fikk nye tilhengere i Vesten, blant folk som mener Vesten gjennomgår et moralsk forfall.

Det konservative fyrtårnet Russland eksisterer mer i fantasien enn i realiteten. I hvert fall er det et stort gap mellom liv og lære i Russland. Etter USA er Russland det største innvandringslandet i verden. En forskjell her er at islam står langt sterkere i Russland, både med tanke på befolkningstall (14 millioner) og sharia-lovgivning som tillates i Tsjetsjenia, en republikk i de nordlige delene av Kaukasus. Hva familieverdier angår, så har Russland en liberal abortlovgivning og blant de høyeste aborttallene i verden. De har også dramatisk høye skilsmissetall og lave fertilitetstall. Selv om den ortodokse kirken står sterkt, så er kristne i Russland langt mindre praktiserende enn de i USA. Det er bare de homofobe og de som foretrekker en sterk leder fremfor et liberalt demokrati som har grunn til å se på Russland som et forbilde. Men her «leverer» Russland til gjengjeld så det holder.

Ulike ytre høyre-miljøer

Ifølge Færseth har Russland fått rollen som et «samlingspunkt» for ytre høyre-miljøene i Vesten. Når han skriver så mye om hva som «forener» disse miljøene, så kunne han med fordel også sagt noe om hva som skiller.
Høyrepopulistiske partier i Vest-Europa er innvandrings- og islamkritiske, men ofte liberale i synet på likestilling, abort og homofili. Spesielt gjelder dette høyrepopulistiske partier i vesteuropeiske land som Frankrike og Nederland. Det polske Lov- og rettferdighetspartiet (PiS) er antakelig det mest reaksjonære partiet i dette landskapet, men til gjengjeld også det mest anti-russiske. De kritiserer Tyskland og EU for å være for unnfalne overfor Russland.Det er med andre ord verken kjønnsspørsmål eller synet på Russland som forener høyrepopulistiske krefter i Vesten. Hvis det er noe som forener dem, så er det motstand mot ikke-vestlig innvandring.
Nyttige i propagandakrigen
Vestlige høyreekstreme grupper bidrar neppe til et bedre syn på Russland utenfra. Ifølge Færseth er de likevel nyttige i lys av propagandakrigen som foregår. Han skriver at Russland svarer med «samme mynt» når de støtter «dissidenter» i Vesten slik vi støtter dissidenter i Russland og bruker dem som informasjonskilder om hva som foregår der. TV-kanalen «Russia Today» er et eksempel på en storsatsing fra det russiske regimet for å fremme dere syn på verden, og samtidig gi et ganske kaotisk bilde av utviklingen i USA og Europa.


Færseth opererer også med en underkategori av pro-russiske stemmer som han kaller for «Russland-forståere», som fungerer som «ufrivillige propagandister». Her viser han til intellektuelle, politikere og andre som strekker seg svært langt for å «forstå» Russlands perspektiv. I denne listen finner vi alt fra Pål Steigan i Norge til tidligere kulturredaktør i det svenske Aftonbladet, Åsa Linderborg. Også SV blir kritisert for blant annet å ikke være tydelige nok i fordømmelsen av Russland i Ukraina-konflikten. Denne måten å kategorisere deltakere i debatten om Russland på er diskutabel, for å si det forsiktig. Men med dette ønsker ikke Færseth å si at det er et problem at folk har ulike meninger om Ukraina-konflikten og Vestens tilnærming til Russland. Hans poeng er at vi må bli bedre forståere av propagandakrigen som utspiller seg. Færseth er mest overbevisende når han skriver at Putin har en interesse av å se splittelser i Europa. Det blir lettere for Russland å forholde seg til enkeltstater i et balkanisert Europa enn et sterkt EU. Boken «Fyrtårnet i øst» er en viktig advarsel mot krefter som undergraver den liberale verdensorden og støtter Russlands folkerettsstridige fremferd i Ukraina og Syria.

Denne teksten var først publisert i Morgenbladet. 

Forrige
Norge trenger friske tanker og ideer
Back To Top