Prisen for koronakrisen og hva vi bør gjøre


Hvordan koronakrisen har påvirket ulike deler arbeidslivet

Koronakrisen har ikke bare rammet bredt, den har også rammet skjevt. I rapporten Hvem betaler mest for koronakrisen, gjennomført i samarbeid med Handel og Kontor, viste vi hvordan de lavest lønte mistet jobben først, mens mange gjennom krisen har fått en romsligere økonomi. I denne rapporten ser vi nærmere på hvordan pandemien har påvirket ulike deler av arbeidslivet, og hvilke utfordringer det gir oss når vi skal ut av krisen. 

                       LES AGENDA-NOTATET OM PRISEN FOR KORONAKRISEN OG HVA VI BØR GJØRE HER

I august 2021 er det fortsatt tydelig at krisen har rammet skjevt, både når det gjelder smitte og økonomi. I tillegg har ulike deler av arbeidslivet fått merke krisen på svært ulike måter. I noen bransjer har mange opplevd å bli permittert og ledige, med store konsekvenser for egen økonomi. Mange har måttet vente lenge på støtte de hadde krav på, og dessuten forholde seg til regler i stadig endring, med betydelig usikkerhet. Andre har stått i jobb gjennom hele krisen, og opplevd økt arbeidsbelastning, samtidig som de har vært utsatt for smitte og den psykiske belastningen slik risiko gir. En stor del av arbeidstakerne har flyttet jobben til hjemmekontoret. Selv om det er mange som opplever fordeler med enklere logistikk og større fleksibilitet når jobben er hjemme, er heller ikke denne tilværelsen fri for utfordringer. Grensen mellom jobb og fritid blir mer uklar, og samhold og medvirkning kan påvirkes når alle jobber hver for seg. Hele den norske arbeidslivsmodellen vil utfordres av nye arbeidsformer, og det er viktig at fagbevegelsen er med på å forme en slik framtid.



Forrige
Norge trenger friske tanker og ideer
Back To Top