Jonas Gahr Støre taler på Aps ekstraordinære landsmøte i 2014. Foto: Bernt Sønvisen, Arbeiderpartiet|Foto: Bernt Sønvisen, Arbeiderpartiet

Øk skatten på eiendom


Ap-leder Jonas Gahr Støre holder i sin nye bok døra på gløtt for å øke eiendomsbeskatningen. Han burde sette døra på vidt gap, og invitere med seg dem han kan. Skattesystemet er en av de viktigste mekanismene vi har for å hindre utviklingen av et samfunn med store forskjeller. Det er imidlertid flere svakheter ved dagens system. I et nytt notat har Tankesmien Agenda drøftet hvilke muligheter vi har for å gjøre skattesystemet mer omfordelende, samtidig som vi sikrer et effektivt og enkelt skattesystem. Erfaringer både fra andre land, og vårt eget, viser at betydningen av formue og arv stiger. Vi mener derfor formuesbeskatningen bør bestå, selv om innretningen kan endres. Arveavgiften bør gjeninnføres. Solide bunnfradrag vil gjøre ordningene mest mulig omfordelende. Men selv med en til nå omfordelende politikk, har forskjellene i Norge økt. Derfor er det nødvendig å se hvilke nye grep vi kan ta for å motvirke utviklingen. Å øke skatten på eiendom er et slikt grep. Å eie bolig i Norge i dag er en svært fordelaktig investering. Staten subsidierer i 2014 norske boligeiere med over 50 milliarder kroner. Det deles ut sjenerøse rentefradrag. Samtidig er skatten ved fordelen av å bo i egen bolig avviklet, og man skatter svært begrenset på selve boligen. Dagens ordning bidrar til et hett boligmarked som hindrer dem med mindre penger å komme inn på boligmarkedet. Det fører til omfordeling fra dem som ikke har bolig til dem som har. Kapital som kunne vært investert i virksomhet som skaper nye arbeidsplasser, blir i stedet syltet ned i eiendom. Vi foreslår gradvis å innføre økt eiendomsbeskatning. Vi ligger i dag langt under OECD-snittet for skatt på eiendom. Ved å heve eiendomsskatten til OECD-nivå vil det kunne bety 36,9 milliarder kroner i nye inntekter. Vi kan bruke gevinsten til å senke skattene på inntekt, spesielt hos dem som tjener minst. Våre beregninger viser at vi ved å heve eiendomsbeskatningen til OECD-nivå for eksempel kan senke inntektsskatten med tre prosentpoeng og heve minstefradraget med 10.000 kroner. Som forsker Johan Christensen i Nordmod-rapporten «Nordisk skattepolitikk mot 2030» påpeker, tilfredsstiller en økning i boligskattene alle kravene en kan stille til sosialdemokratisk skattepolitikk: den er mikroøkonomisk gunstig (siden bolig ikke kan flyttes), den er makroøkonomisk fornuftig (fordi det kan dempe boligprisveksten og belåningsgraden hos husholdningene), og kan generere store skatteinntekter. Det sistnevnte behøver ikke bety at det totale skattetrykket økes. Derfor bør alle disse elementene også være musikk i Høyres ører. At en boligskatt i tillegg kan virke omfordelende er kanskje ikke Høyres hovedprioritet, men når det kommer i tillegg til fornuftige økonomiske argumenter, bør det i alle fall ikke være avskrekkende. Det finnes få gode argumenter mot å øke skattetrykket på eiendom. Ingen av partiene på Stortinget ivrer imidlertid for nasjonal eiendomsskatt. Folks hjem er blitt en hellig ku i den norske samfunnsdebatten, og skatt på bolig er upopulært. Nettopp derfor må partiene finne sammen. Det bør være spesielt naturlig for partiene i sentrum-venstre. De som er de varmeste forsvarerne av et rettferdig, effektivt og omfordelende skattesystem, bør også være dem som tar initiativ til nødvendige reformer. Arbeiderpartiet har tradisjonelt spilt en viktig rolle i slike prosesser. Derfor bør Støre følge opp de gode tankene sine fra boka, og gå i front for en avtale med de andre partiene på Stortinget. Det er svakheter ved alle skatter. Ofte er valg av hva man skal skattlegge et valg av den minst skadelige blant flere. Men det er jo ikke slik at vi kan droppe skatt likevel. Skatt er våre felles investeringer. Når vi betaler skatt sikrer vi at alle samfunnsstrukturene våre fungerer, at vi får de velferdstjenestene vi har behov for, og vi bidrar til investeringer for fremtiden. Dette er ting vi ikke kan kjøpe hver for oss. Skal vi få det til, må alle bidra. Teksten stod på trykk i Dagsavisen 10. november, 2014.
Forrige
Norge trenger friske tanker og ideer
Back To Top