LES HELE RAPPORTEN «EN KOMPETANSEREFORM SOM VIRKER» HER. 

Denne rapporten er resultatet av et samarbeidsprosjekt mellom Tankesmien Agenda og Handel og Kontor (HK).

Norsk økonomi og arbeidsliv er i endring. Digitalisering og ny teknologi gir nye forretningsmodeller og påvirker kompetansebehov. Det gjør også klima- og ressurskrisen. Mange jobber endres, og andre forsvinner. Mange virksomheter blir borte og nye oppstår. Da trenger vi et mer lærende arbeidsliv, samtidig som vi tar vare på den norske arbeidslivsmodellen som har gitt oss høy produktivitet og omstillingsevne.

Handelsnæringen, som sysselsetter omkring 375 000 mennesker, har gått foran i å ta i bruk ny teknologi. Mange av de ansatte i handelsnæringen har lav formell kompetanse og har middels til lav lønn. Deltidsarbeid er også utbredt i bransjen. Lavtlønnede og deltidsansatte er blant gruppene som får minst faglig påfyll underveis i yrkeslivet. Dermed er en kompetansereform som både møter framtidas kompetansebehov og som fordeler faglig påfyll rettferdig særlig viktig i handelsnæringen.

Det er spesielt to utfordringer som må løses i en ny kompetansereform. Det ene er at tilbud og etterspørsel etter utdanning og ikke-formell opplæring må møtes. Det betyr bedre systemer for kompetansekartlegging og mer relevante læringsopplegg som er i tråd med arbeidslivets reelle behov. Det andre er fordeling. De som har mest utdanning og høyest lønn fra før, får også mest faglig påfyll. Dette notatet foreslår flere grep som kan sikre mer effektivt og bedre fordelt faglig påfyll i handelsnæringen, i tett samspill mellom myndigheter og arbeidslivets organisasjoner. Erfaringer fra en kompetansereform i varehandelen kan ha stor overføringsverdi til andre deler av norsk arbeidsliv.

Vi foreslår følgende grep, som du kan lese mer om i dette notatet: 

1. En kompetansereform for varehandelen finansiert og organisert i trepartssamarbeidet.
2. Neste bransjeprogram bør være for varehandelen. 
   
3. Fagfornyelse for yrkesfaglig opplæring og andre kompetanseinitiativ må involvere partene. 
   
4. Rett til å fullføre videregående opplæring framfor rett til tid
   
5. Bedre systemer for realkompetansevurderinger
   
6. Bruke fagskolene som en del av kompetansereform for varehandelen med mål om antall studieplasser