Dette notatet tar for seg utviklingstrekk over tid i sosialpolitikken, ser på utfordringer i dagens sosialpolitikk og kommer med nye sosialpolitiske forslag.

Overordnet finner vi at rommet for sosialt arbeid er i dag begrenset. Videre ser vi en for lite helhetlig tilnærming både overfor brukere og i sosialpolitikken i stort.

Som en del av arbeidet har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant sosionomene, vernepleierne, barnevernspedagogene og velferdsviterne som er organisert i Fellesorganisasjonen (FO). 

• 8 av 10 opplever at de får bruk for profesjonskompetansen sin på jobb.

• 5 av 10 opplever at kontrollsystemer og rapportering er en begrensning på å utøve faget sitt i arbeidshverdagen.

• Like mange opplever at knapp økonomi i virksomheten er en begrensning på å utøve faget sitt i arbeidshverdagen.

• Individrettet sosialt arbeid er den vanligste tilnærmingen blant sosionomer, vernepleiere, barnevernspedagoger og velferdsvitere. 9 av 10 oppgir at dette er viktig i jobben, mens 5 av 10 oppgir at grupperettet eller samfunnsrettet sosialt arbeid er viktig. 7 av 10 oppgir at administrasjon og planlegging er viktig i jobben.

• 4 av 10 mener forebyggende arbeid ikke er tilstrekkelig vektlagt der de jobber, mens like mange mener det tvert imot er tilstrekkelig vektlagt.

• 7 av 10 mener brukerne de møter i sitt arbeid faller mellom flere stoler i hjelpeapparatet.

• 5 av 10 mener kommersialisering og/eller markedstenkning står i veien for å tenke helhetlig i tjenestene de jobber.

• Flere kommuner burde ta i bruk verktøy som synliggjør den økonomiske gevinsten av å investere i forebygging. KS sitt Utenfor-regnskap og den danske Skandia-modellen er eksempler på slike verktøy.

• Det må gjennomføres en tillitsreform som blant annet rydder opp i detaljstyring, styrker medbestemmelsen og gjør digitale løsninger mer tillitsbaserte.

• Samordningen av sosialpolitikken i sentralforvaltningen må styrkes, for eksempel gjennom å gi Arbeids- og inkluderingsdepartementet et særskilt samordningsansvar eller samle flere av oppgavene i ett departement med en egen sosialminister.

• Den tverrfaglige bemanningen i helsevesenet bør økes.

• Nav må gjøres mer tilgjengelig for brukerne, blant annet gjennom utvidede åpningstider.

• Innenfor velferdsstatens førstelinje bør bruk av konkurranse og markedsretting begrunnes særlig, og ikke være utgangspunktet. Private innslag i barnevernet bør på grunn av barns særlig utsatte posisjon avvikles.