Nytt Agenda-notat: Nye muligheter for sosialpolitikken


I Norge har vi bygd opp en velferdsstat og en sosialpolitikk som skal være der når noen faller utenfor eller trenger støtte, er i utsatte livssituasjoner eller opplever fattigdom. Bare om dette systemet fungerer, kan vi si at vi har et godt samfunn som er til for alle.

Dette notatet tar for seg utviklingstrekk over tid i sosialpolitikken, ser på utfordringer i dagens sosialpolitikk og kommer med nye sosialpolitiske forslag.
Overordnet finner vi at rommet for sosialt arbeid er i dag begrenset. Videre ser vi en for lite helhetlig tilnærming både overfor brukere og i sosialpolitikken i stort.
Som en del av arbeidet har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant sosionomene, vernepleierne, barnevernspedagogene og velferdsviterne som er organisert i Fellesorganisasjonen (FO). 

Noen hovedfunn er at:

• 8 av 10 opplever at de får bruk for profesjonskompetansen sin på jobb.
• 5 av 10 opplever at kontrollsystemer og rapportering er en begrensning på å utøve faget sitt i arbeidshverdagen.
• Like mange opplever at knapp økonomi i virksomheten er en begrensning på å utøve faget sitt i arbeidshverdagen.
• Individrettet sosialt arbeid er den vanligste tilnærmingen blant sosionomer, vernepleiere, barnevernspedagoger og velferdsvitere. 9 av 10 oppgir at dette er viktig i jobben, mens 5 av 10 oppgir at grupperettet eller samfunnsrettet sosialt arbeid er viktig. 7 av 10 oppgir at administrasjon og planlegging er viktig i jobben.
• 4 av 10 mener forebyggende arbeid ikke er tilstrekkelig vektlagt der de jobber, mens like mange mener det tvert imot er tilstrekkelig vektlagt.
• 7 av 10 mener brukerne de møter i sitt arbeid faller mellom flere stoler i hjelpeapparatet.
• 5 av 10 mener kommersialisering og/eller markedstenkning står i veien for å tenke helhetlig i tjenestene de jobber.

Notatet foreslår flere politiske grep for å styrke sosialpolitikken:

• Flere kommuner burde ta i bruk verktøy som synliggjør den økonomiske gevinsten av å investere i forebygging. KS sitt Utenfor-regnskap og den danske Skandia-modellen er eksempler på slike verktøy.
• Det må gjennomføres en tillitsreform som blant annet rydder opp i detaljstyring, styrker medbestemmelsen og gjør digitale løsninger mer tillitsbaserte.
• Samordningen av sosialpolitikken i sentralforvaltningen må styrkes, for eksempel gjennom å gi Arbeids- og inkluderingsdepartementet et særskilt samordningsansvar eller samle flere av oppgavene i ett departement med en egen sosialminister.
• Den tverrfaglige bemanningen i helsevesenet bør økes.
• Nav må gjøres mer tilgjengelig for brukerne, blant annet gjennom utvidede åpningstider.
• Innenfor velferdsstatens førstelinje bør bruk av konkurranse og markedsretting begrunnes særlig, og ikke være utgangspunktet. Private innslag i barnevernet bør på grunn av barns særlig utsatte posisjon avvikles.


Notatet er skrevet av Tiril Rustand Halvorsen og Axel Fjeldavli, rådgivere i Tankesmien Agenda. 

Les notatet her.


Forrige
Norge trenger friske tanker og ideer
Back To Top