Profilbilder av Marte Gerhardsen og Per Karlsson|||

Tenke høyt og stort om miljø


Risikoen forbundet med fremtidig petroleumsaktivitet øker. Dristige valg må til for sikre norsk verdiskaping og arbeidsplasser i en usikker framtid, skriver Marte Gerhardsen og Per Karlsson. - Oljeselskapene må ta større del av økt risiko for investeringene - En grønn energi- og industriutvikling krever strategisk satsing og summer som gjør forskjell - Norsk politikk må ta modige valg nå, ikke vente på markedet  For å nå FNs togradersmål må vi bli et lavutslippssamfunn der fornybare energikilder dominerer. Det betyr at mindre enn en tredjedel av verdens oppdagede kull-, olje- og gassressurser kan forbrennes og slippe ut CO2, ifølge beregninger av OECDs energibyrå IEA. Norge fortsetter likevel å sende de beste hodene til oljeindustrien, åpner nye områder for boring og investerer 200 milliarder kroner årlig. Investeringene i en grønnere økonomi er lommerusk i forhold. Dagens politikk er ikke bare en risiko for verdens klima, men også for norsk økonomi. Spørsmålet er hvordan vi kan få til et skifte der investeringene vris fra en petroleumssektor med økende risiko til sektorer som vil bli vinnere i et lavutslippssamfunn. [caption id="attachment_1851" align="alignleft" width="168"]Marte Gerhardsen Marte Gerhardsen, leder[/caption] [caption id="attachment_3611" align="aligncenter" width="168"]Perfoto Per Karlsson, leder analyse og strategi[/caption] Risikooverføring Inntektene fra olje- og gassektoren sank første halvår av 2014 etter lang vekst. Samtidig forventes investeringene å synke fra 2015. Det er et kostbart og lite målrettet klimatiltak å på egen hånd velge å stanse eksisterende produksjon eller stanse all utvikling. Det vi må ta stilling til er om vi skal stimulere til kunstig høy aktivitet. Dagens friinntekts-, avskrivings- og leterefusjonsregler kan forlenge aktivitet som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt i et lavutslippssamfunn, blant annet ved å stimulere til leting etter ressurser som aldri kommer opp fra bakken. Da Statoil i forrige uke annonserte at de boret en tørr brønn i Barentshavet, er det skattebetalerne som tar størstedelen av regningen på 800 millioner kroner. Med økt usikkerhet i etterspørsel og økte lete- og produksjonskostnader, bør vi flytte mer av risikoen over på selskapene. Det neste eventyret Hvis vi både skal sikre en gradvis omstilling for vårt næringsliv, og gjøre størst mulig forskjell for verdens klima, har vi bare ett valg. Vi må for alvor begynne å bruke våre kloke hoder og gevinster fra petroleumseventyret til å utvikle grønne alternativer. Norge har potensiale til å bidra med langt mer enn gass til Europa. Vi kan bygge opp en fornybarindustri i Norge som kan levere karbonnøytrale industrivarer og fornybar kraft til Europa. Vi har kompetansen og ressursene som skal til for å bli en ledende aktør i en karbonnøytral framtid. Dette kan ikke markedet løse alene. Norske myndigheter må ta modige og langsiktige grep, satse strategisk på framtidas næringer og lære av land som raskt har bygget opp nye næringer. Vi trenger en aktiv næringspolitikk, og vi trenger en dugnad mellom forskning, næringsliv og arbeidstakerorganisasjoner. Vi må gi investeringer i fornybar og grønn teknologi gunstigere rammevilkår, og investere summer som faktisk utgjør en forskjell. Et konkret eksempel er å harmonisere avskrivingsreglene og forutsigbarheten i kraftsektoren, for å øke investeringene som drives frem av el-sertifikatmarkedet. Et større grep ville være å vri oljefondets investeringer bort fra olje og kull og over til fornybar industri.  Det vil gjøre oss mindre sårbare overfor lavere oljepriser, og gjøre en forskjell for utviklingen av fremtidens teknologi. Løsning i sentrum-venstre Det er helt klart ønskelig at store endringer i miljøpolitikken vedtas med bred støtte, slik som var tilfellet med klimaforliket. Men det er nødvendig å anerkjenne at det finnes betydelige uenigheter mellom sentrum-venstre og høyresiden på klimaområdet. Sentrumspartiene og SV har markert tydelig at de vil starte veien mot lavutslippssamfunnet. Med et grønnere Arbeiderparti har de flertall, og kan gi klare signaler til næringslivet om framtidas rammevilkår. Vi håper at Jonas Gahr Støre og Ap i sitt arbeid med å utvikle ny miljøpolitikk ikke lar seg hemme av at det er svært sterke interesser som ønsker å bevare status quo. Risikoen knyttet til Norges fremtidige verdiskapning, arbeidsplasser og klimautslipp må veie tyngst.      
Forrige
Norge trenger friske tanker og ideer
Back To Top