Tesla-roboter lager første versjon av bilmerkets Sedan-modell (foto: Flickr CC, Steve Jurvetson)

Norge i 2060


Å bruke perspektivmeldingens framskrivninger for 2060 som en begrunnelse for å kutte i skatter og velferd i 2015, slik for eksempel Civita gjør, er useriøst. Utviklingen de siste 45 årene har vært så grensesprengende at vi ikke kunne forvente stor treffsikkerhet fra eventuelle spådommer fra 1970.

En automatisert framtid

På samme måte kan vi ikke ta perspektivmeldingen som kom i 2013 som noe annet enn et forsøk på å framskrive noen trender under stor usikkerhet. Vi vet ikke hvordan Norge vil se ut i 2060. Teknologiske framskritt vil forandre måten vi jobber og lever på. Vi må forvente endringer i befolkningssammensetningen, familiemønstre og hvordan vi omgås.
Svært mange oppgaver som i dag utføres av mennesker vil i framtida utføres av maskiner
Forskerne Pajarinen, Rouvinen og Ekeland har nylig publisert rapporten «Computerisation and the future of jobs in Norway». Tilsvarende studier er laget for USA, Sverige og Finland. Konklusjonen deres er at 33 prosent av alle jobber i Norge vil være erstattet av datamaskiner og roboter innen 2030. Svært mange oppgaver som i dag utføres av mennesker vil i framtida utføres av maskiner. At teknologi endrer arbeidslivet er ikke nytt. Allerede i 1840 gikk en gruppe tekstilarbeidere ledet an av Nedd Ludd til fysisk angrep på de nye vevemaskinene som de fryktet ville ta fra dem jobben. Etter det kalles maskinstormere som vil bekjempe ny teknologi «ludditer». Felles for dem alle er at deres kamp har vært mislykket og kortvarig.
I Kongsberg utvikles nå en robot som kan vaske mennesker, basert på teknologien vi bruker for å vaske biler
Det som er nytt, er tempoet og omfanget. Tidligere var det enkle rutinejobber som ble erstattet. Nå ser vi at teknologi og maskiner kan gjøre stadig mer kompliserte oppgaver, og dermed overtar også jobber som har vært utført av folk med høyere utdanning. På Kleven verft bygger roboter høyteknologiske skipsskrog. I Norge har min gamle bransje, bankene, vært tidlig ute med minibanker, kortbruk, og nett- og mobilbanker. I USA erstattes høyt utdannede advokatassistenter av databaser og avanserte søkemotorer. Pajarinen & co. viser at oppgaver som renhold og matlaging har stor sannsynlighet for å bli overtatt av roboter. I Kongsberg utvikles nå en robot som kan vaske mennesker, basert på teknologien vi bruker for å vaske biler.

Krever politiske svar

Den raske utviklingen krever flere politiske svar: For det ene kan frakoblingen mellom arbeidsinnsats og profitt gjøre at de som har en god idé, og/eller har kapital til å sette slike ideer ut i livet, blir usannsynlig rike. Kapital som innsatsfaktor blir dermed viktigere. Dette forsterker effektene økonomen Thomas Piketty viser i sin forskning om økende ulikhet. For det andre kan den raske teknologiske utviklingen gjøre at vi ikke klarer å skape nye jobber som erstatter dem som blir borte. Det kan gi økt arbeidsledighet. En tredje stor utfordring er hvordan vi skal kanalisere ressursene som frigjøres til de oppgavene vi trenger å løse. Når vi trenger færre mennesker til å produsere en rekke varer og tjenester er jo dette et resultat av økt produktivitet. På makronivå er dette bra for den norske økonomien. Vi øker vår konkurransekraft, øker verdien på det vi selger, og samtidig frigjøres folk til andre viktige oppgaver. Med de store velferdsoppgavene som ligger foran oss, med en stadig eldre befolkning, har vi behov for denne arbeidskraften. Men overgangen fra det ene til det andre går ikke av seg selv, det fordrer riktige politiske valg. Det er disse diskusjonene det er viktig å ta. Kristin Clemet og Civita har gjort det til sitt varemerke å skremme om arbeidskraftbehovet i 2060 og at økende krav kombinert med en aldrende befolkning vil gi et underskudd på statsbudsjettet på 20 prosent i 2060. I lys av erfaringene fra de siste 45 årene virker dette litt søkt. I Norge har vi vært raske til å ta i bruk ny teknologi.
Framfor å bruke tid på dommedagsprofetier burde vi bruke kreftene våre på de store utfordringene som ligger foran oss

Dommedagsprofetier hjelper lite

Et høyt generelt kunnskapsnivå, kombinert med et relativt høyt lønnsnivå har gitt både gode forutsetninger for å øke produktiviteten. Årlig bytter over 500.000 mennesker i Norge jobb, svært mange av dem fordi arbeidsoppgaver endres eller forsvinner. Framfor å bruke tid på dommedagsprofetier burde vi bruke kreftene våre på de store utfordringene som ligger foran oss. Hvordan skal vi skape et godt inkluderende samfunn i en tid med teknologiske framskritt vi aldri har sett maken til? Hvordan sikrer vi at vi har riktig kompetanse og kunnskap for å ta i bruk mulighetene? Hvordan sørger vi for en god fordeling og at vi kanaliserer overskuddene til oppgavene vi ønsker å løse? Det er dette vi må svare på, og som vil sikre at vi lykkes som samfunn, også i 2060.   Teksten er skrevet av Marte Gerhardsen og stod på trykk i Dagens Næringsliv fredag 20. mars 2015.
Forrige
Norge trenger friske tanker og ideer
Back To Top