Unspleash, Roman Mager

Like muligheter til utdanning


Om sosial reproduksjon blant studenter
Har vi like muligheter til utdanning i Norge? I Norge er mulighetene ganske like, men fortsatt er det slik at akademikernes og økonomisk bedre stiltes barn tar mest utdanning, og sosiale forskjeller reproduseres.

Klikk her for å lese notatet: Har vi like muligheter til utdanning i Norge?  

I dette notatet tar vi for oss statistikk og forskning på sosial reproduksjon i det norske universitets- og høyskolesystemet og kommer med forslag til hvordan reproduksjon kan begrenses. Sosial reproduksjon i utdanningssystemet er et problem fordi lav sosial mobilitet er urettferdig, fordi kunnskap er et fellesgode og fordi samfunnet taper på underutdanning. 

Det er svakere sammenheng mellom foreldres bakgrunn og barnas utdanning i Norden enn i sammenlignbare land. Likevel har foreldrene dine mye å si for hvilken og hvor lang utdanning du tar. Studenters foreldre har noe høyere utdanningsnivå enn befolkningen generelt. Flere studier viser at selv om de som har foreldre med kort utdanning oftere velger å studere i dag enn tidligere, er økningen i studietilbøyelighet enda større blant de med akademikerforeldre. Også frafallrisikoen er betydelig høyere blant de med foreldre fra lavere sosiale lag. Langs den geografiske dimensjonen er det i dag ikke betydelige forskjeller mellom by og bygd i studietilbøyelighet, selv om dette var en viktig kilde til ulikhet tidligere. 

Notatet ser på ulike sosialt betingede barrierer som kan bidra til å begrense like muligheter til utdanning. En av dem er det faktum at det er knyttet en kostnad til å ta ukonvensjonelle utdanningsvalg. Både klassekamerater, nabolag og foreldre påvirker utdanningsvalg. Og jo tidligere valget tas, jo større er sannsynligheten for at man tar utdanningsvalg som ligner foreldrenes. 

En annen sosialt betinget barriere er det å fullføre videregående skole. Mens nesten alle de videregående-elevene som har foreldre med lang akademisk utdanning fullfører med fagbrev eller studiekompetanse i løpet av fem år, gjør bare halvparten av dem med foreldre med bare grunnskoleutdanning det samme.

En tredje sosialt betinget barriere er låneaversjon. Dette er et kjent fenomen fra den internasjonale forskningslitteraturen, men også i Norge tar studenter fra lavere sosiale lag tar opp betydelig mindre lån enn andre. Dette skyldes i stor grad at de tar kortere, billigere utdanninger enn andre. Men også blant studenter som tar samme utdanning, har sosial bakgrunn noe betydning for hvor mye lån man tar opp. 

En fjerde sosialt betinget barriere er dårlig økonomi i studietiden. Blant de som har foreldre med dårlig økonomi er det langt flere som opplever økonomiske vanskeligheter i studietiden, enn blant de som har foreldre med god økonomi. Det er også vanligere å ha deltidsjobb blant de som har foreldre med dårlig økonomi, og særlig tydelige er forskjellene blant de som jobber svært mye (mer enn 20 timer i uken). Her er de som har foreldre med dårlig økonomi særlig overrepresentert. Det fører til forskjeller i tid brukt på studier. Også innslaget av egenbetaling i universitets- og høyskolesystemet vil være en sosialt betinget barriere mot å studere. 

Fordi det i de siste årene har kommet flere forslag om å flytte finansiering fra skattefinansiering til egenbetaling fra studenter, gjennomgår notatet forskning på effekten av egenbetaling på hvem som velger å studere. Forskningen er ikke entydig. I noen land har mer egenbetaling gitt større sosial ulikhet i hvem som velger å bli student, mens dette i andre land ikke har skjedd. 

Notatet foreslår flere mulige tiltak for å begrense sosialt betingede barrierer før og under studietiden i Norge: 

  • Obligatorisk videregående skole
  • Styrking av rådgivingstjenesten i grunnopplæringen 
  • Flere muligheter til å bytte mellom studieforberedende og yrkesfag 
  • Flere innganger til relevante universitets- og høyskoleutdanninger for personer med fagbrev 
  • En studiefinansiering som gjør det mulig for alle som ønsker det å studere på heltid, herunder å ikke innføre av nye avgifter for studenter eller økt låneandel 
  • Fortsatt geografisk desentralisert universitets- og høyskolestruktur 
  • At partene i arbeidslivet tar mer av kostnadene individer har til etter- og videreutdanning 
Forrige
Norge trenger friske tanker og ideer
Back To Top