Koronakrisen har alvorlige konsekvenser for store deler av den norske befolkningen. Det er ikke bare smitterisiko som er en trussel, det er like mye de nødvendige tiltakene som er innført for å unngå smitte, som rammer. 

 - Her var vi ikke godt nok forberedt, sier rådgiver i Tankesmien Agenda, Axel Fjeldavli. 

- Mer enn en helsekrise
Tankesmien Agenda publiserte nylig rapporten «Totalberedskap – Er vi klare for en krise», som ser på hvilke trusler vi kan komme til å møte i samfunnet og hvordan vi bør håndtere dem. I norske myndigheters analyser av risiko har pandemi lenge stått høyt på listen over mulige kriser som kan ramme oss.  Likevel undervurderer de samme risikoanalysene omfanget av en slik krise.

Fjeldavli mener koronakrisen er et tydelig eksempel på at vi må tenke mer helhetlig om kriser.

- Dette er en total samfunnskrise, like mye som det er en helsekrise. Vi ser nå at konsekvensene både av smittespredningen og smitteverntiltakene fra regjeringen strekker seg langt utover helsevesenet, sier Fjeldavli.

De mest sårbare må få hjelp
Fjeldavli peker på flere områder der krisen rammer som han mener man nå trenger å få på plass løsninger, som ikke allerede finnes i krisepakkene: 

●       De mest sårbare mister omsorgstilbudet: Tilbud innen rusomsorg, psykisk helsevesen og fysioterapi legges midlertidig ned, brukere som trenger vernepleie opplever mer ustabilitet og andre sårbare grupper får svekket omsorgstilbud. 
●       Sårbare barn rammes hardest: Sårbare barn plukkes opp og får oppfølging gjennom samarbeid mellom offentlige tjenester og barnehage og -skole. Når disse stenges økes risikoen for sårbare barn.
 ●       De arbeidsledige får ikke hjelpen de trenger: NAV mangler både IT-løsninger og bemanning til å hjelpe de nesten 300 000 arbeidsledige.
 ●       Vi klarer ikke håndtere helsekrisen: Det er stor mangel på intensivsykepleiere og -plasser. 

- Mange av tiltakene rammer skjevt, og det er ofte slik at de som har minst fra før, rammes hardest. De rammes både av helsekrisen, men også av tiltakene som er implementert av myndighetene. Da bør det komme på plass gode løsninger som også tar vare på disse gruppene, sier Fjeldavli.