||https://www.flickr.com/photos/nez/1181091743

Klimagapet


Vi opplever et gap mellom kunnskapen om klimaendringene vi vet kommer og hva vi faktisk gjør. Da er god klimakommunikasjon avgjørende. Vi må flytte oppmerksomheten fra hvorfor vi skal handle til hvordan. Klimaforskningen har gitt oss omfattende kunnskap om klima og klimaendringer Klimaforskerne er enige om at klimaendringene er menneskeskapte. Over 97 % av forskerne mener at vi er på vei i retning av et varmere klima, og vi vet at global oppvarming har alvorlige konsekvenser globalt, og nesten ingen steder er skjermet. Også her hjemme betaler vi allerede prisen for en varmere planet, og investeringene som må gjøres på sikt er enorme. FNs klimapanel slår fast at dersom temperaturen øker mer enn to grader, vil vi kunne oppleve alvorlige og irreversible endringer. Jo større oppvarming, jo større risiko for død, sykdom, matmangel, tap av økosystemer og skade på natur, infrastruktur, jordbruksarealer og eiendom er noe av det vi vil oppleve som følge av klimarelaterte endringer. Disse risikoene bidrar til det FNs klimapanel kaller «reasons for concern» - årsaker til bekymring. De fem overgripende bekymringene er: Skade på unike og truede systemer. Dette gjelder for eksempel isbreer, korallrev og urbefolkning. Ekstreme værhendelser. Som hetebølger, ekstrem nedbør, storm og orkaner og flom. Fordeling av konsekvenser og sårbarhet. Noen områder eller folkegrupper vil rammes spesielt hardt, mens andre opplever mindre endringer. Samlede globale virkninger for økonomi og naturmangfold. Irreversible hendelser i stor skala. Dette betyr for eksempel smelting av innlandsisen på Grønland og i Arktis. Dette er store og omfattende konsekvenser. Og mange av oss er i likhet med FNs klimapanel bekymret for konsekvensene. Men er vi bekymret nok? De fleste mener at klimaendringene er menneskeskapte, og mange mener at de er blant de største utfordringene vi står overfor. Klimabarometeret viser også en klar økning i andelen som mener at vi vil oppleve mer ras, flom og stormer i Norge frem mot 2050. Vi tror på kunnskapen som vitenskapen fremskaffer, men likevel så anses andre saker, som helse og utdanning, som viktigere utfordringer. Klimaendringer rangeres som den sjette viktigste utfordringen, ifølge Klimabarometeret. Selv om vi sitter på mye kunnskap kan det synes som at vi ikke evner å omsette denne kunnskapen til handling. Det er heller ikke an avgjørende sak når vi går til stemmeurnene. Det er et stor paradoks. Årsakene til dette er selvsagt mange og sammensatte. Noe av forklaringen kan ligge i at mange opplever at klimaendringene er noe som skjer langt borte, og at konsekvensene vi hører om vil finne sted i fremtiden. Det er vanskelig å ta innover seg noe man ikke selv opplever på kroppen. Det er likevel en økning i antallet personer som mener at de har erfart konsekvenser av klimaendringer i sin egen kommune. En annen utfordring er at store deler av klimadebatten preges av tekniske termer som kvotesystemer og CO2-kutt - skal Norge gjøre kutt hjemme eller bør kutt skje i andre land? Da er det ikke til å forundres over at mange kan slite med å henge med. Inntrykket kan fort bli at dette er noe politikere og forskere holder på med, som ikke angår meg. Når vi opplever et stort gap mellom kunnskapen vi har og det vi faktisk gjør betyr det at klimakommunikasjonen ikke god nok. Vi må stille større krav til hvordan vi kommuniserer. Hvordan vi formidler fakta, konsekvenser og handlingsalternativer vil være avgjørende for hvordan vi klarer å møte klimautfordringene. For å få både beslutningstakere og enkeltpersoner til å agere i større grad, må handlingsalternativer kommuniseres langt tydeligere og på en mer forståelig måte enni dag. Tankesmien Agenda vil derfor bidra til å sette klimakommunikasjon på dagsorden. Under Forskningsdagene i Tromsø samarbeider vi derfor med UiT – Norges arktiske universitet – for å skape debatt om hvordan vi formidler kunnskapen vi har og hvordan vi får til en bedre og mer effektiv klimakommunikasjon.for Klimakommunikasjonen må føre til at bekymringene for klimaendringene blir etterfulgt av varig endring i handlingsmønstre på ulike nivåer. Det finnes ingen rask løsning på hvordan vi kan bedre klimakommunikasjonen. Tverrfaglige miljøer, politikere, organisasjoner og klimaaktivister må samarbeide for å flytte kommunikasjonen fra hvorfor vi må agere til hvordan. Skal vi nå målene i klimaforliket må vi holde klimaspørsmålet høyt oppe på dagsorden og vise veien til lavutslippssamfunnet. God klimakommunikasjon er et nødvendig bidrag i dette arbeidet.   Innlegget er skrevet i forbindelse med Agendas møte om klimakommunikasjon under Forskningsdagene i Tromsø. Publisert av Nordlys 18. september 2014.  
Forrige
Norge trenger friske tanker og ideer
Back To Top