Juvelen i den norske modellen


Hvordan øke oppslutning rundt tariffavtalene?
Den norske arbeidslivsmodellen har sikret høy produktivitet og god omstillingsevne i norsk økonomi. Både lønnsdannelsen og trygge regulerte arbeidsforhold og samarbeidsformer er forankret i tariffavtalene.

Tariffavtalene er en helt avgjørende del av det norske arbeidslivet. De regulerer arbeids- og lønnsvilkår og ofte også andre arbeidsforhold. I tillegg har de den fordelen at avgjørelser tas av partene i arbeidslivet, og gjør at partssamarbeidet på arbeidsplassen har reell beslutningsmyndighet.
Et solid kunnskapsgrunnlag underbygger verdien av partssamarbeidet og avtalene som regulerer det. Likevel er en minkende andel av arbeidstakerne omfattet av en tariffavtale. Andelen som omfattes av tariffavtaler og som er fagorganisert i Norge har gått svakt ned de senere årene. I dag er omtrent halvparten av alle norske arbeidstakere fagorganisert. Om lag syv av ti er dekket av en tariffavtale (Birkelund, 2017).

Strukturelle endringer i økonomien er én av årsakene, ved at det er sektorene i landet med lavest organisasjonsgrad som vokser mest. Demografi er en annen driver; de eldste arbeidstakere er oftere fagorganisert enn de yngre. I notatet Fagbevegelse søker folk oppsummerer vi trender i fagorganisering blant norske arbeidstakere, og peker på noen slike årsaker til at den synker. Fallende organisasjonsgrad er også selvforsterkende, ved at stadig flere arbeidsplasser mangler et fungerende partssamarbeid, og dermed møter mange unge arbeidstakere heller ikke tillitsvalgte og tariffavtaler når de trer inn i arbeidslivet.

Dersom denne utviklingen fortsetter, kan partssamarbeidets betydning og den norske modellen svekkes betydelig på lengre sikt.


Forrige
Norge trenger friske tanker og ideer
Back To Top