Foto: Kaja Bruskeland og Elen Sonja Klouman

Ingen trenger et mer individualisert arbeidsliv


Store lønnsforskjeller mellom yngre og eldre arbeidstakere i noen bransjer kan bidra til å skyve seniorer ut av arbeidslivet.

I en lederartikkel 14. oktober spør ansvarlig redaktør i Velferd.no, Øivind Fjeldstad, retorisk om seniorer er en dyr og dårlig merkevare. Han er også kritisk til at Tankesmien Agenda har løftet frem økende lønnsforskjeller som et problem for norsk arbeidsliv. 

Svaret på det første spørsmålet er nei. Problemet er at seniorer skyves ut av arbeid av et feilaktig syn på hva eldre arbeidstakere har å bidra med. Årsakene er mange, men en av dem virker å være store lønnsforskjeller generelt i noen bransjer. Lønnsforskjeller gjør at arbeidsgivere satser mindre på kompetanse, fordi de kan hente inn nye arbeidstakere heller enn å satse på de som de allerede har. 

I forbindelse arbeidet med et Agenda-notat om de eldste arbeidstakerne, intervjuet vi 10 virksomhetsledere om seniorer i arbeidslivet. De fleste trakk fram at de ønsket en blanding av yngre og eldre arbeidstakere. De pekte på faktorer som erfaring, trygghet, lavere fravær og evne til å se helhet som noen av styrkene ved seniorer i virksomheten. 

Dette stemmer overens med arbeidslivsforsker Anne Inga Hilsen ved Fafo som sier at «det er ikke forskningsbelegg for å hevde at seniorer yter dårligere i arbeidslivet». Attpåtil lever vi stadig lengre og vi er stadig friskere.

Virksomhetslederne vi intervjuer gir i det store og det heller ikke støtte til påstanden om at seniorgoder svekker seniorenes attraktivitet. Samtidig vet vi fra forskning at godene bidrar til motivasjonen om å stå i jobb for mange seniorer. Derfor konkluderer vi i notatet med at det har liten eller ingen hensikt å fjerne seniorgoder med formål å gjøre eldre arbeidstakere mer attraktive. 

Kan vi tenke nytt også om godene? I økende grad står de eldste arbeidstakerne også i en dobbel skvis, med omsorgsoppgaver både for barnebarn og egne foreldre. Vi løfter i notatet også ideen om at på samme måte som foreldre får betalte fridager for å være hjemme med syke barn, burde liknende goder kanskje også være mulig for dem som har gamle foreldre. Uten at det betyr at fellesskapet skal ta mindre ansvar. 

Fjeldstad synes det er rart at vi problematiserer lønnsforskjeller. Han mener jeg går langt i å hevde at det er høy lønn som står i veien for at seniorers attraktivitet. Det var ikke min hensikt. Vi vet tvert imot fra seniorpolitisk barometer at et stort flertall av arbeidsgiverne – rundt 2 av 3 – mener at alder spiller liten rolle for kostnadene. 20 prosent mener eldre er dyrere. 10 prosent mener eldre er billigere. 

Jeg mener det likevel er grunn til å spørre seg hvorfor det er sånn at dette mindretallet på 20 prosent mener eldre er dyrere. Noe er fordommer. Men noe har grunnlag i reelle problemstillinger.

Innlegget er skrevet av Axel Fjeldavli og sto først på trykk på velferd.no 15. oktober 2019

Forrige
Norge trenger friske tanker og ideer
Back To Top