Kjetil Ree/Wiki cc

Hjem til jul på billig sprit


Det er mye å spare på å være rik - også på taxfree.

Så var festen over for denne gang. Vi går ut av jul og inn i den litt vanligere, gråere og kanskje magrere hverdagen. Så kan vi trøste oss med at forhåpentlig er vi litt klokere i 2020 enn vi var i 2019. Da kan vi gjøre noen ting rett som ble feil i fjor. Litt mer av det som gjør livet bra for flere. År for år, dag for dag.  

Først skal julepynten ryddes bort, og kanskje gjør du det med et visst vemod over den fine og glitrende høytiden som enda en gang er forbi. Og om du er helt ærlig: kanskje også med en viss lettelse. Hos noen er følelsen mest lettelse, blandet med skuffelse over den fine tiden som aldri ble.  

Julen er jo slett ikke en fin tid for alle. For mange er julen bare mer av det som er vanskelig fra før. Mer ensomhet. Mer savn. Mer fyll. Alt blir sterkere og mer intenst når dørene til hjemmets fire vegger lukkes og familien er alt vi har. For eksempel har 90.000 barn i Norge en mor eller far som sliter med alkohol, anslår Folkehelseinstituttet. Desember er den måneden i året vi drikker mest, og for disse barna betyr det mer fyll og mer utrygghet. En undersøkelse fra Respons Analyse i 2018 viste at én av fire hadde sett foreldre være beruset med barn til stede i julen.  

God mat og vin og en juleakevitt er til glede for de aller fleste, men til stor sorg for andre. Derfor trenger vi politikk som kan bidra til et fornuftig inntak, til nytelse og til måtehold. Vi har en restriktiv alkoholpolitikk i Norge sammenliknet med andre land. Det er bred politisk enighet om hovedtrekkene i alkoholpolitikken, og over tid gir også flere og flere nordmenn sin støtte til en streng alkoholpolitikk. Og politikken virker. Vi har færre skader og dødsfall grunnet alkoholbruk enn i nesten alle andre europeiske land, selv om fortsatt mange nordmenn sliter med alkohol.  

En del av denne politikken er at alt salg av vin og brennevin i Norge forvaltes av Vinmonopolet, som skal sørge for at alkohol av god kvalitet omsettes på en ansvarlig måte. Vinmonopolet balanserer sosiale oppgaver med lønnsom drift, og har høy tillit i befolkningen.  

Det er fint med politikk som virker og som alle vinner på. Da er det litt rart at om lag ti prosent av alkoholsalget i Norge skjer på norske flyplassers rent kommersielle taxfreeutsalg og ikke på Vinmonopolet. For det første kan man jo stille spørsmål ved om avgiftsfritak på alkohol er en god idé i det hele tatt. EU opphevet taxfreeordningen i 1999. For fellesskapet koster taxfree ved norske flyplasser 3,7 milliarder kroner i tapte inntekter. For samfunnet kanskje enda mer i økt alkoholinntak. Ordningen gjør også at de som reiser mest i jobb og fritid får billigere alkohol, mens de som reiser mindre betaler mer. Det er mye å spare på å være rik.  

Men la oss nå si at vi vil beholde vår taxfree-vin. Vi skulle jo begynne forsiktig i det nye året. En mindre radikal løsning kunne jo være å si at da skal Vinmonopolet selge vin og brennevin på flyplassene også. Gjerne til ukurante tider når reisende er på flyplassen. Men med det samme formålet Vinmonopolet ellers har, og som fungerer ganske godt. 

Den viktigste grunnen til å la være er at da kunne det hende salget gikk ned. Altså at folk drakk litt mindre. Hensikten med kommersielt alkoholsalg på norske flyplasser er nemlig ikke å forvalte alkoholpolitikken som fungerer godt. Vi må selge alkohol uten restriksjoner for å skaffe penger til å drive flyplasser i distriktene, sier Avinor og staten. Men hvis vi er enige om at vi vil ha flyplasser i distriktene, burde vi ikke heller betale for det? Ifølge norske myndigheter sørger taxfreeinntektene for at «Avinor kan utføre en rekke samfunnspålagte oppgaver og tjenester som Avinor ikke blir direkte kompensert for. Dette omfatter blant annet oppgaver knyttet til luftambulanseberedskap ved lufthavnene, totalforsvaret, flysikringstjenesten og assistansetjeneste». Det høres viktig ut. Men må vi betale med spritsalg?  

I boken «Ikke for å konkurrere» tar økonomiprofessorene Christine Meyer og Victor Norman et oppgjør med denne måten å forvalte og finansiere fellesskapets viktigste oppgaver på: mangel på prioritering og kronisk underfinansiering presser frem egeninntjeningskrav som i sin tur forskyver og forvrenger det opprinnelige samfunnsoppdraget. Det hele blir ekstra rart når vi denne uken kunne lese at Avinor har brukt 350 millioner kroner på å få oss til å fly mer, når vi egentlig burde fly mindre. 

Vi skal altså uthule en alkoholpolitikk som virker for å få folk til å drikke mer slik at vi kan skaffe mest mulig inntekter til en virksomhet som blant annet bruker penger på å få oss til å fly mer. Fordi den samme virksomheten har viktige oppgaver vi ikke vil betale for. Det virker ikke særlig klokt.  

Nå som vi har en sørlending i regjering med ansvar for barn og familier i landet er det nærliggende å spørre Kjell Ingolf Ropstad: Er det virkelig med billigere vin og sprit til folket at vi skal få folk i hele landet hjem til jul i 2020 også?

Innlegget er skrevet av fagsjef i Tankesmien Agenda, Sigrun Aasland, og stod først på trykk i Fædrelandsvennen 4. januar

Forrige
Norge trenger friske tanker og ideer
Back To Top