Hvem eier friheten?


Hva er egentlig frihet? Frihet til, eller frihet fra? Og kan noen egentlig eie friheten? Vi fikk noen svar på spørsmålene på #Agendamorgen 10. september.

- Høyresiden klarer ikke å skille mellom viktig og uviktig frihet. De snakker som om alle lover begrenser noens frihet. Men venstresiden på sin side klarer ikke å fylle sitt frihetsbegrep med innhold, sa post doc i politisk filosofi, Hilde Nagell til et fullt Kulturhus på Youngstorget den 10.september. Hva er frihet? Temaet for Agendamorgen var venstre- og høyresidens ulike forståelser av begrepet frihet. Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), postdoktor i politisk filosofi Hilde Nagell og idéhistoriker og daglig leder i Res Publica, Håvard Friis Nilsen. Debatten tok utgangspunktet i Friis Nilsens nylig publiserte antologi Politisk frihet. I boka beskrives den republikanske frihetstradisjonen, der borgernes frihet fordrer "frihet fra vilkårlig makt", som motsetning til den liberale tradisjonen der frihet defineres som "frihet fra tvang". Nagell og Friis-Nilsen tror venstresiden kan finne mye krutt til sine argumenter dersom de fokuserer på den republikanske tradisjonen. Nagell minnet publikum på at gode lover, som for eksempel arbeidsmiljøloven, opprettholder frihet. - Gode lover gir frihet, de tar ikke frihet, konkluderte Nagell. Frihet til og frihet fra Jonas Gahr Støre er en av dem som har løftet frihetsbegrepet på venstresiden. På Agendamorgen omtalte han arbeiderbevegelsen som en frihetsbevegelse. – Arbeiderpartiet har tatt tak i det som innskrenker menneskets frihet til å ta sine valg. Men frihet slutter ikke å være viktig likevel, fordi betingelsene endrer seg. Det oppstår alltid utfordringer som kan krenke og utfordre friheten. Jeg kan ta for gitt at min frihet er dekket, men ser ikke nødvendigvis det samme for min neste, sa han. Han trakk frem klimaendringer og en økende grad av uregelmessigheter i arbeidslivet som trusler som kan innskrenke personers frihet i tiden fremover. - Min individuelle frihet står og faller på felleskapets evne til å lage rammevilkårene som gjør at jeg er fri. Frihet handler om både frihet til og frihet fra, sa Støre. - Politikk har grenser Røe Isaksen mener venstresiden lider av historisk mangel på diskusjon om hvor politikkens grenser skulle gå, og at det finnes rettigheter som et flertall ikke skal kunne innskrenke. - Kjernen i uenigheten mellom venstre- og høyresiden ligger i hvor streng den sentrale reguleringen skal være, sa han. Røe Isaksen mente den liberalkonservative frihetstradisjonen ble framstilt på en karikert måte. Han understreket at de fleste i partiene på høyresiden ikke ønsker å åpne for at hver enkelt borger kan gjøre som man vil, men at de ønsker et regulert samfunn bygd på en rettsstat. - Uten et velordnet samfunn kan man ikke ha frihet, sa kunnskapsministeren. Røe Isaksen konkluderte med at han ikke mener at det er behov for store frihetsreformer i dagens Norge, men at det er behov for flere små justeringer de neste årene. Han var dessuten kritisk til at politiske spørsmål i dag for ofte settes inn i et frihetsperspektiv. - Man kan ikke gjøre alt om til prinsipielle spørsmål om frihet. Dette er uryddig, sier Torbjørn Røe Isaksen. Les gjerne også Hilde Nagells kronikk i Dagens Næringsliv 10. september 2014 og Håvard Friis Nilsens essay i Morgenbladet 5. september 2014, her gjengitt på Res Publica sin hjemmeside.

Video av debatten på Kulturhuset

Forrige
Norge trenger friske tanker og ideer
Back To Top