Marte Gerhardsen, leder i Tankesmien Agenda, bidrar i Dagens Næringslivs serie "Hva bør Støre gjøre"

Gå inn i din tid


Dersom Jonas Gahr Støre skal lede Arbeiderpartiet til ny tillit, må han møte og svare på vår tids største utfordringer: klima, innvandring og trygghet, skriver Marte Gerhardsen i Dagens Næringsliv 13. august 2014.
  [caption id="attachment_3691" align="alignright" width="168"]Bilde av debattsidene i Dagens Næringsliv. Dagens Næringslivs serie "Hva bør Støre gjøre"[/caption] Sosialdemokratiet på sitt beste har maktet å fange opp de store utfordringene i sin tid og finne politiske løsninger. Målet har vært å gi flest mulig mest mulig frihet og trygghet. Viktige eksempler har vært å bekjempe bolignød, styrke arbeidstagernes rettigheter til fritid, medbestemmelse og pensjon. Gode permisjonsordninger og barnehager har gitt norske kvinner frihet. Alle barns rett til 13-årig utdannelse, og gratis høyere utdannelse har gjort Norge til et produktivt kunnskapssamfunn. Mange av disse områdene er fortsatt viktige. Men skal Jonas Gahr Støre bli den som tar sosialdemokratiet videre, må han finne svar på de nye utfordringene vi står overfor. Hva skal Norge gjøre for å hindre klimakatastrofen som nærmer seg? Hva er egentlig «det norske vi»? Og hvordan skal vi sørge for at Norge og nordmenn er trygge? Vår tids store spørsmål er både nasjonale og internasjonale. Det er fordi våre liv blir stadig mer vevet sammen med, og avhengig av, det som skjer og skapes helt andre steder. Klimaproblemene kjenner ingen landegrenser. De ødeleggende konsekvensene av ikke å redusere utslippene blir stadig bedre dokumentert. Selv om de internasjonale forhandlingene om klima så langt ikke har lykkes i få på plass en ny, forpliktende avtale, finnes det grunner til å være optimist. Obamas nye klimapolitikk har allerede ført til store endringer i USAs bilindustri og strengere krav overfor kullindustrien. Kinas planer om et tak på CO2-utslipp er også lovende. Støres utfordring blir å tydeliggjøre Norges rolle i klimakampen. Skal vi være pådrivere for en mindre karbonintensiv økonomi, eller fortsette dagens linje med å få mest mulig ut av oljeressursene våre før et eventuelt strengere klimaregime trer i kraft? Hvis Norge ikke gjennomfører nødvendig omstilling i tide, innebærer det også en økonomisk risiko. Skal Jonas Gahr Støre bli en leder som går inn i sin tid må han umiddelbart starte arbeidet med å legge til rette for lavkarbonsamfunnet. Dette krever gode og fremtidsrettede rammebetingelser. Den andre store utfordringen er hvordan vi skaper et samfunn med plass til «det nye vi». Dagens Norge består allerede av mange mennesker som har foreldre og besteforeldre som ikke er født og oppvokst her. Internasjonale avtaler som EØS, kombinert med vårt store behov for arbeidskraft i flere sektorer, kommer til å sørge for at tilsiget av mennesker fra andre steder vil fortsette. I tillegg både ønsker vi, og har plikt til, å hjelpe folk som trenger beskyttelse. Det er mye bra å fortelle om integreringen i Norge. Men vi har fortsatt utfordringer: fattigdom, arbeidsledighet og svake norskkunnskaper. Utenforskap oppleves også blant dem som lykkes godt. En undersøkelse gjort av NOVA i 2012 viser at over halvparten av unge med innvandrerbakgrunn i Oslo følte seg mer som utlendinger enn som norske. Det er et varsko. Slik vi har bygget stabilitet og lojalitet til vårt samfunn blant våre egne innbyggere, må vi også gjøre det blant nye borgere. Arbeid til alle må være jobb nummer én. En lønn å leve av, trygghet for hus og hjem og en reell mulighet til likestilling er avgjørende for at folk skal kunne føle seg hjemme i og være lojale til Norge. Uansett om besteforeldrene dine er fra Brandval eller Karachi, er drømmen om å skape et godt liv for seg og sine like viktig. Det er avgjørende at Arbeiderpartiets leder er helt kompromissløs her. Det norske «vi» må ikke være ekskluderende. Det siste området jeg ønsker å trekke frem handler om trygghet. Terrortrusselen i sommer minnet oss på at vi lever i en ny tid der vi er mer sårbare. Den tragiske nedskytingen av Malaysian Airlines MH17 med 298 døde viste tydelig hvordan alle kan bli tilfeldige ofre. Russlands annektering av Krimhalvøya sjokkerer og skremmer. Situasjonen for sivilbefolkningen på Gaza er tragisk i seg selv, i tillegg til at den bidrar til økt polarisering og radikalisering langt utenfor Midtøsten, i likhet med krigen i Syria. En leder som skal gå inn i sin tid må hele tiden forholde seg til at vi er en del av dette bildet. Det nytter ikke som Per Sandberg og hans likesinnede ønsker: å sitte musestille i båten, og håpe at ingen legger merke til Norge og lar oss være i fred. Internasjonalt arbeid for fred og forsoning må ikke gjøres fordi det er spennende, men fordi det er helt nødvendig. Bistand til verdens fattige er ikke luksus, men investering i mer stabile samfunn. For å møte alle tre utfordringer kreves tro på at politikk nytter og kunnskapen om at det er mulig å finne løsninger i fellesskap. Hvordan Jonas Gahr Støre svarer på dette blir avgjørende for om Arbeiderpartiet sammen med andre politiske krefter vil lykkes i å drive frem vår tids viktige reformer. Innlegg i Dagens Næringsliv 13. august 2014.  
Forrige
Norge trenger friske tanker og ideer
Back To Top