Unsplash, Danielle MacInnes

Flere barn, Erna? Se her!


Regjeringen har ikke fått flere barn, selv om de ønsket seg det. Her er noen tips.

I nyttårstalen sin i 2019 var statsminister Erna Solberg bekymret over at norske kvinner føder for få barn. Skal vi opprettholde folketallet, må hver kvinne få minst to barn i snitt, minnet Solberg om. Men tallet var bare 1,6. Altså ikke nok. Erna Solberg er nok glad i barn, som de fleste av oss. Men det er også en annen viktig grunn til at hun bekymrer seg over synkende fruktbarhet. Denne uken legger regjeringen frem sin tredje perspektivmelding, med langtidsprognoser for norsk økonomi. Der vil vi kunne lese at en aldrende befolkning og fallende oljeinntekter legger press på norske statsbudsjett i framtida. Oppgavene i eldreomsorgen vil øke, samtidig som vi får flere pensjonister. Gjennom et liv veksler vi mellom å koste samfunnet penger og bidra med penger til fellesskapet. Barn for eksempel, koster i form av sykehus, barnehager, barnetrygd, skoler og utdanning. Så blir vi voksne skattebetalere, og er vi friske og heldige kan vi være riktig lønnsomme i førti år. Før vi igjen forsørges som pensjonister.

Den aller viktigste variabelen som bestemmer hvor mye penger vi i framtida har til felles velferd og trygghet, er hvor mange som er i jobb og betaler skatt. Sagt på en annen måte, vi liker babyer, men vi trenger skattebetalerne de en gang skal bli. Dessverre er det lite som tyder på at norske kvinner og menn lyttet til Solbergs oppfordring i 2019. Fødselstallene falt til 1,53. Våren 2020 fortsatte nedgangen. Regjeringen har altså ikke fått barna de ønsket seg. Jeg kan tenke meg et par mulige forklaringer på akkurat det. For det første trenger babyer et sted å bo. Det er ikke så enkelt for vordende foreldre å skaffe seg bolig, i hvert fall ikke i Oslo og andre storbyer. Forrige uke ble en leilighet på 16 kvadratmeter solgt for 2,8 millioner kroner. Der er det ikke plass til noen barn. Skal du ha barn, må du altså ha mer enn 2,8 millioner kroner. Faktisk har du på en sykepleierlønn, som ikke er en dårlig lønn, bare råd til to av ti boliger i Oslo. Også i byer andre steder i landet er det fryktelig dyrt. 

Det er mange grunner til det enorme prispresset på boliger i norske storbyer. Men et bidrag er at vi gjennom skattepolitikken subsidierer boligeiere med omtrent 50 milliarder kroner i året i fradrag og rabatter. Det er penger som de som ikke eier bolig, dermed gir til dem med de dyreste boligene. Så kan vi selvsagt flytte til bygda og få barn der. Men kvinner på bygda får ikke flere barn de heller, tvert imot. Fruktbarhetstallene synker i hele landet. Skal du få barn på bygda, har du kanskje råd til bolig, men da må du ta høyde for at det kan hende skolen blir lagt ned, og at det blir stadig lengre vei til legehjelp når barna blir syke. For ti år siden var det 238 flere grunnskoler enn i dag. Skal du studere og jobbe må du også i økende grad flytte til byen. Så da gjør mange unge mennesker det, og bor i byen omtrent i den alderen det kunne passet å få barn.


Kommentaren sto først på trykk i Vårt Land

Forrige
Norge trenger friske tanker og ideer
Back To Top