Fire utfordringer for norsk beredskap


Vi vil stå overfor nye trusler mot tryggheten vår i fremtiden, men Norge er ikke rustet for nye kriser, viser rapport fra Agenda.

Myndighetenes mest grunnleggende oppgave er å kjenne til, forebygge og være klare for at kriser kan inntreffe, slik at de kan møte og håndtere dem og redusere skade. Et nytt Agenda-notat peker på fire svakheter i vår nasjonale og lokale beredskap:

1. Den desentraliserte beredskapen ikke høyt nok prioritert

Ressursene til beredskap i kommunene stemmer ikke overens med forpliktelsene som de har overfor befolkningen. For eksempel er politiet mindre tilstede lokalt etter politireformen og Sivilforsvaret har blitt systematisk underprioritert over mange år.

Foto: Sivilforsvaret/Espen Bakketun

2. Samarbeidet mellom offentlige etater er for dårlig

Samvirkeproblemene som 22. juli-kommisjonen pekte på er ikke løst. Justis- og beredskapsdepartementets evne til å koordinere de ulike etatene som skal jobbe sammen i en krisesituasjon har alvorlige svakheter. Planer for hvordan man håndterer kriser er ikke koordinert, og det øves for lite sammen – både sentralt og lokalt.

Foto: Fredrik Neumann/Felix Features

3. Mål- og resultatstyring

Det helhetlige beredskapsarbeidet undergraves fordi ansatte blir styrt av mange, detaljerte mål som ikke lar seg prioritere. Omfattende kontrollsystemer tar tid fra faglig godt beredskapsarbeid og står i veien for samarbeid på tvers av etater. I stedet for prioriterer ansatte å gjøre de tingene som kan måles, og ikke nødvendigvis det som er viktigst for beredskapen vår.

4. Privatisering gjør oss mer sårbar