Element/Unsplash

Et nytt Agenda-notat om høyre-venstre -forskjeller i skolepolitikken


En gjennomgang av skolepolitiske forslag og retorikk

Hvor går skolen? Stortingsvalget 2021 står for døren og partiene har lagt fram forslag til ny skolepolitikk. I dette notatet går vi gjennom programutkastene og tegner opp noen sentrale høyre-venstreskiller mellom partiene. Notatet gir også en kortfattet oversikt over utviklingen i norsk skole siden 90-tallet. 

Vi har de siste tre tiårene fått en generell rett til videregående skole og yrkesfaglig videregående tettere integrert med resten av opplæringen. Grunnskolen har blitt utvidet til å også inkludere seksåringene. Mål- og resultatstyring med større vekt på målbare standarder har blitt innført som gjennomgående styringsprinsipp med Kunnskapsløftet og Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. Tanken om at dagens arbeidsliv og hverdagsliv stiller stadig større krav til hva elevene har med seg fra skolen har vært en viktig driver for mange av de endringene som har skjedd i disse tiårene. 

LES AGENDA-NOTATET HØYRE-VENSTRE-FORSKJELLER I SKOLEPOLITIKKEN HER

Det har vært partipolitisk enighet om de store linjene i utdanningspolitikken, men samtidig har det vært uenighet blant annet om verdien av fellesskap og en fellesskole for alle versus andre verdier i skolen, som valgfrihet; om synet på hva som er viktig kunnskap og hvor teoritung skolen skal være; om hvor omfattende måling og testing det skal være i den nasjonale styringen av skolen.

 Vi finner også et skille mellom partiene i synet på skolen som en leverandør av kompetanse til individet på den ene siden, og skolen som en arena der læring forutsetter trygghet og trivsel. Over tid har partiene på venstresiden blitt mer skeptiske til omfanget av mål- og resultatstyring gjennom ulike kvalitetsvurderingsverktøy, mens høyresiden holder fast på at dette er nødvendig som et styringsverktøy. 

I programutkastene for 2021 finner vi igjen det som også har vært konfliktlinjer historisk mellom partiene. Oppsummeringsvis kan vi peke på fire sentrale tema som er viktige i lesningen partienes forslag til programmer: 

 • Ulike syn på skolens formål: Fremskrittspartiets og særlig Høyres program legger ensidig vekt på skolen som kunnskapsformidler, mens de øvrige partiene også legger vekt på skolens bredere oppgave slik den fremgår av skolens formålsparagraf

 • Ulike syn på fellesskolen: De rødgrønne vil stramme inn adgangen til å etablere privatskoler. Det har blitt større adgang til dette under den borgerlige regjeringen. Partiene til høyre er i mindre grad bekymret for en utvikling hvor elever med ulike resultater ikke går i samme klasser. Det viser seg blant annet i ulike syn på karakterbasert opptak til videregående skole og nivådelt undervisning. 

Partiene både til høyre og venstre vil satse på læreren: Lærersatsing prioriteres svært høyt i partienes skoleprogrammer. Det er likevel noen uenigheter knyttet til hvordan dette skal se ut i praksis, for eksempel knyttet til diskusjonen om kompetansekrav skal ha tilbakevirkende kraft for lærere («avskilting») og om norm for antall elever per lærer er noe partiene har prioritert i sitt program.

Mindre tester og måling: MDG, Sp, Ap, SV og Rødt enige om å redusere omfanget av testing og måling i skolen. Det er forskjeller mellom disse partiene i hvordan de ser for seg at dette skal skje. De borgerlige partiene ønsker å redusere byråkrati i skolen, men knytter dette ikke til systemer for måling og testing Notatet tar også for seg konkrete enkeltsaker i skoleprogrammene, og peker blant annet på at det er større enighet enn tidligere til venstre i politikken om gratis SFO som en viktig reform.

Notatet er skrevet av rådgiver i Tankesmien Agenda, Axel Fjeldavli. 

Forrige
Norge trenger friske tanker og ideer
Back To Top