Tankesmien Agenda mener skattesystemet bør forbedres ved å gjeninnføre arveavgiften, beholde formuesskatten og innføre eiendomsskatt. Foto: Flickr, bruker: Ayrcan.

Et mer rettferdig skattesystem


Tankesmien Agenda mener skattesystemet bør forbedres ved å gjeninnføre arveavgiften, beholde formuesskatten og innføre eiendomsskatt. Vi skal ikke skatte mer, men smartere. Norges skatteframtid avgjøres på Stortinget i dagene og ukene som kommer. Får de blåblå gjennomslag går denne avgjørende politikken helt feil vei. Det er stor oppslutning om dagens skattesystem. Analyseinstitutt You Gov har på oppdrag fra tankesmien Agenda gjennomført en undersøkelse som viser at 54% synes dagens skattenivå er passe. Hele 10% synes vi burde skatte mer. Det er rett og slett ikke noe krav i befolkningen om å redusere skattene. Den samme undersøkelsen viser at det også er et stort flertall som mener at omfordeling er viktig. Hele 88% svarte at det var viktig eller svært viktig å bekjempe økende ulikhet. Siden de overtok regjeringsmakten i 2013 har Høyre/Frp-regjeringen imidlertid ført en politikk som fører oss vekk fra prinsippet om at de som har mest, bidrar mest. De har avviklet arveavgiften og redusert formuesskatten, to viktige omfordelende skatter. Samtidig øker den økonomiske ulikheten i Norge i likhet med i andre land. Vårt skattesystem bør bevare sin omfordelende funksjon, og i tillegg hindre at de som har mest ikke bidrar til fellesskapet. Det undergraver tilliten til systemet. Formuesskatten er den viktigste omfordelende skatten vi har. Den sørger for at de aller rikeste i samfunnet bidrar til fellesskapet. Det betyr ikke at den er fri for potensielle utfordringer. Argumenter som brukes er at bedriftseiere må ta ut utbytte av bedrifter som går i minus og at gründere får uforholdsmessige ulemper. Den lille forskningen som er tilgjengelig og eksemplene som brukes viser at dette i stor grad er teoretiske problemer. Ingenting tyder på at den har vesentlig effekt på investeringene i bedriftene, og at fjerning av formuesskatten vil føre til flere arbeidsplasser. Selv Finansdepartementet mener regjeringen tar for hardt i når de lover dette. En ny undersøkelse fra Verdensbanken viser dessuten at Norge er verdens sjette beste land for bedrifter, og verdens beste når det gjelder skattevilkår for næringslivet. At kun tre av landets 20 beste økonomer støtter regjeringen Solbergs politikk på dette området, styrker argumentet for å beholde formuesskatten. Det er likevel lite konstruktivt å avvise mulige endringer. Formuesskatten kan forbedres ved for eksempel å heve bunnfradraget. Det er også mulig å innføre fritak fra formuesskatt på arbeidende kapital. Det er viktig at dette skjer på faglig- og erfaringsbasert grunnlag. I tillegg mener vi arveavgiften bør gjeninnføres. Den kan i likhet med formuesskatten spille en viktig rolle for prinsippet om at alle skal bidra etter evne. Internasjonale tendenser og forskning her hjemme viser at arv ser ut til å få en enda større betydning for inntektsfordelingen i framtiden. Dermed vil arveavgiften i kunne få en viktigere omfordelende effekt enn den hadde fram til den ble fjernet i 2013. I likhet med formuesskatten kan også skatt på arv i noen tilfeller ha uheldige konsekvenser. Mange av dem kan imidlertid løses. Arveavgiften slik den var utformet før den ble fjernet i fjor var uthulet på flere områder. Vi mener løsningen bør være å rette opp i innretningen, ikke å fjerne skatten. Det holder imidlertid ikke å bevare dagens ordninger. Selv med en til nå omfordelende politikk, har forskjellene i Norge økt. Det er behov for å tenke nytt. Vi mener økt skatt på fysisk eiendom er en naturlig del av et framtidig skattesystem. Eiendom skattlegges allerede i dag gjennom formuesskatten og den kommunale eiendomsskatten. Den samlede skatten på personlig eiendom, som blant annet omfatter bolig, næringseiendom, formue og arv, er imidlertid langt lavere i Norge enn i andre OECD-land. Våre beregninger viser at de potensielle skatteinntektene ved å øke skatt på eiendom i Norge til OECD-nivå er 37 milliarder kroner. Det bør kompenseres i andre deler av skattesystemet, slik at skattenivået ikke øker. For eksempel kan man redusere inntektsskatten med tre prosentpoeng og heve minstefradraget med 10.000 kroner. Så langt har forsøk på regulere boligmarkedet gjennom økt skatt blir avvist som et inngrep i folks hjem. At få politikere har våget å adresse utfordringen har ført til at det å eie bolig i Norge i dag er en svært fordelaktig investering. Staten subsidierer i 2014 norske boligeiere med over 50 milliarder kroner. Bolig er et gunstig investeringsobjekt og bidrar til et hett boligmarked som hindrer unge og de med færrest ressurser å kjøpe egen bolig. Det fører også til at penger som kunne blitt brukt på investeringer som kan skape vekst eller arbeidsplasser, i stedet blir syltet ned i eiendom. Å innføre økt skatt på eiendom har flere positive effekter. Den kan omfordele ved at de som har boliger med høy verdi også bidrar med mest. Eiendomsskatt kan også kjøle ned et overopphetet boligmarked. Boligskatt vil også balansere det urettferdige i at staten «overfører» penger til boligeiere gjennom rentefradraget, et fradrag de som ikke eier bolig ikke får. I tillegg er boligskatt en type skatt det er vanskelig å unndra eller planlegge seg bort fra. Kapital flyttes lett over landegrensene. Bolig er imidlertid et skatteobjekt som ikke kan plasseres på Cayman Islands. SSB har laget en oversikt over hvordan boligformuen er fordelt på husholdningene, på oppdrag fra Agenda. Statistikken viser at en skattereform der man øker skatten på eiendom må være bred skal den virke. Kun 11 prosent av husholdningene har boligverdier til over fem millioner. Bare 1,1 prosent har en boligformue på over ti millioner. Et argument mot boligskatt er at det lite populært blant velgerne. På tross av anbefaling fra at et nesten unisont økonomisk fagmiljø, har ingen av partiene på Stortinget programfestet at de ønsker å øke skatt på eiendom. Norske politikere bør likevel tørre å ta debatten. I spørreundersøkelsen You Gov har gjennomført for tankesmien Agenda, svarer faktisk 21 prosent at boligskatt bør innføres hvis den erstatter andre skatter. 10 prosent mener den bør innføres uansett. 40 prosent vil ikke ha nasjonal boligskatt. For denne gruppen blir det viktig å vise hvordan denne skatten kan være mer treffsikker og erstatte andre skatter. I praksis er det svakheter ved alle skatter. Ofte er valg av skattegrunnlag et valg av den minst skadelige blant flere. Derfor er det viktig å minne om hvorfor vi betaler skatt. Skatt er våre felles investeringer. Når vi betaler skatt sikrer vi at samfunnet vårt fungerer, at vi får velferdstjenester vi har behov for og vi investerer i framtida. Vi kan i dag være glade for at våre foreldre og besteforeldre sammen investerte i jernbaner, flyplasser, sykehus, bredbånd, en rettstat og et forsvar. Dette er ting vi ikke kan kjøpe hver for oss. Skal vi få det til, må alle bidra. En kortere versjon av denne kronikken står på trykk i Aftenposten 5. november. Kronikkforfattere er Marte Gerhardsen og Hannah Gitmark.   
Forrige
Norge trenger friske tanker og ideer
Back To Top