Aditya Vyas, Unsplash

En melding til norske kapitalister


I USA samler velstående seg om et opprop om et mer omfordelende skattesystem. Se til Amerika, rikfolk!

    I USA samler velstående seg om et opprop om et mer omfordelende skattesystem. Se til Amerika, rikfolk!

    «USA har et moralsk, etisk og økonomisk ansvar for å skattlegge vår velstand mer. Økt skatt på formue kan hjelpe oss å møte klimakrisen, forbedre økonomien, forbedre folkehelsen, skape like muligheter og styrke våre demokratiske friheter».

    Det høres kanskje ut som et sitat fra et parti eller politiker dypt inne på venstresiden. Det er det ikke.Oppfordringen kommer nemlig fra en gruppe amerikanske milliardærer, deriblant finansmannen George Soros og medgründer av Facebook, Chris Hughes – i forbindelse med at ulikhet seiler opp til å bli en av de viktigste sakene foran presidentvalget i 2020.

    Som i de fleste vestlige land har ulikheten mellom dem som har mye og dem som har lite, økt i USA de siste 40 årene. Den rikeste promillen amerikanere eier i dag om lag en femtedel av formuen, like mye som 90 prosent av befolkningen.

    Så urovekkende har utviklingen vært at ulikhet har seilt opp som et av de viktigste temaene også for aktører som OECD, Verdensbanken, IMF og til og med kredittvurderingsselskapet Standard and Poors – og nå altså også et knippe av USAs rikeste.

    Årsaken er enkel. Utviklingen i ulikhet får konsekvenser, som på sikt går ut over alle. Store forskjeller kan blant annet skade økonomisk vekst på mange måter, for eksempel ved at de beste talentene ikke kommer opp og frem, eller ved at færre bidrar til en produktiv økonomi.

    Ulikhet skaper også uro og bidrar til å bryte ned tillit mellom mennesker.

    Vi ser også en økende skepsis til internasjonalt samarbeid, spesielt når det gjelder handel. Grunnen til det er åpenbar: Globaliseringen har bidratt til økt velstand for mange – men den har også medført press på arbeids- og lønnsvilkår i mange land, spesielt for dem som tjener minst.

    Som medgründer av selskapet Asana og blant initiativtakerne til oppropet, Justin Rosenstein, sier det: «På tross av den enorme velstanden som er skapt de siste tiårene, har landet vårt gått lenger unna en økonomi som fungerer for alle».

    Det er selvsagt et problem for alle dem som opplever å ta kostnaden, men ikke få tilsvarende del av gevinsten – men det er også et problem for samfunnet i sum. Misnøyen gjør blant annet at støtten til proteksjonistiske og populistiske alternativer, som tilbyr enkle på svar på problemene mange ser, øker. Den skaper også uro og bidrar til å bryte ned tillit mellom mennesker.

    Dette bekymrer mange, også de kapitalsterke og dem som representerer dem her hjemme. På NHOs årskonferanse tidligere i år sto viktigheten av globalisering og internasjonalt samarbeid på tapetet. Arbeidsgiverorganisasjonen anerkjente imidlertid også at utviklingen ikke har vært bra for alle. Sjeføkonom Øystein Dørum uttalte blant annet at «kaken blir større av globalisering, men det er ikke sikkert alle får det bedre».

    I Norge i dag eier den rikeste prosenten en fjerdedel av all formue, og den rikeste promillen 14 prosent.

    Stillstand for de lavest lønnede

    Inntektsulikhetene er lavere her hjemme enn i mange andre land. Likevel har vi sett de samme urovekkende trekkene. Faktisk har inntektsulikhetene økt mer her enn i mange andre land. Også i Norge er det slik at deler av befolkningen har sett lite til veksten alle snakker så varmt om: En studie fra Senter for lønnsdannelse viser at lønnsutviklingen for noen av landets lavest lønnede har stått stille tilnærmet stille siden 2008.

    Når det gjelder fordeling av formue ligger vi dessuten ikke milevis unna USA som ofte trekkes frem som skrekkens eksempel. I Norge i dag eier den rikeste prosenten en fjerdedel av all formue, og den rikeste promillen 14 prosent.

    Det er derfor bra at representanter for kapitalen her hjemme er opptatt av at gevinstene må fordeles, blant annet for å sikre oppslutning om globalisering og handel og et samfunn uten økende splittelse og uro. Men det holder ikke bare adressere utfordringen – man bør også gå i front for å løse den.

    I fordelingsmeldingen som regjeringen la fram i vinter sto det at den viktigste årsaken til økningen i inntektsulikhet vi har sett de siste årene skyldes at de rikeste i landet får en stadig større del av verdiene som skapes i landet vårt. Dette smitter igjen over i økt formue hos noen få.

    Skal man redusere ulikheten, må man med andre ord ta grep som påvirker toppen av inntektsfordelingen i større grad enn i dag.

    NHO bør for eksempel droppe sin kraftige pådriverrolle for å fjerne formuesskatten

    Da er et omfordelende skattesystem, der de som har mest også bidrar mest, av avgjørende betydning. Det er dessuten rettferdig at de som lykkes i stor grad bidrar til å finansiere den velferden som bidro til å gjøre suksessen mulig: En velutbygget infrastruktur, et sosialt sikkerhetsnett og investeringer for framtida – alle avgjørende faktorer for et velfungerende næringsliv.

    Stordalen viser vei

    En av dem som har løftet betydningen av dette er hotelleier og investor Petter Stordalen. Han har også pekt på behovet for et nytt skatteregime for internasjonale selskaper som i dag i stor grad unngår skatt og dermed ikke bidrar til fellesskapet.

    Det er imidlertid få norske velstående som står på barrikadene for et mest mulig effektivt og omfordelende skattesystem. Isteden klages det hyppig både på det generelle skattenivået og på de påståtte, udokumenterte skadevirkningene ved skatter på arv, eiendom og formue. Samtidig øker altså forskjellene.

    Kanskje er det for mye å håpe på at norske velstående går sammen om et opprop der de krever et mer omfordelende skattesystem. Men vi bør kunne forvente av sammenslutningene på arbeidsgiversiden at de bidrar til å sikre kapitalens langsiktige interesser framfor enkelteieres kortsiktige ønske om mer til seg selv. NHO bør for eksempel droppe sin kraftige pådriverrolle for å fjerne formuesskatten og heller fokusere på å bidra til et forutsigbart, bærekraftig og bredest mulig skatteregime som sikrer næringsliv og arbeidstakere gode vilkår i årene framover.

    Som professor Karen Helene Ulltveit Moe har påpekt kan en forklaring på NHOs bekymring for manglende forståelse i befolkningen for hva næringslivet representerer være hvilke saker de velger å markere seg på. Hennes råd er derfor også la formuesskatten ligge, til fordel for forsvaret av vår viktigste internasjonale avtale. Jeg skulle ønske landets velstående hørte på henne.

    Kronikken er skrevet av fagrådgiver Hannah Gitmark og sto først på trykk i Dagbladet.

    Forrige
    Norge trenger friske tanker og ideer
    Back To Top