Foto: Flickr, cc, John Grimm

Dette er et bedre alternativ enn bompenger


Veiprising bør innføres heller før enn siden. Det er mer effektivt og mer rettferdig enn bompenger.

Det var visstnok verdens første bomring som ble satt opp i Bergen 2. januar 1986. Siden har det vært lite som har skapt så mye lokalpolitisk sprengstoff som nettopp bompenger. I høstens valg kan du stemme på «nei til bompenger»-partier i både Drammen, Oslo, Tromsø og Bergen. I Bergen får Folkeaksjonen mot bompenger 20,6 på siste meningsmåling, og er nest største parti i byen. Det bør ikke overraske at bompenger gjør folk frustrerte. Det blir satt opp en vilkårlig «bymur» mellom de som tilfeldigvis bor på innsiden og de som tilfeldigvis bor på utsiden. Ja, faktisk var det middelalderens bymurer som inspirerte plansjefen i Vegvesenet til tanken om bomringen i Bergen i 1986. Heldigvis finnes det et bedre alternativ til både bompenger og andre veiavgifter: Satellittbasert veiprising. Teknologien eksisterer allerede, og er allerede innført for tungtrafikk i Tyskland og Sveits. Gjennom satellittinformasjon om hvor man kjører og når man kjører, kan man fininnstille avgiftene på en måte som gjør at man treffer presist. Det kan være billigere å kjøre der det ikke finnes kollektivtilbud, dyrere å kjøre der mange lager kø – for eksempel. Og heller enn vilkårlige innenfor/utenfor-grenser, som det bomringer setter opp, vil veiprising gjøre at også de som bor «innenfor bymuren» bidrar til å betale kostnadene knyttet til bilkjøring. Man kan til og med tenke seg at de som har dårligere råd skulle kunne betale mindre per kilometer enn de som har god råd. Jeg har selv tidligere vært kritisk til å innføre et satellittbasert veiprisingssystem, fordi jeg har vært bekymret for personvernet. Men jeg har blitt overbevist om at teknologien ikke står i veien for privatlivets fred bak rattet. Systemet kan nemlig innføres slik at ingen informasjon om hvor man kjører, eller hva slags vei man kjører på, blir sendt til staten. Alt dette kan lagres lokalt i bilen, før bare informasjon om summen man skal betale – for eksempel en gang i måneden – blir sendt til en sentral enhet. Vi har allerede akseptabelt personvernsikre løsninger for tilsvarende betaling av kollektivtrafikk. Datatilsyn-sjef Bjørn Erik Thon har sagt at det finnes løsninger for veiprising hvor bilister bare gir fra seg «uskyldige opplysninger som i liten grad utfordrer retten til privatliv».
Videre er det en god idé at opplegget for veiprising ikke bestemmes av politikere direkte og svinger etter de politiske vindene. I stedet bør prisene, som også direktør i Transportøkonomisk institutt har tatt til orde for, være satt av en ny, uavhengig enhet. De står fritt til å sette priser, men innenfor politisk satte rammer. Dette er samme måte å tenke på som ideen om uavhengige sentralbanker som styrer pengepolitikken, men som har inflasjonsmål fastsatt av politikerne. Det vil gi forutsigbarhet for bilistene. Det er dessuten et poeng at vi ikke venter med å innføre veiprising. Vi er i ferd med å fase inn lav- og nullutslippsbiler ved hjelp av lavere avgifter for disse bilene. Det vil være svært upopulært å innføre veiprising etter at en stor andel av bilistene har begynt å kjøre gjennom elbil-smutthullet. Etter at Datatilsynet kom på banen og uttalte seg så positivt til at veiprising og personvern lar seg kombinere, var det vært knyttet forventning til at et forslag om at et forslag fra KrF om veiprising i skulle bli vedtatt i Stortinget i februar. Forslaget ble i midlertid nedstemt, til stor frustrasjon for blant annet bilistorganisasjonene. Fremskrittspartiet ønsker ikke veiprising, fordi de er redd for at veiprising vil komme på toppen av eksisterende avgifter. Men det er ikke det jeg tar til orde for. En ordning med veiprising vil være enklere å innrette effektivt, og dessuten være billigere å administrere enn dagens bompengeordning. I tillegg vil det være mer rettferdig. Bilbrukere er i snitt er mer velstående enn de som ikke har bil, men gjennomsnitt betyr lite for de enkeltgruppene som får en urettmessig tung bør av bompenger. Ingen form for avgift er helt uten ulemper, men av ulike former for bilavgifter er det mye som tyder på at veiprising kommer best ut. En ny OECD-rapport tar for seg ulike ordninger for bilavgifter, og kommer til at veiprising er den formen for avgift som går minst ut over sårbare grupper.
 Veiprising bør innføres heller før enn siden.
Kronikk er skrevet av Axel Fjeldavli og stod først på trykk i Dagsavisen.
   
Forrige
Norge trenger friske tanker og ideer
Back To Top