Unsplash, Gautam Arora

Det er barnehagenes tur nå


Vi vet akkurat hva barnehagene trenger. Så hva venter vi på?

Kan du huske lukten av vår, løvetann, vått treverk og plastleker? Også kjent som lukten av barnehagen? Eller kanskje er minnene sterkere om henting av barn i klissvåt parkdress med søle i munnvikene? Jeg elsker barnehagen. Gode og mange barnehager gjør at mammaer og papper kan både få barn og jobbe, og vi trenger at de gjør begge deler. Barnehagene lærer oss små og viktige ting som å stå i kø og vente på tur, og om litt større ting som vennskap og fellesskap, og å dele hverdagen med andre.


Det er bra å lære å vente på tur. Men barnehagene har ventet lenge nå. Det er nesten tjue år siden den siste virkelig store barnehagereformen. Barnehageforliket i 2003 ga oss storstilt utbygging av barnehager og makspris på barnehageplass. Den virket. Fra 2000 til 2017 steg andelen barn som gikk i barnehage fra 62 til 91 prosent. Det var en enorm velferdsreform. Nå er det på tide med neste. Den gode nyheten er at i motsetning til andre store samfunnsoppgaver med vanskelige avveininger og dilemma, er denne veldig enkel.


Først litt om hvorfor. Barnehager er lurt. Barn som har gått i barnehagen har bedre språkferdigheter og mer sosial trening når de begynner på skolen. Barnehage øker sjansene for at du fullfører utdanningen din, og påvirker dermed din framtidige inntekt. Det betyr ikke at barnehagene burde bli mer som skolen. Tvert imot burde antakelig skolen bli mer som barnehagen.


I lys av alle disse fordelene er det litt rart hvor lite politisk oppmerksomhet barnehagene får. Kanskje henger det sammen med at alle som bruker dem er enten veldig små, eller veldig søvnløse nybegynnerforeldre med lite overskudd. Akkurat nå er vi kanskje mest opptatt av om barnehagene er åpne, og hvor mye kortere dagen blir med koronatiltak og små kohorter. Men på den andre siden, når vi skal begynne å tenke langsiktig igjen, da tenker jeg at det er barnehagenes tur. Jeg har tre forslag.


For det første er det på tide at barnehage blir gratis. Det er bra at ni av ti barn går i barnehage. Men det er helt åpenbart at penger står mellom barnehagene og barn som burde vært der. De som fortsatt ikke går i barnehagen, er de som har minst fra før og som trenger drahjelpen mest. Vi vet også at behovsprøvde ordninger der foreldre må søke, og dokumentere at de ikke har råd, ikke brukes. Alle er tjent med at barna går i barnehage. Derfor burde det ikke koste noe. «Det er rart med Norge; dere gir gratis høyere utdanning, men tar betalt for barnehage, der all forskning viser at innsatsen betaler seg best», har OECD-direktør Andreas Schleicher uttalt. Han har et poeng.


For det andre må det være flere voksne i barnehagen. Det gjøres utrolig mye godt arbeid i norske barnehager, selv om kvaliteten varierer og mye kan bli bedre. Men det er selvfølgelig både tryggere og bedre å være i barnehagen, og å jobbe i barnehagen, når det er nok voksne der. Stortinget har vedtatt et minimumskrav til bemanning. Det skal være minst én ansatt på tre barn når barna er under tre år og én ansatt på seks barn når barna er over tre år. Men mange kommuner har ikke råd til å oppfylle kravene hele åpningstiden. Ifølge Utdanningsforbundet er bemanningsnormen i norske barnehager bare oppfylt halve dagen. Det mangler dessuten over 4000 årsverk for å oppfylle kravene til pedagoger i barnehagene. For få folk betyr også stor arbeidsbelastning og høyt press på ansatte i barnehagen. Resultatet ser vi i høyt sykefravær, gjennomtrekk og tidlig pensjonering.


For det tredje, alle må puste med magen. Alle de fordelene barna får av å gå i barnehage? De kommer fra lek med nok plass og nok voksne til stede. I Norge, som i det meste av verden, er det en tendens til at skolens arbeidsmåter flyter ned i barnehagen. Forskere bruker ordet «skolifisering», når kompetansemål og lærerstyrt aktivitet fortrenger lek som arbeidsmåte. Vi har blitt stadig mer opptatt av at det også i barnehagen skal læres, og læringen skal kunne måles. Vi vil jo at barna våre skal lykkes! Vel, da må de leke mer. Barn som møter skoleerfaringer over deres eget utviklingsnivå, kan ta skade av det, føle seg utilstrekkelige, urolige og forvirret. Motsatt: lek, innflytelse og trygghet er avgjørende ikke bare for barns tidlige læring, men for deres trivsel og prestasjoner gjennom hele skoleløpet.


Det er helt utrolig lurt og lønnsomt å bruke penger på barn. Forskningen er tydelig på at jo tidligere vi gjør nettopp det, jo høyere avkastning får vi på pengene. Den mest kjente forskeren på dette området er Nobelprisvinner i økonomi, Joseph Heckman. Kommunene kan bare sjekke «Utenforregnskapet» som KS har laget til dem: det viser at forebygging og investering i barn og unge lønner seg.


Neste barnehagereform er ikke så vanskelig, men den koster penger. Heldigvis vil det lønne seg likevel. Og enda viktigere: det er jo egentlig ikke derfor vi skal gjøre det. Vi skal gjøre det for å kjenne lukten av søle og løvetann. Og for glade, trygge barn i våte parkdresser.

Kommentaren sto først på trykk i Fædrelandsvennen.


Forrige
Norge trenger friske tanker og ideer
Back To Top