Foto: Flickr, CC, Hernán Piñera

De rike lever stadig lenger, de fattige dør som før


Noen får både pengene og livet. Siden 2001 har den rikeste femprosenten i USA økt sin gjennomsnittlige levealder med tre år. Til sammenligning er økningen i levealder uteblitt for de fattigste. Ingen kur i sikte. Hva betyr egentlig like muligheter? En av dem i verden som vet aller mest om det, er den unge, amerikanske stjerneforskeren og professor ved Stanford University, Raj Chetty. Han beskriver ulikheten i helse mellom fattig og rik slik: «Det de rike vinner i levetid, tilsvarer å kurere kreft i hele befolkningen».
«Det de rike vinner i levetid, tilsvarer å kurere kreft i hele befolkningen»
Det er et glimrende bilde.

Rikdom gir helsegevinst

Rikdom kan gi en helsegevinst tilsvarende hva en kur for kreft hadde gitt menneskeheten. Chettys forskning på den sosiale mobilitetens begrensninger, eller mulighetene og rammene for den amerikanske drømmen, har skapt mye debatt om ulikhet og fordeling av goder i USA. Det anerkjente amerikanske magasinet Politico har trukket frem Chetty som en av Hillary Clintons viktigste inspirasjonskilder for ulikhetsspørsmål og sosial mobilitet, og trekker ham frem som en av 50 mennesker som kommer til å endre USA.
Gjennomsnittlig levealder for en rik mann er 15 år lengre enn for en fattig mann
I «The Health Inequality Project» har Chetty og hans kolleger blant annet dokumentert enorme og urovekkende forskjeller i levealder mellom fattig og rik i USA. For å undersøke forskjellene tok Chetty utgangspunkt i menn og kvinners forventede levealder da de var 40 år gamle. Ved å analysere enorme datamengder fra selvangivelser og dødsattester tegnet det seg et begredelig bilde: Gjennomsnittlig levealder for en rik mann er 15 år lengre enn for en fattig mann. For kvinner er den 10 år.

Forskjellene øker raskere

Økningen i forventet levealder fulgte økningen i inntekt og økte kraftig helt opp til inntekten nådde 200.000 dollar i året. Fra de fylte 40 år økte forventet levealder blant de rikeste 2,5 ganger raskere enn for de fattigste. Skal vi tro Angus Deaton, nobelprisvinner i økonomi, vokser også forskjellene raskere enn Chettys data tilsier. Det er ikke nødvendigvis slik at det finnes en direkte effekt av inntekt på levealder. Det er ikke slik at hvis alle fikk en større pengepott, ville det øke den enkeltes levealder. Sammenhengen mellom inntekt og levealder kan være drevet av andre faktorer, som utdanning, sunnere kosthold, mer trening og mindre overvekt. Men vi vet at de som har mindre penger, også gjør det dårligere på alle disse områdene.

Penger følger helse

En tilleggsforklaring på forskjellene kan være at penger følger helse. Er du syk, kan du ikke jobbe like mye eller like hardt. Da tjener du ikke så mye penger. Chetty finner også store forskjeller i levealder mellom byer. Forventet levealder var langt lavere i Detroit enn i New York. Fattige i New York lever nesten seks år lenger enn fattige i Detroit. Chettys data viser at i byer med et høyt utdanningsnivå og stort offentlig budsjett var forskjellene i forventet levealder mindre. Her levde de fattigste lenger, på tross av at de hadde lik inntekt som fattige i byer der forventet levealder for samme gruppe var kortere.
I byer med et høyt utdanningsnivå og stort offentlig budsjett var forskjellene mindre
Forskjellene i levealder basert på by-bakgrunn forsvinner imidlertid når folk blir rike nok. De rikeste i Detroit og de rikeste i New York lever omtrent like lenge.

Ulikheten dreper

Chettys forskning og innsikt er viktig. Ulikhet rammer på ulik måte på ulike steder. Men viktigst av alt: Den rammer. Økt ulikhet henger sammen med konsentrasjon av makt hos den økonomiske eliten, lavere sosial mobilitet, lavere utdanningsnivå i befolkningen, dårligere økonomisk vekst og lavere tillit. I tillegg til kortere forventet levealder. Ulikheten dreper.

Mer rettferdig fordeling

Nordmenn flest vil ikke ha mer ulikhet i samfunnet. Da vi ba folk fordele den samlede formuen i Norge på fem grupper – fra fattigst til rikest – svarte de at de ønsker en langt mer rettferdig fordeling enn vi har i dag.
Nordmenn flest vil ikke ha mer ulikhet i samfunnet
Folk vil ikke ha store forskjeller, men vi aksepterer at det finnes små. Ulikheten Chetty peker på, er imidlertid urovekkende. Derfor er forskningen hans et viktig varsko for oss. Som Angus Deaton så klokt sa det i en kommentar til Chettys funn: Ulikhet i helse forsterker ulikhet i inntekt. Hvis et stadig lengre liv kan kjøpes for penger, er veien til et samfunn med like muligheter uendelig langt unna. Kronikken er skrevet av Marte Gerhardsen og sto på trykk i Aftenposten 6. september 2016
Forrige
Norge trenger friske tanker og ideer
Back To Top