Flickr, CC, Phil Roeder

Arbeiderkampen er tilbake


Andrew Yang gjør det oppsiktsvekkende bra i demokratenes presidentvalgkamp.

Teknologi og arbeid er hete tema i demokratenes presidentvalgkamp. The «Yang Gang» høres ut som en ny danselåt, men er navnet på presidentkandidat Andrew Yangs følgere. De går med caps der det står MATH: Make America Think Harder.Automatisering fører til store omstillinger og økt usikkerhet for mange arbeidsfolk i USA. Lønninger har gått ned eller stått stille. Ulikhetene øker. Mange jobber, spesielt i varehandel og transport, forsvinner. Nye jobber skapes, men store grupper arbeidere opplever at deres kompetanse ikke lenger er verdsatt, og at jobbene deres er usikre. I tillegg øker motstanden mot de store teknologiselskapene. De har fått enorm makt, og folk lurer på hvorfor de skal stole på selskaper som lekker personlige data, eller gjør det mulig å manipulere valgresultater. Tilliten er svekket. Dette seiler for alvor opp som tema i USAs presidentvalgkamp. Valget står om ett år. 

Toppkandidater som Elizabeth Warren, Bernie Sanders, Pete Buttigieg, Kamela Harris og Joe Biden kvesser nå knivene og utfordrer teknologiselskapene. De vil gi makt og innflytelse tilbake til folk flest, og forberede det amerikanske samfunnet på omstillingene. Den tydeligste av dem er overraskelsen Andrew Yang.

«Hvis noen i det hele tatt har hørt om meg, har de antagelig hørt at jeg er en asiatisk mann som vil gi alle amerikanere 1000 dollar i måneden», sier teknologientreprenøren og forretningsmannen Andrew Yang. Han har ingen bakgrunn som politiker før han nå har kastet seg inn i kampen for å bli Demokratenes presidentkandidat. Tidligere drev han en frivillig organisasjon, Venture for America (VFA), som støtter gründere i utsatte områder som Baltimore, Detroit, Pittsburgh og Cleveland.

I kampanjeboken «The war on normal people» gir han USA 5–10 år på å fikse omstillingen og sikre nye jobber. Hans eget svar er det han kaller en «freedom dividend», en borgerlønn som skal gå til alle amerikanere mellom 18 og 64 år. Han vil også ha strengere regulering av teknologiselskapene. Et av hans nyere forslag er å gi folk større kontroll og eierskap til data om seg selv.

Yang henvender seg ikke til samfunnstoppene og makteliten i Washington DC og New York. Han snakker på vegne av dem som frykter at teknologien skaper tapere, at det ikke skapes mange nok nye jobber, og heller ikke jobber til alle. Vi kan ikke forvente at en trailersjåfør plutselig skal ha lyst til å jobbe på gamlehjem og stelle bestemor, påpeker han. Og hvor skal alle de som før jobbet i varehandel gjøre av seg hvis det ikke skapes nye muligheter for dem, spør Yang. 

«Jeg er en tallknusetype, og jeg vet at Trump vant fordi vi automatiserte bort 4 millioner industrijobber», sier Yang. Flere studier, blant annet en fra The Brooking Institute gir støtte til dette. Jo flere industrielle roboter det var i et distrikt, jo flere stemte på Trump. Forskerne Daron Acemogly (MIT) og Pascual Reprepo (Boston University) har vist at mellom 2008 og 2016 hentet republikanerne flere stemmer enn demokratene i områder som var hardest rammet av automatisering i industrien.

Han er uhøytidelig, humoristisk og lite «politikeraktig». Han skal for eksempel ha vært den første mannlige presidentkandidaten som stiller til nasjonal TV-debatt uten slips. Og dagen før den første TV-debatten twitret han at han ville «crowdsurfe i sandaler» under debatten. 

På landsmøtet i New Hampshire har han en enkel, men effektiv dialog med tilhørerne. Yang spør, og the Yang-gang svarer: Hånda i været den som har sett butikker måtte stenge her i New Hampshire? 

[De fleste hender i været] 

Hvorfor må disse butikkene legge ned? 

«Amazon!»

Ja, det stemmer. Amazon støvsuger opp 20 milliarder dollar hvert år, og presser 30% av butikker og kjøpesentre til å stenge. 

Og hvor mye betaler Amazon i skatt?

«0» 

Ja, det stemmer. Amazon tar 20 milliarder ut og gir 0 tilbake. 

«Automatisering og avansert kunstig intelligens gjør at vi står foran en av de største omstillingene i landets historie. Vi er midt i det som har fått navnet den fjerde industrielle revolusjon», sier Yang fra talerstolen. Når hørte du sist en politiker nevne den fjerde industrielle revolusjon? 

«I dag!» 

Ja, det var meg, i dag, akkurat nå. Og jeg kan knapt kalles en politiker.

Yang vil gi alle amerikanere en «Tech-check» i posten. Han tror en borgerlønn vil føre til en «trickle up»-effekt: folk får penger som de bruker i sine lokalsamfunn, til å betale for barnepass, og andre tjenester og varer som igjen kan skape ny vekst. 

Yang har minimale sjanser til å vinne. Løsningen hans med en borgerlønn har mange svakheter. Men han treffer en nerve i det amerikanske samfunnet når han snakker om hvordan digitaliseringen påvirker folk flest. Teknologisk utvikling må ses i sammenheng med forholdene i arbeidslivet, med frihetene man har som borgere, og med mangelen på demokratisk kontroll og styring av teknologien og av de store selskapene. Det bringer ikke bare arbeidsfolks interesser tilbake i demokratenes politikk, etter mange år hvor andre spørsmål har fått lov til å dominere. Det vil også kunne avgjøre hvem amerikanerne velger som president i 2020.

Hvorfor diskuteres ikke virkningene av digitaliseringen mer i norsk politikk? Norge er et land med små forskjeller og høy tillit. En høyt utdannet befolkning og penger i fond gjør oss bedre rustet, men ikke immune. Det partiet som på en troverdig måte kan tilby politikk som svarer godt på de teknologiske endringene, vil kunne vinne valg, også i Norge.

Kronikken er skrevet av Hilde Nagell og sto først på trykk i Dagsavisen 20. oktober 2019 


Forrige
Norge trenger friske tanker og ideer
Back To Top