KLIKK HER FOR Å LESE NOTATET OM ALTERNATIVER TIL OSTEHØVELKUTT (ÅPNER EN PDF).
Vi kan de neste tiårene forvente økte utgifter til
helse og omsorg, fordi det blir flere mottakere og økte forventninger til
kvalitet. Mens vi i 1970 hadde fem yrkesaktive per pensjonist, vil vi i 2060
bare ha 2,5. Og selv om oljeinntektene blir viktige i lang tid framover, vil de
avta. Vi trenger å effektivisere offentlig sektor, ikke fordi den nødvendigvis er ineffektiv i dag, men fordi økende press på ressurser vil gjøre det nødvendig å gjøre stadig mer for stadig mindre i årene som kommer.
I fremleggelsen av statsbudsjettet for 2015 introduserte regjeringen en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE). Alle offentlige virksomheter skulle få redusert sine tildelinger med 0,5 prosent hvert år. Målet er at flate og forutsigbare kutt skal sørge for at virksomhetene driver kontinuerlig effektiviseringsarbeid. Hvordan man løser oppgaven delegeres til virksomhetene som faktisk skal gjennomføre effektiviseringen.
Men det er ikke alltid mulig for offentlige tjenester, særlig for arbeidsintensive omsorgstjenester og brukernære tjenester, å gjøre oppgavene sine raskere eller med mindre menneskelige ressurser enn før. Tvert imot vil vi på flere områder, som eldreomsorg, opplæring, kriminalomsorg og arbeidstrening, se en økende etterspørsel etter ansatte i årene som kommer. I tillegg kommer økt kompleksitet og folks stadig høyere forventninger og behov.
I notatet Ostehøvel - ikke så effektiv effektivisering pekte vi i 2017 på tre problemer med ordningen:
Selv om stadig flere erkjenner utfordringene ved ABE, er det ikke til å komme forbi at kostnadsbesparelser vil bli nødvendig, og det er vanskelig å se for seg at reformen avvikles hvis ikke bedre alternativ kommer på bordet. I dette notatet skisserer vi noen mulige alternativ: