|Bilde fra Akademisk råd sin første samling. Fra venstre: Per Karlsson (Agenda), Eirik Holmøyvik, Grete Brochmann, Geir Lippestad, Dag Hessen, Ragnar Torvik, Gaute Torsvik, Cathrine Holst og Hannah Gitmark (Agenda). Foto: Tankesmien Agenda|

- Valgfrihet må ikke bli valgtvang


Agendamorgen 7. oktober tok for seg forskjellen mellom venstre- og høyresidens forståelse av urettferdighet og ulikhet.

I panelet satt Alexander Cappelen, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, Kristin Clemet, leder for Civita, og Marte Gerhardsen, leder for Tankesmien Agenda. Nyhetsredaktør i Nettavisen, Erik Stephansen, ledet debatten.

Undergraver viljen til å eliminere ulikheter

Cappelen, som i 2013 mottok Akademikerprisen for sin forskning på ulikhet og individuelt ansvar, presenterte sin forskning der han gjennom eksperimenter har testet folks rettferdighetsoppfatning. Et av Cappelens poenger var at de fleste av oss aksepterer ulikhet som kommer av ulik innsats, talent eller egne valg. Han understreket imidlertid at vi lett kan overdrive betydningen av valgene for utfallet i en situasjon.
- Dersom man i samfunnet øker valgfriheten rundt ubetydelige valg kan vi risikere å utvikle en tro på at ulikhet i samfunnet i stor grad er et resultat av valg. Da har vi kommet dårlig ut, siden vi undergraver viljen til å eliminere ulikheter, sa han i sin innledning.

Unnskylder folks valg

På spørsmål om høyresiden er for opptatt av frihet for frihetens skyld var Clemet uenig, og understreket at man i frihetsdebatten også må ta hensyn til de omstendighetene som preger folks hverdag, og dermed deres muligheter til å ta egne valg. - Forskjellen mellom venstresiden og høyresiden er at venstresiden driver dette argumentet for langt, sa Clemet. Hun hevdet at venstresiden er mer tilbøyelig til å unnskylde folks valg, og at de dermed ikke betrakter personer som selvstendige, autonome individer som kan ta egne valg. Dette gir større mandat til å gripe inn i folk sin hverdag. For Clemet er utgangspunktet at vi har valgfrihet, og at dersom den skal innskrenkes, må det begrunnes. Kjernen i uenigheten mellom venstre- og høyresiden kan oppsummeres med et enkelt spørsmål, sa Clemet: - Når aksepterer vi valgfrihet som gir resultater som vi også ikke liker?

Valgfrihet som valgtvang

Marte Gerhardsen sa seg enig med Clemet i at valgfrihet er positivt, og at venstresiden skal være forsiktige med å gripe inn for ofte. Hun understreket samtidig behovet for å se begrepet nyansert. Hun mener Høyresiden har en tendens til å blande store og små spørsmål og står for en komfortvalgfrihet som handler om søndagsåpent eller flere tv-kanaler. Venstresida har drevet fram de store frihetsreformene som lånekassa for utdanning, barnehagereform og pappaperm. Hun peker på at begrepet valgfrihet kan skjule en valgtvang. - Hvilke valg er det som faktisk er reelle valg? Hvilke valg er det du ikke har muligheten til å ta på grunn av din økonomi, helse eller bakgrunn, spurte Gerhardsen. For å illustrere viste hun til den store forskjellen i deltakelse på SFO i Oslo. De ti skolene med lavest deltakelse finner vi i Oslo øst, hvor mellom 3-13 prosent av barna går på SFO. Skolene som topper statistikken ligger på Oslo vest, med deltakelse opp mot 97 prosent. Dette skyldes neppe av foreldrene i indre øst ikke ønsker at barna skal delta, men skyldes heller at mange opplever at de ikke har råd til et slikt tilbud. - Som samfunn må vi ta mer ansvar, spesielt for barn, for å sikre at alle har like muligheter. Lederen av Agenda påpekte at valgfrihet kan bli valgtvang, som for den 88 år gamle kvinnen som må forholde seg til en stor perm med ulike tilbud fra ulike leverandører av velferdstjenester, og som ikke skjønner at hun må velge èn leverandør for transport til porten, en annen for faktisk å komme seg helt inn døra. Valgfrihet for mennesker i sårbare situasjoner kan oppleves som valgtvang, og føre til større ansvarsfraskrivelse for kvalitet i offentlige tjenester og tilbud. I stedet for at leverandøren må sikre kvalitet, blir det da opp til brukeren å evaluere dette. - Noen valg begrenses faktisk av kunnskap og penger, og da blir det litt meningsløst å si at man bare kan velge, avsluttet Gerhardsen.

Se hele debatten i reprise her:

Forrige
Norge trenger friske tanker og ideer
Back To Top