Foto: Flickr, CC, Olearys||Foto: Flickr, CC, Joe Penniston

Medaljens forside


Det ensidige fokuset på bilavgiftene bidrar til å spore av en mye viktigere og større debatt. Det grønne skiftet blir ikke bare en pest og en plage. Du har hørt at det kommer til en bedrift nær deg, og det snart. Det vil snu opp ned på ditt nærmiljø, og gjøre et realt innhogg i vår felles lommebok. Til stadighet får vi høre at vi går en usikker fremtid i møte. Usikkerheten er knyttet til fjorårets nyord: «Det grønne skiftet». Eller «grønn omstilling» og «grønt skatteskifte» om du vil. Disse begrepene er blitt politikere, næringsliv og miljøbevegelsens betegnelser på den store oppgaven Norge står overfor i møte med våre klimamål.
Til stadighet får vi høre at vi går en usikker fremtid i møte. Usikkerheten er knyttet til fjorårets nyord: «Det grønne skiftet».
Ved god hjelp av støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti står også «det grønne skiftet» sentralt i årets tøffe budsjettforhandlinger. Spesielt Venstre har satt all sin ære på å sørge for et budsjett som er grønt. Så langt er det bilavgiftene som er stridens kjerne og som har fått mest oppmerksomhet. Ut fra forhandlingene kan det nesten virke som at bilavgiftene er det eneste saliggjørende. At noen øre her og noen øre der skal få på plass det grønne skiftet i Norge. Så enkelt tror verken politikerne eller andre at det er, men bilavgiftene er blitt et viktig symbol på skillet mellom den grå fossil-æraen og den grønne elektriske, bio- eller hydrogenbaserte fremtiden. Men i stedet for å snakke om hva slags samfunn vi vil skape ved å prise fossilt drivstoff høyere, og hvorfor det er så viktig å gjøre det, sporer debatten inn på en blindvei om hvem som skal betale for støttepartienes grønne fest. Det bidrar til å danne et bilde av det grønne skiftet som noe som skal bli ekstremt kostbart, krevende og smertefullt - og som bare angår noen få. Det bildet må nyanseres. For vi må ikke glemme at det grønne skiftet også gir mange muligheter.
Vi må ikke glemme at det grønne skiftet også gir mange muligheter
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) la nylig fram en undersøkelse som viser at én av tre bedrifter allerede har tjent på å gjøre klimatiltak i sin bedrift. Rapporten er basert på intervjuer med 800 norske bedriftsledere. Det lønner seg med andre ord også økonomisk å gjøre bedriften grønnere - og det før det grønne skiftet tilsynelatende har startet. Også arbeidet til Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft, som tidligere i måneden kom med sine anbefalinger til regjeringen, har vist at næringslivet selv ser store muligheter i en verden uten utslipp. Et eksempel er industrien. Bransjeorganisasjonen Norsk Industri har laget et veikart for prosessindustrien i Norge fram mot 2050. Visjonen er «økt verdiskaping med null utslipp», og beregningene i studien viser at industrien i Norge har potensial til å bli karbonnegativ allerede i 2045 - og de tror på at det også vil gi god lønnsomhet. Det er en fantastisk god nyhet for det grønne skiftet! Dette er mulig fordi Norge har uvurderlige konkurransefordeler i en lavutslippsverden. Det er fordeler som tilgang på ren energi gjennom vannkraften, høykompetente arbeidstakere, relevante forsknings- og teknologimiljøer, et solid trepartssamarbeid og god tilgang på både statlig og privat kapital. Derfor må vi ikke henge oss opp i bilavgifter, men løfte blikket og se de enorme muligheter norsk kompetanse, teknologimiljøer og kapital har for å lage de løsningene en lavkarbonverden kommer til å etterspørre. Det vil være ting som superlette materialer, elektrisk godstransport til havs og karbonnegative industriprosesser.
Derfor må vi ikke henge oss opp i bilavgifter, men løfte blikket og se de enorme muligheter norsk kompetanse, teknologimiljøer og kapital har for å lage de løsningene en lavkarbonverden kommer til å etterspørre
For det er ikke bare Norge som skal bli grønt. Parisavtalen - hvor 195 land verden over har skrevet under på at de ved hjelp av nasjonal klimapolitikk skal bidra til at temperaturen på jorda ikke øker mer enn 2 grader, og helst holder seg under 1,5 grad - trådte i kraft 5. november i år. Hvis Norge kan bidra til å finne noen av de løsningene som kan ta over for vårt fossile forbruksmønster i dag, vil det lønne seg ikke bare for verdens klima, men også for et Norge i omstilling som trenger grønne næringer. Norge har mål om å redusere klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Det er det samme målet som den Europeiske Union (EU) har, og Norge skal oppnå sitt mål i samarbeid med nettopp EU. Problemet for Norges er at vi ikke har klart å begrense våre utslipp siden 1990. Det i motsetning til land vi ellers liker å sammenligne oss med, som Tyskland og Sverige. Mens Norge har økt utslippene med 3,9 prosent siden 1990, har Sverige kuttet sine med over 20 prosent i samme periode. Det er liten tvil om at vi har en stor oppgave foran oss for å nå målene. Derfor er det ikke så rart at «det grønne skiftet» er på manges lepper. Men fokuset blir ofte feil. Det virker som regjeringen er mest opptatt av å snakke om medaljens bakside, og glemmer hva den faktisk er verd. Vi trenger å høre mer om hvordan et grønt skifte kan skje og hvilke fordeler det gir oss som samfunn. Å utelukkende snakke om hvor dyrt og krevende det blir er en avsporing av debatten om det grønne skiftet. Vi må også synliggjøre det som lønner seg både for miljø og oss som samfunn.
Det virker som regjeringen er mest opptatt av å snakke om medaljens bakside, og glemmer hva den faktisk er verd
Det betyr ikke at det ikke vil koste mye. At flere jobber i olje- og gassbransjen vil gå tapt. Omstilling - uansett hvilken årsak og til hva - koster. Samtidig må vi ikke glemme hvorfor et grønt skifte er så nødvendig. Prisen vi må betale er for et samfunn med bedre levekår for både mennesker, planter og dyr, bedre luftkvalitet, tryggere matproduksjon, og hvor færre må flykte fra hjemmene sine fordi klimaendringer har gjort dem ulevelige. Hva er egentlig alternativet? Kronikken er skrevet av rådgiver Helga Rognstad  og sto først på trykk i Trønder-Avisa 29. november
Forrige
Norge trenger friske tanker og ideer
Back To Top